Kronikk

Førstehjelp er ferskvare

Jeg våknet opp i ambulansen på vei til sykehuset. Jeg var forvirret, redd og i smerter i det vi svingte inn på sykehuset. Året var 2007 og jeg var 20 år gammel.

Førstehjelp: Når jeg lærer bort hjerte- og lungeredning, bruker jeg to huskeregler. Den første er at du skal komprimere brystet 30 ganger, for så å blåse opp lungene to ganger. Den andre er at rytmen passer til DDEs «Det går likar no», skriver kronikkforfatteren. På bildet er det Kerstin Leidal i Røde Kors som underviser i første hjelp.  Foto: LISE Åserud, NTB scanpix

Saken oppdateres.

I ettertid fikk jeg vite at jeg hadde falt om på kjøkkenet på hotellet der jeg jobbet. Jeg var bevisstløs og pustet ikke. Min kollega, kokken Marcel, hadde ringt ambulansen og gitt meg hjerte- og lungeredning: Han pustet luft i lungene mine og komprimerte brystkassen min slik at blod og oksygen ble pumpet til hjernen min. Marcel turte å gjøre noe. Det kan ha reddet livet mitt.

LES OGSÅ: Vi er ungdommer, vi er områdeløftere

Ring 1-1-3: I en fersk undersøkelse utført av Respons Analyse for Røde Kors, er det også bare 41 prosent som svarer at de tør å gi førstehjelp i alle livstruende situasjoner. For unge mellom 16–24 år er det bare 27 prosent. Dette er skremmende, særlig med tanke på at det er de unge på vei ut i voksenlivet som i størst grad havner i situasjoner hvor de gir førstehjelp til personer med kritiske skader. Hjertestans, store blødninger og hjerneslag er de situasjonene hvor unge oftere enn andre utfører førstehjelp. I undersøkelsen svarer også 40 prosent av de unge at de ikke kan 1-1-3, det medisinske nødnummeret. Uavhengig av alder er det 20 prosent som ikke vet at de skal ringe 1-1-3 ved kritisk skade og sykdom. Nesten ti prosent av alle som er spurt, kjenner ikke til noen av nødnumrene. Vi har nok alle hatt litt førstehjelp her og der: en og annen gymtime i løpet av barneskolen, litt i forbindelse med svømmeundervisningen, og forhåpentligvis noe når du skulle ta lappen. Men førstehjelp er ferskvare, det er praktisk kunnskap som må repeteres år etter år. Derfor må informasjon om førstehjelp og det medisinske nødnummeret inngå regelmessig i barnehage, grunnskolen, utdanning, idrett og andre organiserte aktiviteter for barn og ungdom.

LES OGSÅ: - Skolene samsvarer ikke med unges virkelighet.

Noen konkrete tiltak bør være å legge førstehjelp for barnehagebarn inn i den nye rammeplanen for barnehagen: Læreplanen for barne- og ungdomsskolen bør også tydeliggjøre hvilken type førstehjelp barna skal kunne. Trondheim kommune og resten av kommunene i Trøndelag og Norge må prioritere at barn og ungdom lærer førstehjelp, blant annet gjennom å sørge for at barnehager og skoler har materiell og personale med nok kunnskap til å gi god førstehjelpsopplæring.

I dag, over ti år etter at jeg falt om, har jeg forstått hvor enkelt det er å lære seg den grunnleggende, første hjelpen. Og hvor viktig den er. Ikke bare for meg, men også mine nærmeste. Det begynner med 1-1-3. Tre enkle, men livsviktige tall. Ringer du 1-1-3 er du ikke lenger alene. Din innsats og vilje til å hjelpe kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

LES OGSÅ: Livet som ungdomsdelegat

Stayin’ Alive: Plutselig og uventet hjertestans rammer mellom 3000 og 4000 nordmenn hvert år. Mellom 70 og 80 prosent av alle som får plutselig og uventet hjertestans, dør. Når hjertet slutter å slå, stopper blodomløpet. Da får heller ikke hjernen oksygen. Når jeg lærer bort hjerte- og lungeredning, bruker jeg to enkle huskeregler. Den første er at du skal komprimere brystet 30 ganger, for så å blåse opp lungene to ganger. Dette skal repeteres helt til hjelpen ankommer. Den andre huskeregelen er at rytmen på brystkompresjonene passer perfekt til rytmen i Bee Gees diskoklassiker «Stayin’ alive». Er du mer komfortabel med trønderrock, så passer også rytmen i DDEs «Det går likar no» bra.

LES OGSÅ: To av tre nye, unge sosialklienter kom fra Trondheim

I Trondheim og andre større byer står det dårlig til med førstehjelpskunnskapene. Det er vi i storbyene som er dårligst til å ta førstehjelpskurs. Blant annet svarer over dobbelt så mange i storbyene som i resten av landet at de ikke vet ikke hvordan man gir frie luftveier. Mange som dør i bilulykker i Norge, dør på grunn av mangel på oksygen. Det er ikke skadene som dreper, men mangelen på frie luftveier. I bilulykker opplever vi ofte at involverte blir slått bevisstløse, og sitter med haken ned mot overkroppen, slik at pusterøret blir klemt sammen. Hjertet kan slå friskt, men uten frie luftveier får du ikke oksygen. Det viktigste man kan gjøre for å gi frie luftveier til en bevisstløs person, er å bikke hodet bakover. Dette er et godt eksempel på grunnleggende førstehjelp som burde vært allmennkunnskap.

Mot til å hjelpe: Årsaken til at jeg falt om og ble bevisstløs den gangen på hotellkjøkkenet i 2007, var mest sannsynlig et resultat av epilepsi. Uavhengig av årsak, så var det motet og besluttsomheten til Marcel som gjorde at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Ofte er det ikke lett, eller overhodet mulig, å se årsaken til at et menneske er blitt bevisstløs. For eksempel kan en diabetiker eller et menneske med kraftig hjernerystelse være svimmel, ha oppkast, og virke fjern. Denne personen kan lett forveksles med et overstadig beruset menneske dersom du møter på vedkommende i Nordre gate sent en lørdag kveld. Men har årsaken egentlig noe å si? Det handler om å ha mot å hjelpe et menneske i nød. Begynn med å ringe 1-1-3 så fort som overhodet mulig, allerede da har du sørget for at et menneske i nød har fått langt større sjanse for å overleve.

Mitt største ønske dersom jeg igjen skulle falle om på grunn av et illebefinnende, er at noen skal kunne ta vare på meg. Akkurat slik som jeg nå kan ta vare på deg.

Korpsleder Erika von Gegerfelt i Trondheim Røde Kors Hjelpekorps. 
        
            (Foto: Foto: Marius Sunde Tvinnereim / Røde Kors)

Korpsleder Erika von Gegerfelt i Trondheim Røde Kors Hjelpekorps.  Foto: Foto: Marius Sunde Tvinnereim / Røde Kors

På forsiden nå