Kronikk

Revolusjonerende kreftbehandling - ikke for alle?

Hvorfor virker ikke den nye kreftmedisinen, immunterapi, på alle kreftpasienter og hvorfor er det så vanskelig å forutsi hvilke pasienter den virker på?

«Immunterapiens inntog er regnet som det største gjennombruddet i kreftbehandlingen» skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra NTNU-forskningen på T-celler, kroppens krigere mot kreft.  Foto: Glen MusK, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Disse spørsmålene skal en rekke ledende kreftforskere fra hele verden diskutere i Trondheim 14.–15. juni under et NTNU Symposium om dagens og fremtidens biomarkører innen kreft.

De siste årene har nye medisiner revolusjonert kreftbehandlingen ved mange kreftsykdommer som tidligere har vært håpløse å behandle, inkludert føflekkreft, lungekreft og nyrekreft. Immunterapiens inntog er regnet som det største gjennombruddet i kreftbehandlingen til dags dato.

Behandlingen går på at man lar immunapparatet oppdage kreftcellene og angripe dem. Dette har ført til en stor optimisme blant pasienter og kreftleger. Mange har kjempet hardt for å få tilgang til denne behandlingen, men mange blir skuffet.

Les også: Det kommer en tsunami av kreftoverlevere med seneffekter


For det er en bakside: I realiteten er det foreløpig mellom 10-40% som har effekt av denne behandlingen, og den fungerer bare på enkelte kreftsykdommer.

I tillegg er dette en meget dyr form for behandling, og det er dermed duket for forskjeller i behandling avhengig av lommeboken, både mellom ulike land og innen hvert land. Til og med i rike land som Norge har man begynt å se tegn til et todelt helsevesen.

Derfor er det viktig at vi finner svarene på noen vanskelige spørsmål:

1. Hvordan kan man forutsi hvem som vil ha effekt?

2. Hvordan kan vi få immunterapien til å virke der den ikke virker?

3. Finnes det blodprøver eller andre tester, biomarkører, vi kan bruke for å finne de som vil ha effekt av immunterapi?

4. Hvordan skal vi finne kreft på et tidlig stadium?

5. Hvor mye har vi råd til å bruke på dyre behandlinger som ikke alltid virker?

Les også: På Lade stiger 8-10 etasjes bygg opp til himmelen


Disse spørsmålene stiller kreftforskere og behandlere over hele verden seg hver dag når de står i laboratoriet eller i klinikken, og det er nettopp disse spørsmålene vi diskuterer i løpet av de to dagene i Trondheim.

Når det kommer til å finne de som skal få immunterapi, ønsker vi oss aller helst en blodprøve som kunne fortelle om pasienten kan ha nytte av behandlingen. Så langt har vi ennå ikke kommet, selv om det jobbes mot det. Men mange av oss hadde blitt kjempefornøyd hvis vi kunne se i mikroskopet på en vevsprøve og si med sikkerhet at her vil medisinen virke. Det gjøres i dag, men disse testene gir ikke alltid riktig svar.


Det kan hende at pasienter som får behandling ikke responder selv om testen sier at det gjør de, og i verste fall kan det være at noen pasienter ikke får den behandlingen de ville blitt kreftfri med. Grunnen til dette er at vi ikke vet nok om hvordan kreften svekker vårt immunsystem og hva som skjer i pasienten som får denne immunaktiverende medisinen. Ved en av de beste kreftklinikkene i verden, John Hopkins i Baltimore, vet de mer enn de fleste om dette. Patologen Robert Anders og hans team har nå utviklet nye måter for å forutsi effekt av immunterapi hos kreftpasienter. Og vi er ett skritt nærmere.

Opptatt av debatt? Les også: Vi som jobber natt risikerer å få flere alvorlige sykdommer, men vi er en glemt gruppe


At tarmbakterien har en funksjon når det gjelder immunterapi er ikke allment kjent. Men de som har lest boken «Sjarmen med tarmen» vet hvor viktig det er for helsen å ha de riktige tarmbakteriene. Det å ha feil tarmbakterier kan ikke bare trigge betennelsessykdommer som Crohns, men kan også føre til at pasienter ikke responder på immunterapi. Kanskje kan man i fremtiden gi en pille med en bakterie for å få effekt av immunterapien?  Vi får høre siste nytt om dette fra forsker Conrad Rauber fra Institute Gustave Roussy i Paris.  De går fra forsøk på mus til å undersøke dette i kreftpasienter som får behandling med immunterapi.

Også er det alle krefttypene som det er vanskelig å behandle. Heldigvis skjer det mye innovativt på dette feltet. Ved Stanford har de klart å trigge immunforsvaret slik at de angriper kreftcellene aggressivt.


Og Johanna Olweus fra Oslo universitetssykehus har lovende resultater som viser at det er mulig å bli vaksinert mot sin egen kreft. Olweus og hennes samarbeidspartnere har utviklet en innovativ behandling; Immungen terapi. Her får pasientenes immunceller tilsatt gener (arvestoff) fra immunceller fra friske donorer. Når disse genmodifiserte immuncellene settes tilbake til pasientene målstyres de mot kreftcellene og dreper dem. Dette er ikke tilgjengelig i klinikken foreløpig.

Mer debatt: St. Olavs hospital svikter kreftpasienter


Vi vet at tidlig diagnose er viktig for overlevelse. Forsker Ana Robles fra det nasjonale kreftforskningsinstituttet NCI i Washington vil ta oss gjennom deres siste funn som viser at tidlig diagnostikk og prognoser kan gjøres i blod- og urinprøver. Såkalte biomarkører vil forhåpentligvis bli en sikker metode å påvis kreft på svært tidlig stadium. Vår egen forskning på blodprøver fra HUNT, som er en av verdens største biobanker med blodprøver, har påvist noen molekyler som kan vise tegn til lungekreft 1–5 år før diagnosen.

Blant de fremragende forskerne som kommer er også trondhjemmeren Fred Hirsch som er professor i Denver og leder for verdens lungekreftorganisasjon, han vil ta oss igjennom den fantastiske utviklingen innenfor lungekreft.

Skal vi løse kreftgåten og behandle langt flere enn i dag, må vi i fremtiden forske mer, bedre og bredere. Vi har fremdeles mange ubesvarte spørsmål når det gjelder immunterapi, og derfor er det viktig at vi satser internasjonalt på dette feltet fremover.

Symposiet støttes av Norges forskningsråd, Norsk Forening for Immunologi, Kreftforening og medisinske firma.


Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Oluf Dimitri Røe er overlege ved avdeling for Kreftbehandling, Sykehuset Levanger, førsteamanuensis ved NTNU og assisterende professor ved Aalborg Universitetshospital 

Kronikkforfatteren: Oluf Dimitri Røe er overlege ved avdeling for Kreftbehandling, Sykehuset Levanger, førsteamanuensis ved NTNU og assisterende professor ved Aalborg Universitetshospital 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå