Kronikk

Når skaperverket trues

Klimaendringene ligger ikke foran oss. De skjer akkurat nå, og de rammer millioner av mennesker. Vi har alle et ansvar for hvordan vi overlater skaperverket til generasjonene etter oss.

Vannkrise: Storbyen Cape Town i Sør-Afrika står i fare for å bli den første millionbyen som går tom for vann. Vannkrisen er skapt av langvarig tørke, skriver biskopene.  Foto: MIKE HUTCHINGS, Reuters

Saken oppdateres.

Denne vinteren har vært flott og kald. Snøen har lavet ned, og yre skiløpere og frydefulle unger har fått utløp for innestengt vinterglede etter noen sesonger med slaps og sludd. I mark og fjell har liten og stor fått nyte skaperverket i sin aller vakreste vinterprakt. Klimaendringer, sa du? Det er vel ikke noe å snakke om nå?

LES OGSÅ: Når ungdom engasjerer seg

Vi glemmer fort. Det er ikke mer enn bare noen få måneder siden voldsomme orkaner rammet USA, skogbranner herjet i Australia som følge av tørke, og hetebølger tok liv i Sør-Europa. Sørøst-Asia opplevde en flom som rammet 40 millioner mennesker, og den vedvarende tørken i Øst-Afrika har skapt den verste humanitære katastrofen i FNs historie. I skrivende stund står storbyen Cape Town i Sør-Afrika i fare for å bli den første millionbyen som går tom for vann. Vannkrisen er skapt av langvarig tørke.

Klimaendringene skjer nå, og de rammer hardt. Mens verdens ledere diskuterer klimaløsninger, kjemper millioner av mennesker i fattige land den daglige kampen for å tilpasse seg et klima som blir villere, varmere og våtere.

LES OGSÅ: Hjelp fra uventet hold

Skaperverket knytter mennesker og natur sammen. Det er et skjørt samspill, og vi mennesker har et spesielt ansvar for å opprettholde balansen i dette samspillet. Nå ser vi at skaperverket er i ubalanse. Menneskeskapte klimaendringer truer sikkerheten og livsgrunnlaget til millioner av mennesker.

Klimakrisen forverrer noen av våre største globale problemer. Fattigdom, sult, ufrivillig migrasjon, krig og konflikter blir alle forsterket av et uforutsigbart klima. Det er de fattigste og mest sårbare som rammes hardest. De som har minst motstandskraft, er de som taper først når klimakrisen rammer.

LES OGSÅ: Mali kom hjem og var oppløst i tårer etter billettkontrollen

Vi er nå langt inne i fastetiden, en tid hvor vi utfordres til å reflektere over oss selv, våre valg og over den verden vi lever i. Fasten handler om valg, om å gi avkall på noe for å gi plass til noe annet. Slik gir også fastetiden mulighet for forandring, og dermed også håp. Det ligger mye inspirasjon i profeten Jesajas ord om fasten: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne» (Jes 58,5–7). Jesaja snakker om en utadvendt, aktiv faste. Slik blir også fasten en tid for å kjempe for rettferdighet og for å ta vare på vår neste.

I møte med klimautfordringene er det lett å føle seg maktesløs. Den enkeltes innsats kan føles fånyttes i det store bildet, men sammen kan vi faktisk gjøre en forskjell. Et viktig steg mot forandring er å bygge opp under de sterke kreftene i sivilsamfunnet som jobber for en rettferdig verden. Kirken har i en årrekke vært en tydelig stemme i klimakampen både her hjemme og internasjonalt. Gjennom kirkens egen hjelpeorganisasjon, Kirkens Nødhjelp, står vi side om side med våre brødre og søstre i fattige land som trues av klimaendringene.

LES OGSÅ: Regjeringen svikter de yngste

Vi har alle et ansvar for å forvalte jordens ressurser på vegne av generasjonene som kommer og vår felles framtid. På samme måte som Jesaja ber oss om å ikke snu ryggen til våre egne, kan vi ikke snu ryggen til når det sårbare skaperverket trues. Denne trusselen gjør at vi alle må reise oss og kreve handling fra de med makt og mulighet til å stanse klimaendringene. I Kirkens Nødhjelps fasteaksjon har vi alle en mulighet til nettopp det. Da kan vi både bruke stemmen vår til å si fra til våre politikere om at Norge må ta større ansvar for utslippskutt, og vi kan støtte Kirkens Nødhjelps arbeid når bøssebærerne banker på hos oss 18.-20 mars. For 200 kr kan du gi et menneske varig tilgang på rent vann. Kirkens Nødhjelp leverer vann, toaletter, hygieneartikler og tømmer søppel i flyktningleirer. Det er arbeid som organisasjonen kan gjøre på grunn av støtten fra norske givere. De innsamlede midlene i årets fasteaksjon går til alt av Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.

Klimaendringene handler om så mye mer enn milde vintre. Det handler om mennesker som mister livsgrunnlaget sitt, om naturmangfold som forsvinner og om en stadig mer uforutsigbar hverdag for altfor mange mennesker. Skaperverket er gitt oss til låns. Dette ansvaret har vi ikke tatt nok på alvor. Det er opp til oss hvordan vi overlater skaperverket til våre barn og barnebarn.

Herborg Finnset, biskop i Nidaros Bispedømme 

Herborg Finnset, biskop i Nidaros Bispedømme 

Helga Haugland Byfuglien, biskop  

Helga Haugland Byfuglien, biskop  

På forsiden nå