Politikerne må ha vilje til å bruke Nyhavna som et nybrottsarbeid innen byutviklingen. Et politisk engasjement som utfordrer planprosesser og krav til kortsiktig lønnsomhet.
Nyhavna kan bli bedre enn alle andre nylig transformerte bynære havneområder. Den bør bli en bydel som beriker Trondheim, ikke bare nok en havnefront med høy tetthet og leiligheter med fjordutsikt for noen utvalgte få. Nyhavna må bidra til byens og felleskapets beste, både i lokal og global skala. Skal vi komme dit, er det på tide å heve ambisjonene for hva vi kan få til på Nyhavna, og å tenke nytt rundt hvordan vi kommer dit. Vi trenger en prosess som leder frem til gode rammevilkår som sikrer høy kvalitet på arkitektur og felles byrom.
Det er et skrikende tomrom der det kunne vært en tydelig uttalt politisk vilje til å bruke Nyhavna som et nybrottsarbeid innen byutviklingen. Vi trenger et politisk engasjement for en innovativ planprosess, som utfordrer konvensjonelle planprosesser og utbyggeres krav til kortsiktig lønnsomhet. I kunnskapsbyen Trondheim har vi et sjeldent godt utgangspunkt. Alt ligger til rette for at Nyhavna kan bli et foregangseksempel for hvordan vi utvikler byer som står seg i fremtiden. Dette er en unik mulighet for politikerne og andre planmyndigheter til å sette Trondheim på kartet, samtidig som vi kan skape noe som virkelig beriker byen. For selv om vi vet at Toro brownies faller i smak hos de fleste, finnes det anledninger hvor vi legger lista litt høyere, handler inn de beste ingrediensene og lager kaka skikkelig. Nå, er en slik tid for Nyhavna.
Grunn til uro Kommunedelplanen som foreligger nå presiserer at Nyhavna skal få «en bystruktur med bymessig bebyggelse og variert arealbruk, et finmasket sykkel- og fotgjengervennlig gatenett, miljøvennlige transportløsninger og en sammenhengende grønnstruktur med gode oppholdsarealer.» Til tross for tidsriktige formuleringer og gode intensjoner, kan man jo lure på om dette ikke burde være rene selvfølgeligheter, og at hovedutfordringen ligger i hvordan vi skal oppnå kvalitet i den bymessige bebyggelsen, gatenettet og oppholdsarealene.
For kvalitet oppstår ikke av seg selv i en utviklerstyrt prosess. Svært tett på Nyhavna ser vi at det godkjennes reguleringsplaner som vekker grunn til bekymring. Man skal ikke lenger enn til Ladebekken og Lade Allé, salgsvennlig omdøpt til Nyhavna Øvre, før gode intensjoner ser ut til å være glemt. Eller er det slik at behovet for «gode oppholdsarealer» og «grønnstrukturer» stopper ved kommunedelplanens grense? Det fantes nok også mange gode intensjoner bak utviklingen av Dyre Halses gate, uten at disse er åpenbare i dag. I et sentralt punkt langs byens vannkant finner vi en bebyggelse som ikke gir noe tilbake, hverken til beboere eller fellesskapet.
Vi bygger for fremtiden. Nyhavna, havna og fjorden er unike fellesgoder og en transformasjonsprosess vil kreve at vi bruker store mengder av våre felles ressurser. Det forplikter. Skal Nyhavna bli en bydel som blir best mulig for flest mulig, kan vi ikke la de samme utviklerstyrte prosessene som ledet frem til Dyre Halsesgate, Brattøra og Grillstad Marina få prege utviklingen og privatisere Nyhavna. Boligmangel til tross - vi har ikke råd til å bygge dårlig.
Det langsiktige perspektivet må ikke glippe når det møter press om å få regulert prosjekt med få kvaliteter utover en evne til å svare på absolutte minimumskrav, og ønsker om kortsiktig profitt. Vi må våge å ikke bygge, og det som bygges må ha kvalitet. Her må kommune og politikere være seg sitt ansvar bevisst, og sørge for et rammeverk der andre goder enn økonomi for utbyggerne får legge premissene. Samtidig må det bygges en kultur (og et engasjement!) for kvalitet i alle led. Aktørene som former våre omgivelser (politikere, arkitekter, administrasjon og særlig utbyggere) må ta innover seg det samfunnsansvaret det er å bygge. Vi bygger ikke bare for salg i morgen, vi bygger en by, og det krever anstendighet og kvalitet.
Drømmen om Nyhavna. Nyhavna må bli en bydel som kan romme et mangfold av drømmer og behov, ikke bare en arena for realiseringen av en boligutbyggers våte drøm. Det er en oppfordring til politikere og planmyndigheter! Nyhavna må bli et sted med et offentlig liv hvor vi fortsetter å bygge samfunnet i fellesskap. En bydel som evner å romme livene til de menneskene som skal leve i en fremtid vi ennå ikke vet hvordan vil utfolde seg, men som er vårt ansvar å sørge for blir best mulig.
Dersom en en fisker skal kunne leve av å selge fersk fisk på Nyhavna i fremtiden, hvis barn skal kunne gå på skole i et unikt krigshistorisk miljø, hvis humla skal få suse, kulturmiljøene fortsatt skal kunne drive sin virksomhet, havna fungere og fjorden nytes av alle, legges grunnlaget for disse godene i dag. Hvis gammel som student, rik som fattig skal kunne leve i gode bomiljø på Nyhavna, hvis man skal kunne bli overrasket, beriket og sanselig berørt av et besøk i bydelen Nyhavna så må konvensjonelle planprosesser utfordres. Aktører må samarbeide på tvers av vante konstellasjoner. Det må bevilges ressurser til å drive en grundig og faglig forankret planprosess, det må læres av de beste og deretter må det gjøres enda bedre. Først da kan vi skape noe unikt! Ellers er det en fare for at Nyhavna Øvre kommer til bli til Hele Nyhavna. Det fortjener ikke Trondheim, og heller ikke våre kommende generasjoner.
Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten