Kronikk

Når juss blir absurd

En ung kvinne ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren i hennes navn. Avgjørelsen er juss på sitt mest absurde.

Dømt: Moren svindlet datteren, og datteren ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren. Mens det skåles i sjampanje i Bank Norwegians kontorer, sitter det enkeltmennesker i Norge med hundretusener i tyngende forbruksgjeld de ikke har tatt opp selv, skriver innsenderen.  Foto: Marthe Hårstad

Saken oppdateres.

En dom i Sør-Trøndelag tingrett i forrige uke viser hvorfor bankkunder trenger et sterkere rettsvern.

Tirsdag 27. februar skrev Adresseavisen om en avgjørelse fra Trondheim tingrett, hvor en ung kvinne ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren i hennes navn, med renter og saksomkostninger. Långiver var Bank Norwegian, som i 2018 leverte sitt beste regnskap noensinne, og lover rekordutbetaling til sine aksjonærer.

Avgjørelsen er juss på sitt mest absurde. Selv om kvinnens mor erkjenner å ha svindlet sin datter ble altså datteren kjent rettslig forpliktet til å bære gjelden med renter og saksomkostninger. Den unge kvinnen, nå 22 år gammel, hadde gitt sin egen mor tilgang til sin Bank-ID da hun var 16. Sør-Trøndelag tingrett mente at hun senere burde skiftet passordet til sin Bank-ID for å beskytte seg mot svindelforsøk fra sin egen mor. Stort mer virkelighetsfjern juss er det ikke mulig å drømme opp. Men sannheten er at spørsmålet egentlig aldri burde kommet på spissen. Simpel uaktsomhet – et øyeblikks uvørenhet – burde ikke lede til erstatningsansvar i denne størrelsesorden for vanlige folk. Jussbuss mottar en rekke henvendelser om dette hvert eneste år, og vi anser den gjeldende risikofordelingen mellom bank og kunde som svært urettferdig. Historiene er ofte forferdelige, og det er som regel samfunnets svakeste som rammes.

LES OGSÅ: Norge og EU skal samarbeide mot momssvindel

Dette har Justisdepartementet endelig innsett, og det foreligger for øyeblikket et forslag til en ny finansavtalelov, som vil endre denne uholdbare rettssituasjonen. Finansbransjen har forutsigbart nok reagert med høye smerteskrik, men dette er en lovendring som må gjennomføres.

Slik regelverket er i dag er bankkunders ansvar ved kredittkortsvindel og ved uautorisert låneopptak eller andre disposisjoner svært forskjellig. Kundens ansvar ved grov uaktsomhet som leder til misbruk av kundens Bank-ID til å overføre penger fra kundens fleksilånskonto eller økning og deretter overføring av penger fra en kredittkortkonto, er begrenset til 12 000 kroner.

Samtidig vil man som kunde kunne være fullt ut erstatningsansvarlig overfor en kredittyter dersom Bank-ID-brikken misbrukes til å ta opp et nytt forbrukslån med direkte overføring til misbrukerens konto. Kunden blir da ansvarlig for hele lånebeløpet allerede som følge av simpel uaktsomhet.

Dette betyr, grovt sagt, at dersom noen anvender bank-IDen din til å øke kredittrammen på Master Cardet ditt, og så bruker kortet, er du kun ansvarlig for opp til kr. 12 000. Dersom noen anvender bank-IDen din til å ta opp forbrukslån i ditt navn vil du imidlertid kunne være ansvarlig for hele summen.

LES OGSÅ: 83 personer anmeldt for trygdesvindel i Trøndelag

Denne rettssituasjonen – som oppsto ved en ren tilfeldighet - innebærer at det er tilnærmet risikofritt for norske finansinstitusjoner å låne ut penger til svindlere. Der det foreligger en svindel, vil noen måtte bære tapet – enten kunden eller finansinstitusjonen. Etter dagens lovgivning er det kunden som bærer tapet fullt ut på sine skuldre. Mens det skåles i sjampanje i Bank Norwegians kontorer, sitter det enkeltmennesker i Norge med hundretusener i tyngende forbruksgjeld de ikke har tatt opp selv.

Lovavdelingen skriver nøkternt om situasjonen at

«Foretaket har … mulighet for å pulverisere kostnadene. Det har også større muligheter enn den enkelte kunde til å iverksette tiltak for å unngå tredjepersoners misbruk av sertifikater ved elektronisk kommunikasjon. Det har også betydning for vurderingen at kundene i praksis er avhengig av å benytte seg av elektronisk signatur for å få tilgang til finansielle tjenester som ofte er helt nødvendige. Banker og andre finansforetak har få fysiske betjente utsalgssteder, og disse har korte åpningstider.»

Fra januar i år ble Nav i de to tidligere fylkene slått sammen, og ledes nå fra kontoret på Steinkjer.

LES OGSÅ: Hentet inn 4,8 millioner kroner i unndratt inntekt

Finansforetak omsetter for milliarder av kroner hvert år, og å slå fast at de kan «pulverisere» sitt tap er mildt sagt et understatement. Videre er det av sentral betydning at et lovverk som skyver risiko for lånsvindel over på finansforetakene vil føre til at disse tar problemstillingen på alvor, og innfører adekvate sikkerhetstiltak.

Det er direkte uholdbart at norske finansinstitusjoner ikke hefter en krone for tap som oppstår ved at deres kunder blir svindlet. Banker er til for å tjene sine kunder, ikke for å sko seg på deres misære. Hvor forbrukslånsbanker slår seg på brystet og postulerer en viktig rolle i dagens finansmarked, er det påfallende hvor lite ansvar de er villig til å bære når det kommer til å dele tap de er delaktige i at har oppstått.

Avgjørelsen fra Trondheim tingrett er anket til Frostating lagmannsrett. Kanskje vil lagmannsretten legge til grunn en mildere aktsomhetsnorm, kanskje ikke. Dersom retten ikke anlegger en mildere vurdering vil en datter skylde Bank Norwegian over 100 000 kroner for et lån banken vet moren tok opp i hennes navn.

En slik rettstilstand burde av åpenbare grunner ikke videreføres.

10 tips mot svindel
  • 1. Innfør rutiner i bedriften om at én person håndterer denne type henvendelser. Dermed kan dere enklere sørge for at vedkommende aktivt er ute etter å oppdage svindelen, og at hun/han er oppdatert på nye svindelmetoder.
  • 2. Godta ikke et tilbud på telefon. Dersom du er interessert, be alltid om å få tilbudet tilsendt i posten eller på epost. Vær likevel obs på at useriøse bedrifter av og til sender ordrebekreftelser eller faktura i stedet for tilbud. Virke tilbyr juridisk bistand og rådgivning for sine medlemmer i slike tilfeller.
  • 3. Dersom det ikke er mulig å få et skriftlig tilbud, be om å få betekningstid. Hvis selgerne fortsatt presser på for å få deg til å godta tilbudet umiddelbart, bør kanskje varsellampene starte å blinke.
  • 4. Les tilbudet grundig – særlig avtalens varighet, bindingstid, fornyelse og pris. Ofte gir de useriøse en kort prøvetid med redusert pris, deretter en automatisk fornyelse opptil 36 måneder med en langt høyere månedspris.
  • 5. Bekreft ikke opplysninger eller avtaler pr. sms eller over internett før du er helt sikker på innholdet. Et vanlig triks er å sende ut eposter og sms-er der vilkår og pris er gjemt godt ned i lange tekster.
  • 6. Ikke forny en eksisterende avtale, uten å være sikker på at bedriften faktisk har denne avtalen. Mange selskaper opererer med gratisoppføringer, som de senere ber om fornyelse av til uakseptable priser. Den ansatte blir lurt til å tro at avtalen er en fornyelse av en tidligere betalbar tjeneste som bedriften selv har inngått.
  • 7. Hvis du ikke er fornøyd eller mener deg lurt så protester skriftlig umiddelbart. Virkes medlemmer oppfordres til å kontakte vår forretningsjuridiske avdeling, for bistand og rådgivning. Vi kan også bistå i en eventuell rettsak eller i forliksrådet.
  • 8. Mange avtaler har automatisk fornyelse så si opp avtalen skriftlig. Ved et prøveabonnement, kan det være lurt å si opp avtalen etter en kort periode, slik at den ikke automatisk fornyes uten at selgeren tar kontakt igjen.
  • 9. Ikke betal et krav for å slippe unna et problem. Enkelte useriøse selskaper prøver å få deg til å betale en del av beløpet, for eksempel 50 %. Ikke inngår slike avtaler – de er med på å videreføre livsgrunnlaget til disse selskapene.
  • 10. Hvis du bestrider et krav, kan det ikke sendes til inkasso. Ikke la deg skremme av slike trusler. Hvis du mener du har blitt lurt, stå på kravene. Er du Virke-medlem, ta kontakt med sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke, eller send en forespørsel til www.varslingslisten.no. Varslingslisten er et fellesprosjekt mellom flere parter i næringslivet, som skal veilede bedrifter i møte med villedende markedsføring og svindel.
  • Kilde: Virke
Petter Omland, Husleie- og gjeldsgruppa i Jussbuss 

Petter Omland, Husleie- og gjeldsgruppa i Jussbuss 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå