Kronikk

En hyllest til Elgeseter gate

Nøkkelen til en god endring av Elgeseter er å etablere flere steder for å krysse gaten. Samtidig må kryssene utformes på en bedre måte.

Elgeseter gate: Dette er Trondheim på sitt mest mislykkede. Likevel er Elgeseter gate en av de viktigste forbindelsene for byen. Den beveger seg snorrett og uforstyrret frem mens den introduserer oss for Trondheims viktigste kvaliteter: småhusbebyggelsen, de urbane høyhusene, Nidelven, Nidarosdomen, sentrum, og til sist kanalen, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Terje Svaan

Det er ingen gater i Trondheim som føles så hustrig og gudsforlatt som Elgeseter gate en desember morgen. Etter å ha byttet buss på holdeplassen vis-à-vis Shellstasjonen et par ganger i vinter, slo det meg hvor eksepsjonelt utrivelig denne gaten er. I alle fall strekningen fra Handelshøyskolen, forbi den etterlatte Jugendgården i Elgesetergate 30 og nedover til Snorres gate. Du står der presset opptil eksosgrå bygårder med vinduer som for lengst er blendet for, og lurer på om du blir oversprøyta av slaps av neste forbipasserende buss. For busser passerer, og biler også. Trafikken er så tett at gaten oppleves som en diger barriere, og fortauet oppleves enda smalere enn det virkelig er.