Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Disse spørsmålene står sentralt i dokumentar- filmen «Trondheimsreisen», som har norgespremiere på filmfestivalen Kosmorama tirsdag.
«Trondheimsreisen» synliggjør filmens viktige rolle som kulturformidler og viser oss byens utvikling gjennom de siste 100 år.
Trondheim har et levende og ambisiøst filmmiljø i stødig utvikling. Spesielt dokumentarfilmer produsert her, gjør det skarpt nasjonalt og internasjonalt på store og anerkjente filmfestivaler.
Filmene omhandler gjerne internasjonal tematikk, og ofte utspiller hendelsene seg forskjellige steder rundt om i verden. Men det har til nå vært mindre kjent at Trondheim har en betydelig filmarv, som i mange år har stått i fare for å forbli usett.
Det ble i forrige århundre produsert en anselig mengde film i Trondheim som omhandler og viser oss byen. I noen av de tidligste filmklippene kan vi se kroningen av Kong Haakon i 1906, og VM i skøyter på Stadion på Øya i 1911. En film fra en trikketur gjennom byen i 1907/08 fikk i restaurert versjon «nypremiere» under Minimalen Kortfilmfestival i januar.
BILDESERIE: Se bilder fra den gangen hele Trondheim var en trikkeby
I år fyller Trondheim Kino 100 år. Jubilanten har vært en markant og viktig institusjon i bybildet i hele denne perioden. I dag kjenner vi kinoen som et visningssted for film på Nova og på Prinsen, hvor de har holdt til siden Verdensteateret ble opprettet i 1918. Frem til 1975 var Trondheim Kino også et sted for lokal filmproduksjon.
Filmene er blitt tatt vare på takket være iherdige entusiaster. En markant pådriver for dette var Lyder Selvig, kinobestyrer i perioden frem til 1956. Selvig var i tillegg filmskaper, og produserte i løpet av sin periode flere dokumentarfilmer, som omhandlet byens liv. Med titler som «Hvit By», «Vinter i Bymarka» og «Trondheim i sol og sommer».
Kanskje like viktig var det at Selvig fikk kopiert eldre filmer, som allerede den gang var i ferd med å forvitre. Han reddet derfor mye unikt filmmateriale om byen fra å gå tapt. Alle filmene ble etter hvert, sammen med et betydelig antall filmer fra Studentersamfundet, deponert i magasinene ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Les også: - Berører tema som har vært utfordrende for trondhjemmere
Det dreier seg om adskillige timer filmmateriale, fordelt på flere hundre titler. Brorparten har ikke vært sett på svært mange år. Et omfattende arkivarbeid har pågått de siste årene slik at mange av arkivfilmene er blitt registrert, digitalisert og restaurert.
Forfatter og filmskaper Dag Hoels målsetting med arbeidet har vært å lage en ny film om Trondheim, basert på disse arkivfilmene. Sammen med et ungt og byforankret produksjonsteam, er det skapt et moderne blikk på modernitetens inntog i byen. Bildene er gitt liv gjennom restaurering, et omfattende lyddesign og spesialkomponert musikk.
De fleste av arkivfilmene var i utgangspunktet stumme. «Trondheimsreisen» er i tillegg gitt liv ved at privatpersoner har saumfart loft og kjellere på jakt etter gamle Super 8-filmer, som ellers ville stått i fare for å bli glemt eller ødelagt. Dette er unike kilder for å komme nærme dagliglivet i Trondheim, slik vi kan minnes det fra forrige århundre. Eller når vi forestiller oss hvordan gamle dager var.
Opptatt av debatt? Les også: Hva er det med ungdom som velger å stjele en rullestol?
Selv om mye arkivarbeid fremdeles gjenstår, utgjør arkivfilmene allerede en betydelig kulturarv for byen, og gir oss et unikt innblikk i byens og borgernes liv fra 1906 frem til slutten av 1980-tallet. Arkiveringsarbeidet har gjort filmmaterialet tilgjengelig i mye større grad enn tidligere, og det er dermed også lettere forskbart. Denne forskningen er allerede i gang i filmvitenskap ved NTNU, men filmene bør være interessante for en rekke fagmiljøer.
Deler av denne kulturskatten blir nå tilgjengelig for et bredt kinopublikum, når «Trondheimsreisen» får premiere under Kosmorama 6. mars. Festivalen går i år av stabelen på Verdensteateret.
Det folkelige engasjementet rundt Trondheims utvikling er et sentralt element, og filmens rolle som kulturformidler viser med all tydelighet at dette ikke er noe nytt fenomen i byen. De fleste husker nok kampen om motorvei gjennom Bakklandet og trikkedebatten, men arkivfilmene viser flere lignende eksempler.
Mer debatt: Jeg sto og holdt rundt ei jente, da flere menn stilte seg rundt oss og begynte å filme oss
Det bør være liten tvil om at Trondheims befolkning tradisjonelt har vært opptatt av byens identitet og sin egen identitet som trondhjemmere. Disse tradisjonene er da også høyst levende i dagens debatter omkring monsterhaller, universitetscampus og bygging av høyhus i strandkanten.
Først og fremst fremstår filmen, gjennom byspesifikke tema, hendelser og tidsbilder, som en gave til byens innbyggere og andre med interesse for- eller tilknytning til byen. Filmen gir oss minner om barndom og tidligere tider. Små drypp som vi kan kjenne oss igjen i. De er knyttet til personer eller steder vi ser og hører, situasjoner vi har opplevd eller stemninger byen gir.
Filmen er dagens blikk på forrige århundre, og bør derfor også kunne mane til ettertanke. Den sier oss noe om utviklingen av vår- og byens identitet, og hvordan vi ønsker at byen skal være å leve i.
Så kanskje like viktig som «hvem er vi?» og «hvor kommer vi fra?» er spørsmålet om på hvilken måte vi ser oss selv og byen vår. Som det minnes av en midtbyramp i filmen: «På ettermiddagen i Trondhjem, da e det faktisk så stille at det e som om nån har lagt en våt klut over hele byen.»
Gjennom disse arkivfilmene blir vi bevisstgjort at trondhjemmere ønsker en levende by.
Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
