Debatt

Kraftutbygging i Neadalføret

Det er ingen kraftkrise. Norge hadde et overskudd på kraftbalansen med utlandet på 15,3 TWh i 2017. Derfor – la Garbergelva leve.

Nok er nok: Garbergelva er nå den eneste elva i Neadalføret av en viss størrelse som ikke er berørt av vasskraftutbygging, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Ingebrigt Garberg

Neadalføret er et av de mest utbygde dalfører når det gjelder vasskraft i Norge. Nesten kvar eneste høydemeter frå Sylsjøen på svensk side og ned til Nedre Leirfoss er utnytta til kraftproduksjon. Utbygginga har gått over en lang periode, en tidsepoke på over hundre år. Den første kraftstasjonen som vart satt i drift i vassdraget var Øvre Leirfoss i 1901. Den aller første starten på kraftutbygging i Selbu skjedde ved at Trondhjems Kommune ved kongelig resolusjon av 6. juni 1919 fikk konsesjon på regulering av Selbusjøen og fire andre sjøer. «Mykjy vatn er rent i havet og mykjy har skjedd i dalføret sida den gongen.»