Debatt

Kraftutbygging i Neadalføret

Det er ingen kraftkrise. Norge hadde et overskudd på kraftbalansen med utlandet på 15,3 TWh i 2017. Derfor – la Garbergelva leve.

Nok er nok: Garbergelva er nå den eneste elva i Neadalføret av en viss størrelse som ikke er berørt av vasskraftutbygging, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Ingebrigt Garberg

Saken oppdateres.

Neadalføret er et av de mest utbygde dalfører når det gjelder vasskraft i Norge. Nesten kvar eneste høydemeter frå Sylsjøen på svensk side og ned til Nedre Leirfoss er utnytta til kraftproduksjon. Utbygginga har gått over en lang periode, en tidsepoke på over hundre år. Den første kraftstasjonen som vart satt i drift i vassdraget var Øvre Leirfoss i 1901. Den aller første starten på kraftutbygging i Selbu skjedde ved at Trondhjems Kommune ved kongelig resolusjon av 6. juni 1919 fikk konsesjon på regulering av Selbusjøen og fire andre sjøer. «Mykjy vatn er rent i havet og mykjy har skjedd i dalføret sida den gongen.»

LES OGSÅ: Slutter vi oss til Acer, gir vi fra oss råderetten

Det har endt opp med 15 kraftstasjoner i TEVs regi, i tillegg har man Selbu Energiverk sine tre kraftverk, og noen småkraftverk som også er viktige bidragsytere til strømforsyninga. Dersom Stokkfjellet Vindkraftverk blir realisert vil dette bidra med nye 200 GWh. Totalt har Nea/Nidelvassdraget en middelproduksjon på 2,6 TWh. Stort sett har både kommunene Selbu og Tydal og folk flest vært positive til utbyggingene, tross de til dels betydelige skadevirkningene som utbygginga har ført med seg. En kan kort nevne de mange ras som har vært rundt Selbusjøen, samt manøvreringa av sjøen, som har vært en svært langvarig og traurig affere. Ellers har isgang og frostrøyk vært svært ille langs Nea. Etter at elva vart lagt i tunnel på nesten hele strekninga er disse problemene eliminert.

LES OGSÅ: Norsk vannkraft kan utnyttes bedre

Vi er nå kommet til et punkt der nok er nok. Statkraft har søkt om konsesjon på utbygging av de nedre deler av Garbergelva. I 1986 søkte Trondheim e-verk om konsesjon på utbygging av hele vassdraget, i alt fem alternativer. Dette innebar neddemming av Stråsjøen, Prest-øyene og Kvennfelvatna. Konsesjonen vart avslått av fylkesmannen. Min påstand er at det er ingen av dem som bruker dette fantastiske området nå i påska som sørger over dette. Det er stadig flere som bruker området til rekreasjon. Kanskje er det Jens Kvernmo-effekten som slår inn. I framtida blir det stadig flere som søker ut i naturen for å oppleve stillhet og ensomhet, framfor skiheiser og after ski på kveldstid. Prestfossen er Selbus største fossefall, og den er absolutt verneverdig. Garbergelva er nå den eneste elva i dalføret av en viss størrelse som ikke er berørt av vasskraftutbygging. Både fylkesmannen og fylkeslandbrukstyret har gått imot utbygging.

Det er Statkraft som er utbygger, og den største grunneieren er Opplysningsvesenets fond. Begge er utenbygds foretak. Verdiskapinga og inntektene havner utenfor Selbu. Det kan og nevnes at europeiske investorer står i kø for å investere i norske vindkraftverk, og i horisonten ligger Acer som en mørk, truende sky. Dersom Norge slutter seg til denne kan det bety begynnelsen på slutten for sjølråderetten vår.

LES OGSÅ: Strøm med tilbehør

Utbygging av Garbergelva vil føre til åpen elv vinterstid. Landskapet er forma slik at det danner ei innestengt gryte ved utløpet i Selbusjøen, og det vil legge seg frostrøyk over store deler av grenda. I stille vær kan det ta lang tid før den løser seg opp. Innbygda er et utviklingsområde når det gjelder boligbygging og næringsvirksomhet. Ved utløpet av Garbergelva finner en Selbu Camping, B. Langseth Arena, der en av Midt-Norges beste klatrevegger er under montering, trimstudio, og en fantastisk opplevelsespark er like om hjørnet. Dette vil i framtida tiltrekke seg mange utabygdsboende brukere av området. Det vi minst av alt trenger nå, er ei åpen elv på vinteren, der vi risikerer et tungt teppe av frostrøyk hengende over bygda vår.

LES OGSÅ: Destruktiv graving i fortiden

Det er ingen kraftkrise i den nærmeste framtid. Norge hadde et overskudd på kraftbalansen med utlandet på 15,3 TWh i 2017, i tillegg var strømforbruket her i landet rekordhøyt dette året. Mesteparten av energien vi forbruker her i landet er fornybar vasskraft. Hvor skal vi hente energien fra når oljen tar slutt. Dette spørsmålet har blitt stilt mange ganger opp gjennom åra. Der er inga energikrise i verden i overskuelig framtid, og fasiten er: Sol og vind. Bølge- og vindkraftverk til havs blir vår viktigste energibærer i framtida, og teknologien er like rundt hjørnet. Sytti prosent av jordas overflate er hav.

Det er mye å hente på energisparing, både i næringslivet og i private husholdninger. En ting forbauser meg stort. Alt varmvannet frå dusjer og oppvaskmaskiner som vi daglig pøser rett i kloakken, – hvorfor kan vi ikke nyttiggjøre oss dette i boligoppvarminga? Enormt mye energi går til spille. Teknologien skulle være enkel, og den må være oppfunnet for lengst. Framfor å bygge ned de aller siste av våre vassdrag bør vi oppgradere de eksisterende kraftverk til maksimal ytelse. Det bør også åpnes for bygging av bekk og småkraftverk der det ligger til rette for det. Disse kan bygges slik at de gir små synlige inngrep i naturen. Et nytt kraftverk i nedre deler av Garbergelva vil sannsynligvis ikke generere en eneste ny arbeidsplass i Selbu.

Selbu kommune har lagt fram et rekordoverskudd for året 2017, samtidig har kommunestyret vedtatt tidenes investeringer i helse og skole. Både ordfører og rådmann har bedyra at dette ikke skal gå utover tjenestetilbudet i kommunen. Man formoder da at kommuneøkonomien er på stell.

Derfor, – la Garbergelva leve. Selbu har råd til dette.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå