Skal dyrkamarka bevares må byveksten legges til mer uproduktive områder i randsonen til marka, også innenfor dagens markagrense.
Tap av matjord er på verdensbasis en like stor miljøutfordring som klimaendringer. Omtrent tre prosent av landarealet i Norge er dyrkamark og mye av dette arealet ligger i bynære områder med høyt utbyggingspress. Trondheim kommune har i flere tiår hatt en praksis der byvekst hovedsakelig skjer på dyrkamark, og kommunen har ikke tatt ansvar for å opprettholde matproduksjonen til byens egen befolkning. Vi i Strinda Landbrukslag mener fremtidig byvekst må skje på annet areal enn dyrkamark, noe som i Trondheim medfører at også områder som ligger innenfor dagens markagrense må åpnes for utbygging.
Les også Adresseavisens leder: Vekst eller vern splitter velgerne og partiene
Jordvern er på mange måter «det glemte verdensproblem». Det er stort fokus på tiltak for å redusere effektene av klimaendringer, blant annet for å unngå tørke og sikre matproduksjonen i store deler av verden. Samtidig «glemmer» vi å bidra til verdens matvaretrygghet ved å sikre vår egen matproduksjon for fremtiden. Et viktig bidrag for å sikre mat til jordens befolkning er å sørge for tilstrekkelig areal til vår egen matproduksjon.
Trondheim kommune har i perioden 2004-2015 bygd ned i overkant av 2800 dekar jordbruksareal. Kommunen ligger dermed helt i toppsjiktet innen nedbygging av jordbruksareal på landsbasis. I tillegg er store jordbruksareal omdisponert til fremtidig utbygging.
I 2016 vedtok bystyret «grønn strek» som skulle sikre forutsigbarhet og varig vern av landbruksområder i Trondheim kommune. Etter mye debatt endte bystyret opp med å eks-kludere det aller meste av de bynære landbruksområdene fra «grønn strek». Dette stikk i strid med rådmannens forslag som omfattet langt flere bynære områder. Det endelige vedtaket ble i praksis en politisk aksept for utbygging av all bynær matjord. For pressområdene i Trondheim ville det vært mye bedre om «grønn strek» aldri ble vedtatt, da det endelige vedtaket kun svekker det vernet som landbruksarealer i utgangspunktet har i annet lovverk.
Trondheim er en by i vekst, og det vil være nødvendig å bygge ut både boliger, næring, offentlig tjenestetilbud og infrastruktur som vei og jernbane i årene som kommer. Vi mener at byens politikere må ta vare på den ressursen matjord er, i stedet for å la seg villede og bli styrt av utbyggingsselskapenes lobbyister.
Det er langt fra sikkert at vi kan importere den maten vi trenger i særlig mange generasjoner fremover. Våre barn og barnebarn kommer neppe til å takke oss for enda et kjøpesenter hvis de ikke har tilgang på basisvarer som korn og melk. Det er derfor på høy tid å sette foten ned for denne kortsiktige tankegangen der noen få grunneiere og andre private aktører gjør stor profitt på bekostning av fellesskapets matsikkerhet.
Skal dyrkamarka nært sentrum bevares for framtida må byveksten legges til mer uproduktive områder i randsonen til marka, også innenfor dagens markagrense.
LES OGSÅ: Et fornuftig kompromis om utbygging Overvik
I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig å bevare både markaområder og dyrkamark, men hvis en må velge så er dyrkamark den mest begrensede ressursen. Særlig på østsiden av byen finnes det store areal som hverken er viktige friluftsområder eller har viktige naturverdier. Bymarka derimot har et mer avgrenset areal, så her finnes ikke de samme mulighetene for utbygging innenfor marka. Markagrensa ble i sin tid satt mer eller mindre vilkårlig langs skogkanten uten tanke på hva som er viktige markaområder og inngangsporter til marka. En veloverveid revidering av markagrensa i øst vil kunne gi mange flere boliger med nærhet til marka, og det vil bli store muligheter til å bedre tilgjengeligheten til markaområdene.
Vedtaket om «grønn strek» ble startskuddet for Strinda Landbrukslag sitt arbeid med dokumentet «Langsiktig byutvikling og jordvern», som er sendt inn som innspill til kommunens byutviklingsstrategi. Dokumentet beskriver hvordan vi i Strinda Landbrukslag ser for oss fremtidens byutvikling i Trondheim, og det skisserer også noen eksempler på områder innenfor dagens markagrense som bør vurderes for utbygging.
LES OGSÅ: Vekst eller vern splitter
Vi i Strinda Landbrukslag mener alle bør tenke grundig gjennom sitt standpunkt til vern av matjord og hvordan byen vår skal vokse. Er det greit å bygge ned dyrka mark og dermed redusere matsikkerheten til fremtidige generasjoner? Vil vi ha grønne lunger og et urbant landbruk i byen vår? Ønsker alle å bo tett nær sentrum, eller er det vel så viktig å tilby boliger med nærhet til marka og andre friområder?
Formannskapets vedtak 23.05.18 om å legge tilførselsvei og skole innenfor allerede omdisponert areal på Overvik var en gledelig overraskelse. Dette vedtaket muliggjør også planene om en opplevelsesgård på Presthus, til glede for byens befolkning. Vi håper dette er et skritt mot en politikk i tråd med målsetningene i regjeringens jordvernstrategi. Det er utrolig viktig at byens befolkning og politikere engasjerer seg og tar stilling til verdien av matjord og det bynære landbruket. Kun slik kan vi unngå at utbyggere og deres lobbyister får diktere kommunens utbyggingsstrategi. Bli med og vern om matjorda vår du også!
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten
Hør våre kommentatorer snakke om mer Ap-krangel, nynorskkrangel, byggekrangel og shortskrangel
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
