Idrettsmiljøene på NTNU kan virke fragmentert, som en konsekvens av at det blant annet ikke finnes en felles bachelor i idrettsvitenskap. Dette tar vi nå en vurdering av.

Å bli assosiert med resultatene i norsk og trøndersk idrett er noe vi på NTNU er stolte av. Det ligger målrettet og hardt arbeid bak. Selv om Kjetil Kroksæter er noe overivrig i å konkludere på NTNUs vegne, mener vi det er betimelige kritiske refleksjoner om NTNU han kommer med i Adressa lørdag 9 juni.

LES OGSÅ: Vi som jobber natt risikerer å få mange alvorlige sykdommer

Det er mange grunner til at NTNU samarbeider med idrettsutøvere, idretten og Olympiatoppen. Noe av det viktigste er å gi idrettsutøvere muligheten til å studere det de vil, samtidig som de jobber for å bli nr. 1 innenfor sin idrett. Mange kommer av ulike årsaker aldri helt til topps, og gjør du ikke det, er det begrenset hvor mange år du klarer å livnære deg av idrettsprestasjonene. Å sørge for at idrettstalenter også får være sivilingeniør-talenter og lærertalenter når karrieren er ferdig, er en viktig verdi og et viktig premiss for hvordan NTNU jobber med idretten og utøverne. Vi prioriterer mer ressurser for å hjelpe toppidrettsstudentene enn noen annen institusjon i Norge, og gjennom Team NTNU gir vi de aller beste spesiell oppfølging gjennom studieløpet.

LES OGSÅ: Beretningen om en varslet krise

Har idrettsutdanningene ved NTNU forvitret, slik Kroksæter hevder? Det korte svaret på det er nei. Likevel må vi erkjenne at idrettsmiljøene på NTNU for noen kan virke fragmentert, som en konsekvens av at det blant annet ikke finnes en felles bachelor i idrettsvitenskap. Dette tar vi nå en vurdering av. NTNU er inne i en studieplanprosess til studieåret 2020/21 hvor vi ser på hvordan studietilbudene ved institusjonen skal være. Her ser vi på samordning av studietilbudet med MH- og SU-fakultetet innenfor fagområdet idrett, slik Kroksæter etterlyser.

LES OGSÅ: Var i tvil om hvordan hjertet ville reagere

NTNU utdanner i dag studenter som har mer spisset fordyping i idrettsfaglige disipliner enn noen gang tidligere, som fysiologi, bevegelsesvitenskap og samfunnsvitenskap. Det er viktig at denne spisskompetansen kombineres med breddekompetanse, eller samhandling mellom disiplinene og tverrfaglighet om du vil. Å integrere idrett i NTNUs andre fagdisipliner, både i utdanningen og i forskningen er vår styrke. Derfor rendyrker ikke NTNU bare idrettsprofilen slik den i større grad gjøres hos idrettshøgskolene. NTNUs strategi er å legge til rette for kvalitet i utdanning og forskning som nettopp ivaretar spisskompetanse og tverrfaglighet.

NTNU skal gjøre det vi er gode på. I dag er idrettsvitenskap ved NTNU det idrettsvitenskapelige miljøet i Norge med sterkest forankring i samfunnsfag. Vi mener det gir nyttig og unik innsikt. Vi tror heller ikke det er en ulempe at idrettens plass i samfunnet, og hvordan samfunnsforhold påvirker og kommer til uttrykk i idretten står sentralt i den samfunnsvitenskapelige idrettsvitenskapen. Skal toppidretten lykkes, trenger man bredden og sivilsamfunnet for å nå opp. For å drive god talentutvikling kan vi ikke bare drive med undersøkelser i vindtunnel og måling av O2- opptak, vi må også forstå betydningen av motivasjonsklima, kommunikasjon og organiserte fellesskap.

Når det er sagt, kommer vi heller ikke unna betydningen av det idrettstekniske, som for eksempel arbeidet med vindtunnelen som aldri har vært mer omfattende enn nå. NTNUs Senter for toppidrettsforskning og Senter for Idrettsanlegg og teknologi er to av de fire nasjonale sentrene på idrettsområdet. De har også vist seg svært viktig for resultatene i norsk toppidrett. Senter for toppidrettsforskning er samlokalisert med Olympiatoppen i Granåsen og har blitt det samlende miljøet innen forskning på toppidrett som Kroksæter etterlyser. Gjennom dette har NTNU bidratt til å mangedoble antall toppidrettsforskere de siste årene, og de produserer i dag mye kunnskap, publisert i gode forskningsjournaler, med relevans for toppidretten og fokus på implementering i praktisk idrett. Både Olympiatoppen regionalt og sentralt rapporterer at samarbeidet med NTNU er avgjørende for norsk toppidrett.

Til sist kan vi nevne Topptrener 2-studiet ved NTNU. Det er Norges høyeste utdanning for trenere og mange av våre studenter har utviklet internasjonale medaljevinnere i etterkant av studiet. Nå ser vi på muligheter for å etablere en egen, lenge etterspurt, trenerutdanning etter innspill fra Olympiatoppen og Rosenborg Ballklub (RBK).

Toppidrett har stått, og står fremdeles sterkt ved NTNU. I utviklingen av disse områdene har idretten, gjennom Olympiatoppen, kontinuerlig utfordret NTNU på hvordan vi kan samhandle i å løse samfunnsoppdraget innen toppidrett, og de har vært en pådriver for å utvikle gode samarbeidsmodeller. Her kan flere fra idretten henge seg på. Det er idretten som er ansvarlig for rekruttering og resultatutviklingen i norsk og trøndersk idrett, men NTNU vil svært gjerne bidra med utdanning, innovasjon og forskning. Vi står klare for å bidra med kunnskap for en bedre idrettsverden!

Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten