Kronikk

En hyllest til Elgeseter gate

Nøkkelen til en god endring av Elgeseter er å etablere flere steder for å krysse gaten. Samtidig må kryssene utformes på en bedre måte.

Elgeseter gate: Dette er Trondheim på sitt mest mislykkede. Likevel er Elgeseter gate en av de viktigste forbindelsene for byen. Den beveger seg snorrett og uforstyrret frem mens den introduserer oss for Trondheims viktigste kvaliteter: småhusbebyggelsen, de urbane høyhusene, Nidelven, Nidarosdomen, sentrum, og til sist kanalen, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Det er ingen gater i Trondheim som føles så hustrig og gudsforlatt som Elgeseter gate en desember morgen. Etter å ha byttet buss på holdeplassen vis-à-vis Shellstasjonen et par ganger i vinter, slo det meg hvor eksepsjonelt utrivelig denne gaten er. I alle fall strekningen fra Handelshøyskolen, forbi den etterlatte Jugendgården i Elgesetergate 30 og nedover til Snorres gate. Du står der presset opptil eksosgrå bygårder med vinduer som for lengst er blendet for, og lurer på om du blir oversprøyta av slaps av neste forbipasserende buss. For busser passerer, og biler også. Trafikken er så tett at gaten oppleves som en diger barriere, og fortauet oppleves enda smalere enn det virkelig er.

Les også kronikken: Skal vi legge teknologi-utdanningen til Stavanger?

På grunn av de store kvartalene er det langt mellom fotgjengeroverganger, og det tar lang tid å få grønn mann. Det er tydelig hvilke trafikanter som er prioritert. Stillingen må vel være 10:1 til bilistene. Bussene har fått inn noen mål også. Likevel er gata overraskende fylt med folk. Mange skal bytte buss, og mange skal på jobb på St. Olavs. Mødre og fedre sliter med å dra med seg barnevognen i slapset, på vei til barnehagen. Skoleelever med altfor lite klær står og fryser og venter på riktig buss. I ansiktet til alle leser jeg det samme ubehaget. Ingen ønsker å være her. Dette er et uvennlig sted. Dette er Trondheim på sitt mest mislykkede.

Mange har sett potensialet i å forbedre de håpløse strekkene langs Elgeseter gate. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket har gjennom miljøpakkesamarbeidet utredet mange alternativer for hvordan Elgeseter gate skal kunne bli når superbussen kommer. Den største utfordringen er selvfølgelig at Elgeseter gate er hovedinnfartsåren fra sør. Dette betyr at gaten må være tungt trafikkert også i fremtiden. Men er det slik at mindre trafikk vil gi proporsjonalt bedre opplevelser i Elgeseter? Jeg tror heller at en bedre utforming av byrommene der gata oppleves som verst, kan redde Elgeseter. Mange er enig, og ser nå muligheter for en hyggeligere Elgeseter gate i NTNU sin fremtidige campusplan. Det gjør dessverre ikke NTNU selv.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Jeg blir nesten skremt av NTNU-ansattes meninger

I fjor arrangerte NTNU en konkurranse om å utforme en konsentrert utbygging i vest mot Elgeseter gate. Vinnerne la opp til å gjøre gaten som går parallelt, Klæbuvegen til NTNU sin viktige akse i byen. Sammenlignet med Elgeseter gate er Klæbuvegen vakker og rolig. Høyskoleparken, rene fasader, og dominerende gange- og sykkeltrafikk gjør denne gaten betraktelig triveligere enn sin støvete parallellgate. Slik sett virker det sikkert enklere for NTNU å oppnå et godt campusmiljø i Klæbuvegen. Men her glemmer de som planlegger campus en viktig læresetning i arkitekturfaget: Man bygger ikke på den beste tomta, man bygger ved siden av. Derfor er det ikke riktig å utnytte de gode omgivelsene langs og i Høyskoleparken. Det er riktig å la disse områdene ligge i fred, og heller bygge der det virkelig monner: I skitne og utrivelige Elgeseter gate.

Les også Adresseavisens mening: Samfundet trekker NTNU nærmere byen

La oss gjøre et tankeeksperiment: Forestill deg at du løftes opp i luften ved Shell-stasjonen overfor busstoppen i Elgeseter gate. Over teppet av støv og eksos ser vi hvordan gaten strekker seg sørover og etablerer en hovedarterie for alle som bor på Heimdal og Tiller. Elgeseter gate er veien inn i byen for alle som kommer hit sørfra. Gaten er en tydelig og klar, der den passerer de ulike portalene som annonserer byen: Siemensblokken, det nye NAV på Lerkendal, gangbrua til Lerkendal og Handelshøyskolen. Det urbane Trondheim presenteres akkurat passe gradvis. Det å komme kjørende mot den røde himmelen når sola som går ned en sommerdag, mens byen folder seg ut, er en virkelig flott opplevelse.

Videre ser vi hvordan Elgeseter gate fortsetter nordover. Den passerer Samfundet. I lyskrysset med fotgjengerovergangen fra Samfundet skjer det noe. Her har fotgjengere fått litt mer plass, og utsikten til Nidarosdomen og glimtet fra elva, endrer opplevelsen totalt. Vegen til Midtbyen ligger åpen, og fremfor oss ligger den ranke Elgeseter bru og inviterer oss inn til sentrum. Travelheten i dette fotgjengerfeltet indikerer at dette er et sted som har potensial til å bli et langt viktigere byrom enn det er nå. Bare ta en kikk på skissen til professor Fredrik Lund som ble publisert i Adressa 17.02 i fjor. Fra Elgeseter bru forvandles Elgeseter til Prinsens gate og den fører videre langs viktige byrom og helt frem til den litt kjipe avslutningen mot kanalen.

Les også: Grøntdraget i campus må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet

Det er tydelig at Elgeseter gate er en av de viktigste forbindelsene for Trondheim. Den beveger seg snorrett og uforstyrret frem mens den introduserer oss for Trondheims viktigste kvaliteter. Ingen andre gater viser oss småhusbebyggelsen, de urbane høyhusene, Nidelven, Nidarosdomen, sentrum, og til sist kanalen. Trondheims viktigste steder ligger som perler på ei snor.

Nøkkelen til en god endring av Elgeseter er å etablere flere steder for å krysse gaten. Samtidig må kryssene utformes på en bedre måte. Kryssende fotgjengere, syklister og annen trafikk vil binde sammen byen på begge sider. Tverrgående trafikk vil også senke farten i gaten. En utbygging av campus med funksjoner på begge sider av gaten vil bidra sterkt til å etablere kryssforbindelser. Vi får flere møtesteder «à la» Studentersamfundet som vil gi plass til fotgjengere og åpne opp for å ferdes på tvers. Slik kan campus hjelpe til med å skape en åpen og trivelig by. Elgeseter gate kan også hjelpe campus: Elgeseter gate er et godt sted for å introdusere seg til nye besøkende i byen. Her kan NTNU bli en del av perleraden. NTNU er den viktigste institusjonen i Trondheim. Hvorfor skulle de ikke dele plass med Nidelven og Nidarosdomen?

Jeg har tro på Elgeseter gate, men selv for en arkitekt er det vanskelig å se potensialet bak all eksosen. Likevel må vi se forbi dagens miserable situasjon. Trondheim og NTNU skal nå bygge for fremtiden, da må vi løfte blikket. I dette tilfellet må vi løfte blikket høyt.

Sverin Gjerde 

Sverin Gjerde 

På forsiden nå