15 bedrifter, 60 ansatte, 4 kvinner. I Trondheims teknologigründermiljø er kvinner sterkt underrepresentert.

Likestillingskampen i Norge er ennå ikke ferdig. Det er fremdeles ulikheter i arbeidslivet, slik SSBs likestillingstall viser. Og i Trondheims teknologigründermiljø er kvinner spesielt underrepresentert.

LES OGSÅ: Gründer på dypt vann

Ifølge tall fra Investinor er det kun 0.99 prosent kvinnelige teknologigründere i Norge, en ubalanse som er tydelig også i flere kontorfellesskap for teknologigründere i Trondheim. I inkubatoren Faktry er kun fire av 60 ansatte kvinner – altså 6,6 prosent. I Work Works kontorfellesskap er det ca. ti prosent kvinner, i NTNU Accels tre inkubatorer er kvinneandelen på omtrent 20 prosent. Men til tross for at tallene er på menns side, er det muligheter for endring. Vi må vise frem kvinner som allerede gjør en god jobb, og lage kvinnelige rollemodeller – skape nye suksesshistorier!

Vi er tre masterstudenter som i emnet humanister i praksis (hip) på NTNU har vært utplassert på Faktry, med R. Kjeldsberg AS som oppdragsgiver. Den 31. januar leverte vi en rapport om kjønn og mangfold i teknologgründermiljøet i Trondheim. Funnene og tiltaksforslag ble presentert under en hip-konferanse på NTNU Dragvoll, og på Trondheims Girl Geek Dinner i februar.

Gjennom språket reproduserer vi stereotypier og forventninger til kvinner og menn. Dette forekommer allerede i barnehagen hvor studier viser at voksne henvender seg ulikt til gutter og jenter. I kronikken «Gutter får mer oppmerksomhet, jenter mer ansvar» i Adressa (01.02.18) leser vi at «små jenter og gutter [tvinges] inn i kjønnsroller lenge før de er født». Dette skriver seg inn i diskursen om sosialt kjønn som et strukturelt samfunnsproblem. Det starter lenge før disse guttene og jentene skal begynne å tenke på «hva de skal bli når de blir store».

LES OGSÅ: Smittsomt gründerskap langs Namsen

Forestillingen om at kvinner og menn er ulike; at jenter er omsorgsfulle og gutter tøffe, starter allerede i barneårene. Et resultat av denne forestillingen er blant annet at det er overtall av menn innen teknologigründervirksomhet, slik investinortallene viser.

«Jeg vil si at man må begynne på barnehage- og familienivå. Det var først da barnet mitt begynte i barnehagen at det startet å si til oss hjemme, «mamma denne er rosa, den er for deg». Vi lærte hen aldri dette, for oss er det ikke noen forskjell mellom farger. Da må vi gjenta – «nei det er ikke sånn», «du kan velge hvilken som helst farge, hvilken som helst studie, du har frihet til å velge. Det er oss voksne som lærer barn at det er en forskjell mellom kvinner og menn. Det er vi som lærer dem det, så vi må begynne der. Familien, skolen, barnehagen.» (sitatet er hentet fra vår Hip-rapport).

I vårt prosjekt fant vi også ut at kvinner i teknologigründing opplever at de må spille en maskulin rolle for å kunne hevde seg i et homogent mannlig fellesskap. Samtidig har verken enkeltindivider eller én sektor alene «skylden» for skjevheten mellom kjønnene. Men økt bevissthet og handling for å utjevne de sosialiserte kjønnsegenskapene kommer alle til gode. Alle kan være med på å motarbeide internaliserte samfunnsnormer som fører til skjevhet og urettferdig behandling. Se bare til høstens revolusjonerende metoo-kampanje.

I et samfunn som fra barnehagealder stiller forventninger til hva som er egnet for kvinner eller menn, havner kvinner som marginalisert i teknologisektoren i en «kjønnsrolle-skvis». Informantene i vårt prosjekt forteller på den ene siden at de ikke ønsker plasseres i båsen «kvinnelig gründer» – et typisk narrativ i tech-blogger, men vil behandles på lik linje som sine mannlige kolleger. Når informantene på den andre siden forteller at de må innta en mer maskulin rolle for å aksepteres i en forhandlingsarena, vitner det om urimelig kjønnede krav til kvinner i teknologibransjen. Enten «kjønnes» kvinnelige gründere som nettopp kvinnelig gründer, eller må spille en av gutta for å aksepteres. Det er på tide å bevisstgjøre og omforhandle forventningene til kjønnsegenskaper i miljøet. Code of conduct-regler for møter og generelt språklig bevissthet er gode redskaper i denne sammenheng.

LES OGSÅ: Metoo i Sør-Korea: Toppolitiker legger seg flat etter voldtektsanklager fra sekretær

Hvorfor er så fokuset på kjønnsbalanse i en gitt arbeidssektor så viktig? I McKinsey rapporten Diversity Matters fra 2015, vises det at bedrifter med mangfoldig arbeidsstab får igjen i form av økt innovasjon, kreativitet og økonomisk avkastning. I mindre skala vil et mangfoldig arbeidsmiljø øke trivselen og sosialt samhold. Mangfoldig rekruttering gjelder naturligvis ikke bare for kjønn. Vår rapport har og undersøkt etnisitet/internasjonale ansatte, som og er underrepresentert i det lokale teknologimiljøet. Starter vi med å være bevisst på strukturene som fører til kjønnsubalanse, vil terskelen for inkludering av andre mangfoldsperspektiver også være lavere.

Miljøet i Trondheim gjør mye positivt for å fremme kvinnelige teknologigründere, blant annet arrangeres lokalversjonen av Girl Geek Dinner i byen. Arrangementet på Faktryi februar ble fullbooket allerede etter en time, og illustrerer behovet for slike initiativer. Der presenterte vi noen av våre tiltaksforslag, som vi håper teknologigründermiljøet tar med seg videre:

-Vær bevisst på manglende likestilling, vis handlekraft: Bruk tydelige ord for å beskrive problemene, sett konkrete mål.

-Kodekurs for kidsa, arrangert av kvinner: så barn av begge kjønn lærer at jenter kan teknologi.

-Skap nye suksesshistorier: fortell om flere forskjellige måter å lykkes på, fremhev kvinnelige forbilder.