Kronikk

Plastic – fantastic

Knapt noe engasjerer så mange og så bredt som kampen mot plast i havet. Nå må vi bruke dette engasjementet til å skape endringer, mange endringer.

Frøya: Mausund Feltstasjon jobber daglig med å renovere de 4-5000 øyene i kommunen. Havstrømmene fører til at Midt-Norge er kystlinjen som blir hardest rammet av forsøpling fra storhavet.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Det er ikke bare plasten alene som påvirker havene våre, men plasten bidrar til at vi våkner og til at vi gjør noe. Derfor: Plastic – fantastic.

LES OGSÅ: Vi må tenke stort om plast i havet

Med ny kunnskap åpnes nye muligheter, både til å rydde, bevare og bruke. I år er hav i endring tema for Ocean Week, 7.–9. mai. Med over 100 innlegg skapes et stort tverrfaglig enga-sjement som favner politikere, forskere, studenter, elever og folk flest. Sammen kan vi ruste oss til å endre og til å forstå endringene.

Vi er i gang med et grønt skifte. Selv om det fremdeles letes etter og åpnes nye olje- og gassfelt, så ser vi for oss en energiproduk-sjon som ikke bare baserer seg på fossilt brensel. I mellomtiden utvikler vi teknologi og løsninger som skal redusere skadevirkningene og belastningene på miljøet rundt. Vi forbereder oss på hva vi skal leve av etter oljen. Svaret ligger i vår evne til nettopp å utvikle nye teknologiske løsninger og i det faktum at vi alltid har levd og høstet av havet. Vi utvikler teknologi som reduserer utslipp, båter som drives av hydrogen eller går på batteri. Roboter som overtar risikofylte operasjoner både til lands og til vanns. Vi viser kort sagt en nokså enestående evne til å finne nye løsninger.

LES OGSÅ: Hvem eier den blå åkeren

Havbruksnæringen er utpekt som noe av det vi skal leve av etter oljealderen. Da må vi kanskje ta i bruk helt nye innsatsfaktorer i fiskefôret og vi må hele tiden løse utfordringer knyttet til fiskevelferd og miljøet rundt. Men i tillegg må vi finne løsninger for plasten og for mikroplasten.

Plastpose? Ja, eller nei takk?

Forbrukermakt har signaleffekt, slo Heidi Fossland fast i en signertartikkel i Adresseavis-en nylig. Og denne forbrukermakta er i hendene på oss alle. Strender ryddes, skoposer forsvinner fra skoler og barnehager og butikkjeder slutter med å ha plast rundt frukt. Det ryddes ikke bare plast fra strender på den årlige strandryddedagen. Nå ryddes det ellers i året også. Og en av årsakene til det er stadig nye bilder av plast i fugler, fisk og dyr.

Vi er i gang.

LES OGSÅ: For mye plast og for få insekter

Nylig hørte vi om den walisiske byen Aberporth. Der har melkemannen begynt å komme på dørene med melken i glassflasker igjen. Emballasje, plastposer, begre, sugerør ja til og med tannkoster blir laget av andre materialer enn plast. De 2500 innbyggerne har bestemt seg for å bli innbyggere i en plastfri by, og bevegelsen er i ferd med å spre seg til andre byer. Kan Trondheim gjøre det samme?

Fylkesnemnda for Nye Ålesund har nettopp vedtatt å gjøre FNs bærekraftsmål nummer 14: Livet under vann til et satsingsområde for den nye storkommunen. I arbeidet med å forene krefter, bygge en ny kultur og en plattform å samle seg om, satses det på rent hav. Der skal de «bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Det bør inspirere flere bystyrer til å gjøre modige valg.

Fordi kampen mot plasten er et slående eksempel på hvordan folk, politikeren, forskeren, samfunnsplanleggeren og industrilederen kan bidra sammen – hver på sin måte. Forbrukermakt er ekstremt viktig. Dersom det er slik at produksjon av klær av fleece fører til utslipp av mikroplast, så kan vi forbrukere velge å kjøpe klær produsert på annen måte. Uteblir markedet, uteblir produktet.

Når forbrukeren ikke lenger vil ha et produkt i plast, må forskere og næringslivsledere bidra med alternativ. Gjenbruk og redusert forbruk er bra, men ikke nok. Det samme er økt bevissthet på egne handlemønster og egne verdier. Politikerne kan vedta å fase ut bruk av mikroplast i alle landets kunstgressbaner og premiere dem som velger annerledes. En symbolhandling som berører mange, også den yngste generasjonen. For når mikroplasten virvles opp i luft, eller følger med treningstøyet inn i vaskemaskinen, hvor ender den da? Før eller siden ender nok den i havet. Og er partiklene små nok, så stoppes de ikke av renseanlegg på vegen dit.

950 millioner kilo mikroplast slippes årlig ut i havene våre. Nordmenn står for 8 millioner kilo. Fremdeles vet vi ikke nok om konsekvensene av denne forurensingen på livet i havet.

Kanskje ligger løsningen hos havet selv. Kanskje kan slim fra maneter fjerne mikroplast fra havet. I dag utgjør maneter et stadig økende problem. De fyller strender, fiskegarn og nøter i oppdrettsmerder. 95 prosent av manetene er vann. Målet er å bruke de verdifulle fem prosentene i maneten til mat, medisin og gjødsel. Tenk om vi også kan bruke avfallsproduktet–den slimete massen til å fange mikroplast fra husholdningen. Denne massen kan gjøres til et manetfilter til fangst av mikroplast ved kommunale renseanlegg.

Fra årsskiftet er forskere over hele Europa i gang med prosjektet GoJelly. EUs forskningsprogram Horizon 2020 Blue Growth har satt av 6 millioner euro. Prosjektet koordineres fra Geomar Helmholtz Center for Ocean Research Kiel. NTNU og Sintef er tildelt en fjerdedel av forskningspotten.

Så vi gjør noe med plasten, det er mye som gjenstår. Vi må fortsette å rydde, slutte å kaste og endre vaner. Som forskere må vi finne gode erstatninger og nye metoder. Globalt og nasjonalt må politikere og næringsliv treffe beslutninger som understøtter dette. Det må ikke bli slik at det om en generasjon eller to er mer plast en fisk i havet. Det må ikke det. Jeg sier det igjen: -kollapser havet, kollapser kloden!

Ingrid.Schjolberg@ntnu.no

Direktør Ingrid Schjølberg, NTNU havrom. 
        
            (Foto: privat)

Direktør Ingrid Schjølberg, NTNU havrom.  Foto: privat

På forsiden nå