Kronikk

Er en ny samerett en ulykke?

Høyesterett konkluderte i 1981 med at det ikke var samisk rett til reindrift i Trollheimen. Jeg mener dommen er gal fordi den baserer seg på historiske konklusjoner som er feil.

Reindrifta i Trollheimen har vært kontroversiell, skriver kronikkforfatteren. Her er rein på en setervoll ved inngangen til Svartådalen.  Foto: Karl Brox

Saken oppdateres.

Nils Røv hadde en kronikk i Adressa 30. mai. Han mener at en ny samerett er en ulykke for Trollheimen og villreinen. I kronikken nevner han meg, og da tenker jeg det er på sin plass med et svar.

LES OGSÅ: Ein ny samerett er ei ulukke for Trollheimen

Han har rett i at reindrifta i Trollheimen har vært kontroversiell. Han har også rett i at jeg mener dommen i Høyesterett fra 1981 er feil. Den dommen konkluderte med at det ikke var samisk rett til reindrift i Trollheimen. Jeg mener den er gal fordi dommen baserer seg på historiske konklusjoner som er feil.

Allerede i tida for rettssakene som leda fram til Høyesteretts dom i 1981, ble det påpekt store svakheter i forskningsbasert kunnskap om samisk historie i Trollheimen-området, og ellers i Sør-Norge. Dette ble ikke tillagt vekt, og i dommen heter det blant annet: (…) det må anses utelukket at man – selv med en betydelig forskningsinnsats – vil kunne påvise et slikt samisk folkeelement i dette område. For i så fall måtte det ha etterlatt seg spor i andre historiske kilder, som nå er fullt tilgjengelige, f.eks. i kirkebøker eller andre offentlige protokoller, embetsmessige innberetninger, klageskrifter osv.(...) (Retstidende 1981, s. 1215)

LES OGSÅ: Sijhtem voelegem

LES OGSÅ: Ødeleggelse av norsk kulturarv har blitt en norsk kulturverdi

Les også kronikken: Uverdig behandling av samene på Fosen

Dette er feil. Det er feil fordi vi i dag vet at forholdet mellom samisk bosetting og spor i kilder ikke er så enkelt. I Namdalen og på Helgeland, har jeg sjøl vist hvordan folketellinga så seint som i 1801 i flere områder ikke tok med ei samisk befolkning som andre kilder viser at var der. Dette går det an å lese om i Sydsamer – landskap og historie, utgitt av Gaaltije i 2014. Der er det også en artikkel om dokumentasjon av samiske kulturminner i Trollheimen.

Sitatet inneholder også feil fordi forskning har påvist nettopp et slikt «folkeelement» i dette området. Det er funnet samiske bosteder ved Aursjøen i Lesja kommune datert til mellom 700 og 900 e. Kr. Dette beskrives i Historisk tidsskrift nr. 1, 2008. I Spor nr. 1 2017 beskrives et funn gjort i Rindal. Der ble en mulig samisk boplasstuft datert til rundt år 0. I tillegg kommer for eksempel arkeologiske undersøkelser og dokumentasjoner fra Østerdalen og Vestre Slidre, og registrering av samiske kulturminner i Trollheimenområdet. Når man tar med i betraktninga at det er gjort lite forskning på samisk historie, er dette nok til å fjerne forskningsfundamentet i sitatet fra Høyesterett.

Derfor mener jeg at jeg har mine ord i behold når jeg sier at dommen er feil fordi en viktig del av grunnlaget for dommen ikke er der. Derfor går det heller ikke an lenger å være sikker på at villreinjegerne bare var norrøne, norske forfedre.

Les også: - Samisk kunst er noe av det heteste i den internasjonale kunstverdenen

Før dommen i 1981, men også etterpå, fantes det altså ikke noe større forskning om samisk historie i Trollheimen eller Sør-Norge. Grunnen til mangelen på forskning er rett og slett at dette dreier seg om samiske forhold. Forskning på samiske tema var, og er, i liten grad prioritert. Det betyr at kunnskapen om samiske tema er forbløffende elendig sjøl blant forskere. Det er en klar sammenheng mellom denne marginaliseringa og usynliggjøringa av samiske tema, og de raseteoriene og samiskfiendtlige holdningene som dominerte i politikk og forskning i tida rundt 1900.

Den lovgivinga og de forbudene mot reindrift som Nils Røv viser til, har et utspring i raseteorier og syn på samer som får uttrykk blant annet i det norske hovedstandpunktet ved forhandlingene om ny reinbeitekonvensjon i 1912. Da slo man fast at de bofastes kultur sto høyt over nomadenes. Yngvar Nielsen, en vitenskapsmann som var svært toneangivende i tida ved innføringa av reindriftslovgivinga på 1880- og 1890-tallet, sa om samene på Røros at (...) selv for Lapper at være staa de paa et lavt Trin (...). Yngvar Nielsen kan man lese om på bloggen I grenseland på forskning.no. Faktisk uttalte Høyesterett i forbindelse med en dom for noen ukers tid siden at reindriftsloven bærer preg av å være skrevet i en annen tid da samer ble nedvurdert, og at den bør revideres snarlig (Rett24 18.5.2018). Derfor ville ikke jeg ha brukt lovverket som sannhetsvitne slik som Nils Røv gjør.

Han hevder også at en same som var leder av viltkontoret i et direktorat, brukte alle anledninger til å fremme samenes sak, altså en utro offentlig ansatt. Dette er en mistenkeliggjøring som er typisk overfor samer, og uten dokumentasjon blir dette slarv. Han framstiller særlova for Trollheimen som slapt politisk håndverk som glapp gjennom Stortinget, og han beskriver Samerettsutvalget som «såkalt». Arbeid for samiske saker blir knytta til «en nedgradering» av Høyesterett. Dette synes jeg handler lite om omsorg for villreinen eller Trollheimen.


Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Send et innlegg til debattredaksjonen!

På forsiden nå