Å samle NTNU i ett bycampus vil styrke universitetet og øke byens attraktivitet. Da må vi ta debatten om hva dette innebærer – før utbyggingstomter velges.

Mye er sagt og skrevet om planleggingen av en samlet universitetscampus i Trondheim. Universitetet skal samles i sentrumsbydelen Elgeseter og skal ha urbane kvaliteter. Meningene er mange, og den mest engasjerte diskusjonen i media går på beliggenhet. Hvor skal vi bygge?

LES OGSÅ: Vi kan få både campus og park

Ingenting er avgjort. Alle forslag skal behandles politisk. Vi på NTNU har sendt inn vårt forslag til planprogram til Trondheim kommune for behandling i bygningsrådet 6. mars. Bygningsrådet legger det ut på høring før det skal sluttbehandles i bygningsrådet og bystyret. NTNU inviterer til informasjonsmøter og ønsker å få fram alle relevante perspektiver i høringen – før det skal bearbeides og sluttbehandles. Planprogrammet er utarbeidet i tråd med plan- og bygningsloven og er grunnlag når det etterpå skal utarbeides detaljplaner for enkeltområder.

NTNU har sendt inn et planprogram som holder alle alternativer åpne til etter høringen. Vi ønsker rett og slett å ha en god debatt før det konkluderes. Mange av utbyggingstomtene som er utredet har store utfordringer. Negative konsekvenser må avveies mot hva universitetet og byen kan vinne ved å utvikle og bygge på de ulike tomtene som er vurdert. Siden mai i fjor har fagpersoner hos Koht arkitekter, Trondheim kommune og NTNU jobbet sammen om omfattende analyser og gjennomført flere nabomøter. Vi har sett på hvordan ulike løsninger svarer på kommunens og NTNUs mål for campus, samt hvilke konsekvenser de får.

Les også: Venstre vil bevare Høyskoleparken

I planprogrammet er det skissert tre ulike utviklingsalternativer. Alternativene er en metode for å teste ulike virkninger. Å styrke forbindelsen mellom Gløshaugen og Øya gjennom mer universitetsbebyggelse i nord gir en helt annet virkning enn om det i hovedsak bygges i sør på vestsiden av Elgesetergate. Både i form av konsekvenser, mulighetene for å utvikle universitetet, og mulighetene for å bruke campussamlingen til å utvikle byen.

Utgangspunktet for alternativene var vinnerideen i NTNUs idékonkurranse for campusplan i 2017; «Veien videre». Ideen viste hvordan man kan bygge i Elgeseter bydel, inntil Gløshaugen og samtidig sentrumsnært. Det viste også mulighetene for å videreutvikle Klæbuvegen, som allerede er definert som en fotgjenger- og sykkelgate, til en universitetsgate som bygger opp under Trondheims attraksjonsverdi som by og universitetet som studie- og arbeidssted. Her har kommunen og NTNU felles mål. Så hvordan kan utviklingen av campus bidra til bedre by? Ett av kriteriene for vellykkede sentrumsbydeler er folkeliv. Folk tiltrekker folk, og nye gode universitetsbygg vil gi økt aktivitet. Da må vi spørre oss; hvor skal gjennomstrømmingen av folk være? Hvor skal studie- og arbeidshverdagen være for de mange menneskene tilknyttet campus? Hvordan kan campus strekkes mot byen? Hvor skal knutepunktene med aktivitet være? Hvordan skal vi samle nok mennesker til å virkelig oppnå byliv?

Les også Adresseavisens mening: Campus gir en unik mulighet

Mer aktivitet og utadrettet virksomhet på bakkeplan vil gi mer aktivitet i parker og byrom. Kvaliteten kan økes i parkene. Bruksmulighetene forbedres med økt belysning, bedre overvannshåndtering, bedre universell utforming og bedre tilrettelegging for lek og aktivitet. Dette vil kunne bidra til et triveligere og tryggere miljø for alle.

Bygging nord i området gir best forutsetning om å oppfylle kommunen og NTNUs felles mål om et bycampus hvor universitetet er synlig og inviterende, med gode møtesteder for rekreasjon, byliv, kultur, opplevelser og universitetsvirksomhet. Gjennomføring av Miljøpakkens planer for Elgeseter gate og etablering av knutepunkt for metrobuss vil gi ytterligere muligheter for etablering av handel- og service i bydelen i framtida.

Det gir også gode forutsetninger for det NTNU ønsker å få til: Å samle virksomheten, forsterke forbindelsen Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet, og å styrke aktiviteten i området rundt Studentersamfundet.

LES OGSÅ: NTNU kan gi Elgeseter et kraftig løft

Totalt sett vil det mest krevende alternativet føre til at omtrent fem prosent av grøntarealet rundt Gløshaugen berøres. Det må kompenseres med økt kvalitet eller erstattes. Flere grønne lunger kan anlegges i bydelen og oppe på Gløshaugen, mer folk som har sin daglige studie- og arbeidshverdag i kanten av parken vil føre til økt aktivitet i forbindelse med byggene, og utadrettet virksomhet i bygg som omkranser park vil øke tilgjengeligheten til grøntområdene.

Hvis vi gjør dette riktig, tror vi at både universitetet og byen vil oppnå mer enn vi taper. NTNU ønsker nærmere vurderinger og flere innspill før det konkluderes. Videre undersøkelser av byliv og bykvalitet skal gjøres i høringsperioden.

NTNU har ingen planer om å bygge igjen parken. Det historiske preget til den vernede delen av Høyskoleparken og dagens bruk, som aking og rekreasjon, skal vi ivareta uansett utbyggingsalternativ. Flyttingen av campus betyr nærmere 13.000 flere mennesker med daglig virke i sentrumsbydelen Elgeseter. Flere mennesker legger til rette for mer handel og service, øker grunnlaget for næringsetablering, innovasjon og samarbeid med universitetets partnere. Kommunen har allerede lagt planer for metrobuss og annet, som gjør det enklere for alle å komme seg til området til fots, med sykkel eller med kollektivtransport. I et samlet campus vil så godt som all persontransport kunne skje til fots eller med sykkel. Dette er en stor miljøgevinst og øker muligheten for at Trondheim blir en bærekraftig by. Og NTNUs bycampus vil ikke bidra til økte klimautslipp, – men tvert om.

Vi på NTNU håper alle relevante parter nå melder sitt engasjement. Skal vi sammen gripe muligheten til å bruke campussamlingen til å utvikle byen? Debatten starter nå.

Campussjef Merete Kvidal Foto: Morten Antonsen