Tradisjonsrike, seriøse trønderske bedrifter har allerede gått under i konkurranse med de useriøse.
For de fleste er arbeidslivet trygt og forutsigbart. Samtidig ser vi at ikke alle bransjer har en utvikling slik vi ønsker. Både i by og bygd har useriøse bedrifter fått stadig større fotfeste. Aktører som målrettet driver med både arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
Det hele startet etter Schengen-avtalen åpnet grensene mot Europa. Bygg og anlegg, renhold og transportbransjen har opplevd dette over flere år. Nå ser vi at nye bransjer er berørt, også innenfor offentlig sektor.
Det er ofte organisert kriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser, trygde- og identitetssvindel og narkotikaomsetning. Det kan virke som om at arbeidsmarkedet er godt egnet til å skjule og renvaske andre former for kriminalitet. Aktørene preges av en lav risiko for å bli tatt, og lave strafferammer dersom man blir tatt.
Les også: Skatteetaten får ikke lov til å avsløre unnasluntrere
Dette er hverdagen for deler av det trønderske arbeidslivet. Useriøse aktører som sparker beina under seriøse bedrifter, som gir en konkurransevridning der det i ytterste konsekvens ikke lønner seg å følge norske lover og regler. Tradisjonsrike, seriøse trønderske bedrifter har allerede gått under i konkurranse med de useriøse.
På enkelte arbeidsplasser er innleie av arbeidskraft vanligere enn faste ansatte, og de useriøse gjemmer seg og omgår kravene til tariffavtale og likebehandling.
Andre steder er det uverdige lønns- og arbeidsvilkår og boforhold som ikke tåler dagens lys. Mennesker blir utnyttet på det groveste.
Det er også et problem at arbeidslivskriminalitet underslår inntekter til fellesskapet som skulle ha vært brukt til å bygge veier, drifte skoler og sykehjem. Anslag sier at det omsettes for 350 milliarder kroner svart hvert år.
Les også: Ungdom skal dra byggebransjen i riktig retning
Trøndelag er ikke noe unntak. Det vil også her i fylket kreve en langt større innsats fra flere offentlige myndigheter. De samordner seg med nødvendige ressurser og sanksjonsmidler for å få bukt med useriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet.
Mange kommuner har tatt sitt samfunnsansvar med å stille seriøsitetskrav når de skal gjøre sine anskaffelser. Sist ut var fylkeskommunen, som vedtok i sin anskaffelsesstrategi at det bl.a. skal etableres rutiner for at leverandører skal bruke lærlinger, ansatte skal i all hovedsak være fast ansatt hos leverandøren, minst femti prosent skal være faglært ved oppdrag innen bygg, anlegg og andre risikoutsatte områder. Det kravet som har fått mest oppmerksomhet er at norsk skal være arbeidsspråk i kontrakter med Trøndelag fylkeskommune.
For LO handler språkkravet om at mangel på kommunikasjon på arbeidsplassen på grunn av språkbarriere utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Vi vet at utenlandske arbeidstakere er overrepresentert når det gjelder arbeidsulykker i Norge. I tillegg viser internasjonale studier at arbeidsinnvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere. Studien trekker fram at språkproblemer medfører dårlig sikkerhetskommunikasjon, samt dårligere sikkerhetsopplæring.
Opptatt av debatt? Les også: Som mamma har jeg rett til å kreve at skolen innhenter tillatelse for å gi datteren min lekser
Det har i ettertid blitt advart om at norskkravet kan stride mot EØS-prinsipper om fri konkurranse. Jeg kan ikke fatte og begripe at det er riktig når både Paris og andre regioner allerede har lignende vedtak. På franske offentlige byggeplasser er det krav om at fransk språk skal være gjeldende. Det er ingen grunn for at Norge og Trøndelag skal tolke EU-regler på en strengere måte enn andre.
EØS-avtalen har et handlingsrom som må benyttes for å bekjempe useriøsitet. Vi kan ikke akseptere noen form for myndighetsoverføring eller suverenitetsavståelse som er med på å svekke arbeidslivet. Å stille tøffe krav er å ta samfunnsansvar og bør være en selvfølgelighet hos alle offentlige innkjøpere. Det er bra for trøndersk arbeids- og næringsliv at fylkeskommunens politikere viser vei.
Et velorganisert arbeidsliv gir et mer ryddig og seriøst arbeidsliv og skaper færre arbeidskonflikter.
I Trøndelag er store deler av arbeidslivet organisert, og det er et godt samarbeid mellom partene.
Mer debatt: For noen kan jo dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk
I Trondheim har NHO og LO et samarbeidsprosjekt som dekker nær 1.000 arbeidstakere innen byggenæringen for å bidra til å fremme de seriøse gjennom metodikken medarbeiderdrevet innovasjon.
Det handler om økt lønnsomhet gjennom å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledere.
Vårt mål er at erfaringene fra prosjektet skal komme trøndersk arbeidsliv til gode, slik at andre bedrifter skal kunne utnytte partsbasert utviklingsarbeid som konkurransefortrinn.
Målet må være å bli den ledende region i kampen mot arbeidskriminalitet og sosial dumping.
Med politikere og myndigheter på laget kan vi fortsette det gode arbeidet med å fremme et godt, trygt og anstendig arbeidsliv i Trøndelag.
Hør våre kommentatorer og gjest Ingrid Skjøtskift snakke om ordførerkandidaturet, Høyre-landsmøtet, Trøndelag Ap og D.D.E.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
