Kronikk

Skal vi legge teknologi-utdanningen til Stavanger?

Har vi ikke kvittet oss med holdningene fra 70-tallet?

NTNU-campus: «Per i dag så er det ca. 5 prosent av et totalt grøntareal på 166 mål som ønskes benyttet, uten at de får gehør for det» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

På 70 tallet, da myndighetene skulle finne lokasjon til det nye Oljedirektoratet, så lå det i alle føringer at det skulle legges til Trondheim, der Norges Tekniske Høgskole lå.

Alle vurderingene som lå til grunn for å etablere et oljedirektorat pekte mot denne byen, men det havnet i Stavanger. Derfor er Stavanger i dag landets oljehovedstad, men det kunne altså like gjerne vært Trondheim.

I ettertid vet vi alle hvorfor beslutningen ble som den ble, Stavanger sto åpen og inviterende til å ta imot fremtidsnæringen, i motsetning til Trondheim som bare så begrensningene og problemene.

Les også Adresseavisens mening: Samfundet trekker NTNU nærmere byen


NTNU er regionens viktigste arbeidsplass. Ca 33000 studenter og 7000 ansatte gjør denne virksomheten til en betydelig arbeidsplass, og virksomheten er en motor i utviklingen av regionen og landet - og har også frembrakt mange innovasjoner som spiller en stor betydning i hverdagen til verdens befolkning:

GSM-teknologi, ultralyd, dynamisk posisjonering, Ugelstadkuler, søkemotor-algoritmer og flere andre.

Impelloundersøkelsen forteller oss at det er ca. 650 virksomheter, som sysselsetter 13000 mennesker og omsetter for 24 milliarder, som baserer sin virksomhet på teknologi fra Gløshaugen, bare her i vår region.

Les også: Grøntdraget i campus må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet


NTNU har fusjonert med tre høyskoler fra Trondheim, Ålesund og Gjøvik for å kunne sikre at de skal være en relevant utdanningsinstitusjon som leverer de beste og mest forberedte kandidater til privat og offentlig arbeidsliv.

NTNU har over mange år arbeidet for å få laget en kompakt og bynær campus, for å utvikle sin virksomhet og sikre at den leverer relevant kunnskap/kompetanse til sine kunder, som er samfunnet.


Samfunnet er i en rivende utvikling og etterspør kunnskapen for å sikre at vi løser utfordringene som det moderne samfunn står overfor, når vi vokser med ca. 1 milliard mennesker hvert tiende år.

Et lite apropos: Det tok fra tidenes morgen og fram til ca. år 1800 å bli en milliard mennesker på denne planeten.

Les også: Kjære Gunnar Bovim, du må venne deg til å krysse Elgeseter gate


Disse menneskene skal puste ren luft, ha tilgang på rent vann, skaffe sunn mat produsert på en bærekraftig måte, kvitte seg med avfallet og ha tilgang på energi.

Er det slik i dag? Ifølge WHO så puster 93 prosent av verdens befolkning helseskadelig luft, det brukes over 200 millioner timer hver dag bare i Afrika for å gå til vannhull for å hente vann til familien. Vi legger store områder øde ved å drive rovdrift på jorda knyttet til matproduksjon, vi kaster søppel som er et viktig råstoff i en sirkulær økonomi, og hvert minutt i døgnet så kaster vi 15 tonn plast i havet - og ennå mangler ca. 30 prosent av verdens befolkning energi.


NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. De har innsett at disse globale utfordringene må løses dersom vi skal kunne overleve på denne planeten, og de vet at tiden vi har på å løse dem er begrenset. FN har vedtatt 17 bærekraftsmål som adresserer disse utfordringene. Det har medført at NTNU stiller krav til alle sine institutter om at de må dokumentere at deres forskning og utdanning er rettet mot å bidra til å løse disse bærekraftsmålene.

Opptatt av debatt? Les også: Nidarøhallen ser ut som en kulisse bygd til en storslått actionfilm hvor alt går fryktelig galt


En samlet og bynær campus vurderes av NTNU som en viktig forutsetning for å kunne lykkes med å løse disse utfordringene, som er komplekse og derfor krever at ulike disipliner jobber sammen.

Det var denne erkjennelsen som førte til at man fusjonerte NTH, AVH, Vitenskapsmuseet, det medisinske fakultet, Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet som ble til NTNU i 1996. Denne samhandlingen mellom ulike disipliner er en unik egenskap ved NTNU og er kanskje naturlig for oss som lever i det egalitære nordiske samfunnet, men det er altså ikke nødvendigvis slik på andre universiteter.


Dette har NTNU greid å fortelle til sin eier, som er Kunnskapsdepartementet. Regjeringen vedtok derfor i Januar i år å bevilge penger til å bygge over 90.000 m² nybygg og rehabilitere ca. 55.000 m² av eksisterende bygningsmasse. Begrunnelsen for denne formidable bevilgningen fra fellesskapet, er at NTNU skal være i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, som er forsøkt beskrevet ovenfor.

Mer debatt: Vi var nær 20 biler i kø, men traktoren kjørte (som vanlig) ikke til side og slapp oss forbi


Hva møter NTNU når de nå skal planlegge denne utbyggingen? Jo, de møter lokalpolitikere som ser på dette som et byutviklingsprosjekt. For å få en optimal sammensetning av bygningsmassen så ønsker NTNU å bygge nært Gløshaugen, det medfører at de ønsker å benytte noe av grøntarealet i området.

Da greier altså byen å mobilisere slik at dette ikke skal bli mulig. Per i dag så er det ca. 5 prosent av et totalt grøntareal på 166 mål som ønskes benyttet, uten at de får gehør for det.


Nå må det planlegges for å bygge sørover mot Lerkendal, som vurderes som en akseptabel løsning, men altså ikke optimal løsning for å få full effekt av samlokaliseringen, og det gir oss heller ikke en byintegrert campus.

Har vi ikke kvittet oss med holdningene fra 70-tallet som gjorde at myndighetene valgte å legge Oljedirektoratet til Stavanger?


Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Kronikkforfatteren: Arnstein Hellem. 
        
            (Foto: privat)

Kronikkforfatteren: Arnstein Hellem.  Foto: privat

På forsiden nå