Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstidustrimuseum bør beholdes som museumsbygg, supplert med beskjedne tilbygg.
Med stor interesse deltok jeg på møtet på Litteraturhuset om framtidige løsninger for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum. Jeg vedkjenner meg uttalelsen om at Trondheim ikke trenger noe signalbygg så lenge vi har Nidarosdomen. Men jeg skjønner ikke hvordan journalisten skriver;
«Det siste denne saken trenger er en variant av monsterhalldebatten, med et nytt museumsbygg som skyteskive». Jeg verken tenkte på eller nevnte hallen på Nidarø, som knapt kan kalles et signalbygg, og jeg hørte heller ikke andre som nevnte denne saken. Det er mange varianter av det som omtales som et signalbygg.
Vi må tørre å tenke at dette skal bli noe flott
Av og til kan det være størrelsen, gjerne om det er snakk om høyhus, men ikke alltid. Et av de aller mest kjente nyere museumsbygg er Guggenheimmuseet i Bilbao tegnet av arkitekten Frank Gehry, og for å være sikker på å få oppmerksomhet ble det kledd med plater av titan. Bygget er ikke spesielt stort, men som en glinsende skulptur er det vanskelig å overse. Mitt hovedpoeng var at jeg ville snakke om det som ikke er spesielt synlig, nemlig magasinene. Som styreleder for Trondhjems Kunstforening et par år for tretti år siden ble vi jevnlig minnet om altfor lite magasinareal.
Plan og utviklingssjef Petter Søholt kunne fortelle at det skisserte romprogrammet var på 24000 kvadratmeter. Av disse utgjorde areal for magasiner 9000 kvadratmeter, eller vel en tredjedel av hele romprogrammet.
Les også: Styret i MiST sier ja til planene om ett nytt museum for kunst og design
Under møtet ble det et reist spørsmål om hvordan saken skulle tas videre. For meg synes det logisk å bygge et eget rasjonelt og effektivt magasin for begge museene, som slettes ikke må ligge i Midtbyen, men et sted med lavere tomtekostnader, uten fredede områder, kompliserte arkeologiske forhold. Her kan det kanskje være mulig å få med NTNU på å lage et felles bygg og derved spare både bygge- og driftsutgifter. På møtet ble det vist til et eksempel fra Nederland med et eget moderne magasinbygg for det praktfulle Rijksmuseum i Amsterdam. I Adressa fredag 13. april argumenterte arkitekt Bjørn Røe godt for samme idé. Et slikt nytt magasinbygg måtte også kunne kombineres med en større utstillingshall i samarbeid med andre institusjoner for arrangement og utstillinger som krever store arealer og romslig takhøyde. Nytilsatt direktør i Mist, Nina Refseth, ble intervjuet i Adressa sist lørdag. Hun sier hun vil tenke stort og visjonært. Flott, og det er hun vel nærmest forpliktet til å si, om man ikke er tilsatt for å nedskalere eller å avvikle en virksomhet.
Les også: - Det nye museet må ha restauranter og butikker
De to nåværende bygningene for Trondheim kunstmuseum i Bispegata er begge to arkitektoniske juveler i Midtbyen. Arkitekt Herman Krags bygg i Munkegaten fra 1968 føyer seg hensynsfullt inn i gatebildet med sin egen karakter med teglfasade og en skala tilpasset nabobyggene. Huset i Bispegaten er fra 1930 tegnet av Peter Daniel Hofflund og ble tildelt Houens fonds diplom i 1931, og fornyet av arkitekt Ola Steen i 1987 med en vellykket løsning ved å inkludere atriet i museet. Bygget ble tildelt Houens fonds diplom for andre gang i 1991. Begge byggene er spesialprosjekterte som utstillingsbygg, og bør selvfølgelig beholdes som museumsbygg supplert med beskjedne tilbygg for å løse utfordringer med trinnfri adkomst, garderober og nye toalettanlegg. Når Pritzkerprisvinner arkitekt Sverre Fehn klarte det med Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo, så må da Trondheim klare det med to av sine verneverdige museumsbygninger.
Trondheim kunstmuseum har en grunnflate på rundt 1400 kvadratmeter. På sørsiden er det plass til en betydelig utvidelse. Den gamle bispeboligen er allerede delvis integrert i virksomheten, og et tilbygg mellom museet og bispeboligen vil kunne gi en universell utformet hovedinngang, heiser for både store objekter og personer, og toaletter etter dagens krav som også kunne betjene den gamle bispeboligen.
Bygget i Munkegata gir mindre muligheter for tilbygg. Men en beskjeden utvidelse mot øst burde være mulig for å gi plass til heiser, tidsmessige toaletter og garderober. Det er viktig å se det betydelige potensialet ved disse relativt beskjedne tiltakene for hele det tilstøtende området med Domkirka, kino, kafeer og restauranter.
I Oslo har det over lang tid vært planer for å flytte fra gamle kulturbygg begrunnet med at de er ubrukbare. Nasjonalmuseet var i mange år ansett som ubrukbart, men som nå er «friskmeldt» som kunstmuseum. Deichmanske bibliotek skal fraflyttes uten at det er avklart hva bygningen skal brukes til. Og det det snakkes nå også om at NRK skal forlate Marienlyst uten å ha avklart hva de delvis fredede bygningene skal brukes til. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at de to arkitektonisk viktige eksisterende byggene kan fortsette som kunstmuseer.
Og du tuller ikke med Cicignons byplan fra 1681. Som leder for arbeidet med Midtbyplanen på midten av 1970-tallet var det spesielt to forhold som var viktig for planen; å bevare gatenettet i Cicignons plan og å holde den samlede utnyttingsgrad på samme nivå. Spesielt viktig er det å holde høydene nede i de søndre delene av Midtbyen sør for Kongens gate og øst for Prinsens gate.
Så start med å bygge et stort rasjonelt og tidsmessig magasinbygg, gjerne i fellesskap med andre, oppgrader de to eksisterende og enestående byggene og suppler disse med mindre, men ikke ubetydelige tilbygg.
sigmas@mada.no