Kronikk

Hvor er nødutgangen?

Trenger vi nødutganger i medgangstider? Er det nødvendig å mase om trøbbel når mange peker på suksess?

«Hva er den nye ledersatsinga rådmannen reiser rundt og predikerer?» skriver Torbjørn Solberg, som er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune.  Foto: Adresseavisen, Christine Schefte

Saken oppdateres.

Du skjønner det nok; at svaret er ja. Her skal du se hvorfor:

Trondheim kommune feirer – i land og strand og også i utlandet – store suksesser, og undring over sin nye Universitetskommune. Forundring, til og med. Hva er det de mener, og hva er den nye ledersatsinga rådmannen reiser rundt og predikerer?

Jeg leser internett og intranett og medieoppslag. Jeg ser ledersamlinger, inspirasjonssamlinger og internasjonale møtepunkt i en helt ny skala.

Noen reiser på Europa- og Asiaturneer for å spre kunnskap og hente inspirasjon. Andre, som meg, tar bussen fra A til B og havner på Byåsen og Munkvoll. Der finner vi en helt annen verden og virkelighet.

Les også: Når sykepleierne må varme opp grøt og suppe, får de mindre tid til god pleie


For her er status ute av takt med både regelverk, avtaleverk og god gammeldags folkeskikk. Verst av alt, dette vet de – de som både reiser ut og langt og vekk. Samt de som er tilbake i Munkegata. De lar det skje. Hvorfor det?

Bussen tar meg videre til Buran. Like ved gamle UFFA nynner jeg på tonene fra DumDum Boys. «Store høvding, skvis litt hardere.»

Ja, det gjør han. Et syttitalls vakter er i en tilfeldig valgt fjortendagers periode avviklet uten den planlagte sykepleierbemanninga ved det lokale sykehjemmet her. Likevel, her gjør verken rådmann eller politisk flertall noe som helst for å bedre på status.

Lederutvikling, sier de i massemediene. Hvor da, spør jeg og ser meg rundt. Noen er blitt svar skyldig.

Før jeg fortsetter turen til Persaunet, den gamle bastion i Forsvaret. Men å forsvare sykepleiere i turnus er en saga blott, her mangler et sekstitalls sykepleiervakter over fjorten dager. Er vi stolte av dette?

Les også: Sykepleiere i tidsnød deler ut beroligende midler


Fakta er nemlig slik:

Trondheim har færrest andel sykepleiere av befolkningen sammenlignet med alle norske storbyer. Trondheim ser på sykepleiere, og andre i primærhelsetjenesten, som rene utgifter.

Her skal det styres knallhardt og kostnadene skal ned. Rådgivere sier rett ut i politiske møter at «det fremdeles finnes uutnyttet effektiviseringspotensial i sektoren». Jaha? Lyst til å bli med på en vanlig vakt eller to i hjemmesykepleien eller på et sykehjem, kanskje? Som sykepleier? Trondheim bruker 1250 kroner mindre per innbygger på helse enn andre sammenlignbare kommuner i Norge (ASSS). Litt derfor.

Forskning viser en direkte sammenheng mellom sykepleiefaglig kompetanse i primærhelsetjenesten og pasientbelegget på sykehus. Jo flere sykepleiere i kommunen, jo færre re innleggelser til sykehus. Blant annet. Lønnsomt, altså!

Opptatt av debatt? Les også: Trafikkavgift er mer rettferdig enn bomavgift



Det skal være helsefremmende å jobbe i primærhelsetjenesten. I dag er det for mange ikke slik. Ordførere og rådmenn over det ganske land sier at det vanskeligste å rekruttere og beholde er sykepleiere. Det er jobb nummer 1!

Likevel, vi finner ikke spor av tiltak for å utføre den jobben. Ikke på de første 20 plassene på tiltakslista! Hvorfor? Fordi de ikke mener det de sier? Hvorfor letes det etter alle andre enn det som mangler? Tillitsvalgte gir seg aldri. Rettelse, vi gir oss sist.

Har du noen gang sjekka hvor nødutgangen er i et nytt bygg du skal overnatte i?

Det kan være forskjellen på liv og død om du må evakuere. Alle som har forsøkt å finne veien i sviende mørk røyk når strømmen går, vet det. Retningsvalg og avstand er avgjørende kunnskap.

Planlegging er avgjørende. Her om dagen var hovedtillitsvalgte innkalt til møte med to rådmannsdirektører og ditto kommunalsjefer, samt rådgivere, på timers varsel. Noen hadde oppdaga at sommerferien er like om hjørnet, og at det står dårlig til.

Mer debatt: Fikk rasende og aggressiv telefon fra kjendismegler



På direkte spørsmål fra oss om dette bunnet i mangelfull planlegging kom det intet svar.

På spørsmål om det var en særskilt yrkesgruppe som manglet kom det heller intet svar.

Det er i det hele tatt lite svar å få. Derimot spør de oss om våre svar, som de altså ikke vil høre på. Så bestilles vikarene, om de finnes.

Er det noen som ikke har fått med seg at vi er for få, at vi tjener for dårlig og at vi må gjøre noe med dette samtidig og på lang sikt?

Nei. Det vet alle. Men det er ikke mulig innenfor den økonomiske ramma. Den som tillater alle andre lovbrudd utenfor det økonomiske. Her er jobben, og alle vet det.

I mellomtid vil du høre mye om Universitetskommunen og tverrfaglighet. Behovet for en ny felles plattform. Vel og bra alt dette.


Synd at helsevesenet i mange byer, også min, er i ferd med å brekke ryggen mens festen pågår.

Her er plattformen gjennomhullet og veien tilnærmet ufarbar. Du vet det ikke ennå. Men bare vent, det blir kanskje din tur å vente snart. Vi snakkes.

Kanskje.


Hør våre kommentatorer og gjest Ola Lund Renolen snakke om MDG-landsmøtet, trondheimspolitikken, Giske og Støre

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå