Kronikk

Vi vil ha Møller barnehage slik den er

Vi fikk for kort tid siden vite at det legges inn forslag om at våre barn blir en del av en større barnehage med 170 barn. Det var vårt sistevalg.

Kamp for Møller barnehage: «Fakta er at vi fikk beskjed om at vi kunne medvirke. Men hvordan medvirke når alle kort synes å være lagt?» skriver Brita Fladvad Nielsen, som her er sammen med datteren Aurora . 

Saken oppdateres.

Vi sitter rundt frokostbordet i dag, i vårt lille hus på Sveberg. Små samtaler, hvor tre barn er inkludert. En to og et halvt-åring som fornøyd kan henge en ny dorull på hengeren på badet når jeg ber henne om det. «Jeg hjelper mamma-vær så god, så flink jeg var!» sier hun. Med fingrene. En jente som «vil ha vitaminbjørn», vil «pusse tennene mens hun ser pusse tennene – sangen».

Ei jente som før hun begynte i Møller barnehage bare hadde noen få ord å kommunisere med. Nå har tilgangen på tegnspråk forandret hennes liv, søstrenes liv og våre liv. Tryggheten og beherskelsen og selvtilliten som kommer med tilhørigheten. Det finnes ikke ord som kan beskrive dette.

Vi ropte og gikk i tog i det som føltes som en akutt situasjon for oss foreldre. Mange har skrevet innlegg. Men sannheten er at vi føler at alle kortene er lagt og at det vi ville – stoppe nedleggelsen av Møller barnehage – det toget var allerede gått. Det ble bestemt for lenge siden, uten at vi det gjaldt, ansatte eller foreldre og barn, visste om det.

Les også: Språk er livet


Fakta er at jeg ble oppringt fra Kunnskapsdepartementet i februar. De lurte på hvorfor jeg skrev i Adresseavisen at vi foreldre ikke er fornøyde. De hadde fått vite ifra Statped at det er vi. Norges land tror at vi er fornøyde. Vi prøvde å si til staten at vi vil ha A.C. Møller barnehage slik den er! Det er en grunn til at folk flytter land og strand ifra for å redde barnas språk nettopp på Saupstad. Vi kunne ikke påvirke – annet enn å utsette fristen og hindre at barna ble spredt. Møller, Trondheims juvel, ble fortsatt nedlagt.

Fakta er at de ansatte får oppsigelsesbrev den 1. juli. De ansatte, med sin kompetanse til sammen, ER A.C. Møller. Hva blir den nye kompetansen? Det vet vi ikke. Det finnes enda ingen avtale mellom kommune og stat om støtte til kompetanseovergangen. Verken finansielt eller praktisk. Sitter kommunen med skjegget i postkassen? Burde de ha bedt om midler for å overta ansvaret? Det koster penger å drive spesialbarnehage.

Fakta er at vi fikk beskjed om at det ble god medvirkning. Vi fikk, for noen uker siden, et spørreskjema der vi kunne svare ja eller nei på om det skal være fleksible eller faste vegger.

Opptatt av debatt? Les også: Når publikum må bruke propper i ørene, så ødelegger det konsertopplevelsen


Mange svarte i kommentarfeltene hva de mente, men for få dager siden fikk vi vite at disse kommentarene er for tunge å formidle når saken skal opp i bystyret. Vi fikk nylig vite på brukerrådsmøte at sentrale fagpersoner har unnlatt å svare på undersøkelsen, fordi den ikke er tilstrekkelig for å si noe om hva som er forsvarlig å bygge.

Fakta er at vi fikk beskjed om at våre innspill skulle bety noe. Vi fikk for kort tid siden vite at det legges inn forslag om at våre barn blir en del av en større barnehage med 170 barn. Det var vårt sistevalg. Vi ønsker oss små, trygge forhold.

Fakta er at A.C. Møller, hvor barna våre kan være i sitt sted, perfekt tilrettelagt for at de i sine tidlige barneår skal få utvikle seg kognitivt og psykososialt, med nok KOMPETENT voksentetthet. Det er derfor vi er mange som har bedt om at dere ikke kaster denne juvelen på sjøen. Det går fort å ødelegge Norges beste kompetansemiljø for å drive en slik barnehage. At kommunen ser for seg å spare penger på løsningen, er et ytterst dårlig utgangspunkt.

Fakta er, som mange fagpersoner nå har påpekt: Våre barn i sine første leveår, kan ikke integreres. Det er ikke et faglig begrunnet mål. Disse barna, som ofte har kommet seint i gang med språket, må skjermes og få tilgang på et trygt språkmiljø. Den nye barnehagen må behandles som et selvstendig språkmiljø. De trenger også mer plass enn andre barn .

Mer debatt: Unge mellom ni og 16 år bruker 40-45 timer i uka foran en skjerm og lider under mangel på natur


Det vi frykter er en stor basebarnehage – hvor vi ser vi for oss at tegnspråket kommer til å bli markedsført som et tilbud til andre barn, og at ressurser blir plukket fra det fullstendige språkmiljøet som våre barn har som en nødvendighet – dette er ingen lek!

Fakta er at vi fikk beskjed om at vi kunne medvirke. Men hvordan medvirke når alle kort synes å være lagt?

Det som vi helst vil påvirke, kan ikke stoppes, blir vi fortalt. Mange foreldre klarer ikke henge med i den politiske prosessen og det som blir vedtatt, og når. I etterkant blir de fortalt at dette er jo bestemt, for seint å påvirke nå! Prosessen begynte lenge før vi kunne påvirke. Statped og kommune skylder på hverandre – hva hjelper det oss?

Fakta er at flere foreldre nå trekker ut barna fra dette tilbudet på grunn av prosessen og sjokket ifra i fjor.

Når skal dere høre på oss, stat og kommune?


Hør våre kommentatorer snakke om Sylvi Listhaug, mistillitsforslag og beklagelser

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå