Rådmannen i Trondheim foreslår store økonomiske kutt i ressurstildeling til barnehagene, for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne.

Det pekes på at dette må gjøres for å få økonomien i balanse, og barn som har spesielle behov skal få hjelp innenfor det allmennpedagogiske tilbudet.

Hva vil egentlig dette si for våre små?

For å vise hvilken effekt tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp kan ha, ønsker jeg å fortelle en praksisfortelling:

For noen år siden var jeg spesialpedagog for et barn. Trude på 4,5 år hadde store vansker med talespråket. Det ble sendt ei henvisning til Barne- og familietjenesten (BFT) om sakkyndig vurdering, og hun fikk fem timer spesialpedagogisk hjelp i uka.

Les også: Gir minst hjelp til dem som trenger det mest

Logopeden anså vanskene slik at hun lå i høyrisikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Fire-fem ganger per uke hadde Trude planlagte og tilrettelagte språkstimulerende tiltak.

Etter et drøyt halvt år med intensivt arbeid, var Trude akkurat der hun skulle være når det gjelder språkutvikling. Jeg kunne i samarbeid med foreldre og BFT velge å avslutte spesialpedagogisk hjelp før overgang til skole, og jenta var godt rusta til skolestart.

I dag er hun en av de beste på lesing og skriving i sin skoleklasse. Dette sier noe om hvor stor betydning spesialpedagogisk hjelp kan ha.

Tidlig innsats ble satt på dagsorden i Trondheim kommune i 2009. Siden den gang har 3500 ansatte i kommunen fått mer kunnskap og kompetanse om barn. Dette gjør at flere øyer ser, og man fanger opp barn med spesielle behov på et tidligere tidspunkt enn før. Istedenfor å se verdien av det, opplever jeg at det nå tenkes slik at siden så mange ansatte har fått mer faglig påfyll, så skal de da altså kunne klare å jobbe med disse barna innenfor det ordinære tilbudet.

Les også kronikken: Lett å bli tilskuer i eget hjem

Veilederen for spesialpedagogisk hjelp, som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, sier at «Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barnet tidlig hjelp og støtte. Hjelpen skal bidra til barnets utvikling og læring. Den skal også bidra til at barnet blir bedre rustet til å starte på skole og til at barnet får nødvendig hjelp, slik at barnets vansker blir avhjulpet på et tidlig tidspunkt.»

For å spare penger mener rådmannen at spesialpedagogisk hjelp nå skal utføres innenfor det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. En ting kan jeg si etter å ha jobbet 13 år i barnehage: Grunnen til at barnehager sender henvisninger om sakkyndige vurderinger, er at man IKKE klarer å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet. Da er allerede mange tiltak utprøvd.

En pedagogisk leder har en presset arbeidshverdag. Dersom ansvar for oppfølging av spesialpedagogisk hjelp også blir en arbeidsoppgave, vil pedagogisk leder bli mindre til stede på avdelingen. Dette vil igjen føre til en større belastning på fagarbeidere og assistenter. Når rådmannen foreslår disse omfattende økonomiske innstrammingene, må man derfor være klar over ringvirkningene det fører med seg.

Opptatt av debatt? Les også: Plutselig dukket naboene i borettslaget opp med raker, hekksaks og helt rene hagehansker

Som spesialpedagog ser jeg noen ganger behovet for veiledning fra Barne- og Familietjenesten (BFT). Saksbehandlerne i BFT har et stort arbeidspress, og dette gjør at vi opplever at de er vanskelig tilgjengelige. De har knapt nok tid til å observere et barn før ei sakkyndig vurdering skrives, og svært liten mulighet for å delta på møter. I tillegg skal BFT trekke seg ut av en sak etter seks måneder om det ikke har vært kontakt mellom barnehage og BFT. Situasjonen er frustrerende allerede før kuttene er gjennomført.

I forslaget fra rådmannen er det påpekt at barn som har like utfordringer må samkjøre timer, også dette av økonomiske hensyn. Jeg synes det vitner om liten kunnskap på det spesialpedagogiske feltet. Rådmannen og andre nøkkelpersoner bør ha mer innsikt i hvordan spesialpedagogisk arbeid utføres. Barn med samme type utfordringer har ulike behov, og det er ofte vanskelig å samkjøre tiltak.

I kommunen ser vi også at det kuttes i andre tjenester, for eksempel barnevernstjenesten. Også her er det en av de mest sårbare gruppene i samfunnet som rammes. Mange årsverk skal bort på barnevernsinstitusjoner, og ungdommene skal hjelpes i hjemmet. Tanken er bra, men er ikke det allerede prøvd når man kommer så langt som til at de allerede har havnet på institusjon? OG kanskje er noen av disse ungdommene også dem som skulle hatt noen ekstra tiltak i barnehage.

Mer debatt: Trafikkavgift er mer rettferdig enn bomavgift

I løpet av min karriere som spesialpedagog har jeg jobbet med mange barn som har hatt behov for spesialpedagogisk hjelp, og jeg vet at det arbeidet jeg har lagt ned har vært en viktig brikke i deres utvikling. Det være seg utfordringer knytta til adferd, språk, emosjonell og sosial utvikling, sjeldne syndrom, hørsel m.m. Ved at disse barna har fått spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, har de blitt bedre rusta til livet. Utfordringene forsvinner ikke nødvendigvis, men i mange tilfeller blir de hjulpet og utgangspunktet ved skolestart er langt bedre enn om man ikke fikk ekstra hjelp.

Vi må se den samfunnsøkonomiske gevinsten ved tidlig innsats. Kutt i ressurstildelinger til de mest sårbare barna er en uforsvarlig politikk. Konsekvensene for de det gjelder kan bli store, og det kan jeg som fagperson ikke bare stå og se på.

Vi skal tenke stort om de små, så jeg ber byens politikere om å ta ansvar. En styrking av innsatsen for dem som trenger det mest er en investering i framtida.

Hør våre kommentatorer og gjest Ola Lund Renolen snakke om MDG-landsmøtet, trondheimspolitikken, Giske og Støre

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Isabell Buvik er spesialpedagog i Sjetne barnehage og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet