Kronikk

Travbane eller brød?

Kommunestyret i Malvik avgjør snart om Østre Bjørnstad gård skal benyttes til matproduksjon eller travbane.

Slik vil en ny travbane kunne se ut i landskapet ved Leistad i Malvik om politkerne åpner for å bygge på dyrket mark. 

Saken oppdateres.

Før matjord kan omdisponeres til andre formål forutsetter nasjonal jordvernstrategi at det gjøres en grundig vurdering av konsekvenser både lokalt og nasjonalt.

Østre Bjørnstad ligger midt i det største sammenhengende jordbruksområdet i Malvik. Jordvernstrategien legger vekt på at slike jordbruksområder skal ha ekstra sterkt vern sammenlignet med arealer som ligger isolert og spredt.

Les også kronikken: Langsiktig byutvikling og jordvern i Trondheim


Målet er at omdisponering av jordbruksareal skal begrenses så mye som mulig. Det kommer klart fram av jordloven og Stortingets vedtak om maks grense på 4000 dekar for årlig nedbygging av dyrka mark. For å ta gode avgjørelser må følgene av å bygge ned matjorda bedømmes så objektivt som mulig. Statens vegvesens håndbok for konsekvensutredninger (V712) er et godt hjelpemiddel.

Håndboka legger vekt på følgende punkter ved omdisponering av jordbruksareal:

1. Hvor stort er arealet som går tapt og hva er kvaliteten på jorda?

2. Fører nedbyggingen til inngrep i et stort, sammenhengende jordbruksareal?

3. Fører nedbyggingen til ulemper for drift av det gjenstående jordbruksarealet?

4. Er jordbruksområdet regulert til landbruk, del av et område som er avsatt som kjerneområde for landbruk, innenfor grønn strek e.l.?

5. Finnes det muligheter for avbøtende tiltak.

Svarene på disse spørsmålene avgjør hvor sterkt vern matjorda får i veiprosjekter. Dette kan gi god veiledning også i andre arealsaker.

Les også: Rådmannen åpner for travbane i Malvik


Østre Bjørnstad gård er på totalt 151 dekar. Ca. 90 dekar er fulldyrka jord. Jordsmonnskartleggingen fra NIBIO viser at 61 dekar har svært god jordkvalitet. 39 dekar har bare god jordkvalitet på grunn av planering. Ved normal nedbør gir den planerte jorda i dag like god avling som uplanerte arealer. Kornavlingene er omtrent på landsgjennomsnittet. Resten av eiendommen består av dyrkbar jord, som også er vernet gjennom jordloven.

Jorda på Bjørnstad er god, leirholdig kornjord av samme kvalitet som kornjorda som er typisk for flatbygdene langs Trondheimsfjorden og korndistriktene på Østlandet. Klimaet i Malvik egner seg dessuten godt for korndyrking. God kornjord er en begrenset naturressurs i Norge.

Østre Bjørnstad er en del av et stort, sammenhengende jordbruksområde på 2500 dekar. Mange av gårdene har røtter tilbake til middelalderen. Jordsmonnskartlegging viser at noen jorder har et dypt og næringsrikt matjordlag foredlet av husdyrgjødsel i hundrevis av år. Jordbruksområdet er av stor nasjonal verdi.

Opptatt av debatt? Les også: Rent estetisk er byggene ikke vakre. Nei. Man burde rive hele kvartalet


Hvordan vil så en nedbygging av Østre Bjørnstad påvirke driften på nabobrukene? Travbanen vil neppe få så mye å si for den praktiske driften av nabogårdene. Erfaringer fra E6 i Østfold og Akershus har imidlertid vist at én omdisponering ofte blir fulgt av flere. Nå frykter derfor bøndene nær Østre Bjørnstad at en eventuell travbane vil bli begynnelsen på en videre nedbygging av jordbruksarealene deres.

For få år siden vedtok kommunen at hele det store jordbruksområdet langs E6 i Malvik skulle benyttes til matproduksjon i minst femti år framover. Dette vedtaket fikk flere ungdommer til å ta utdanning, overta familiegården og satse på landbruk. Moderne landbruk krever store investeringer som også medfører stor risiko. Dersom kommunen velger å omgjøre et vedtak som skulle stå i 50 år så raskt, skaper det usikkerhet. Det kan føre til at bøndene i området mister viljen til å satse på jordbruk framover.

Før omdisponering vedtas, skal også muligheter for avbøtende tiltak vurderes. NIBIO har skrevet et foreløpig notat om jordflytting i denne saken. Notatet peker på at det er fare for kvikkleireras i området.

Mer debatt: Vi som jobber natt risikerer å få flere alvorlige sykdommer, men vi er en glemt gruppe


En uttalelse fra Norges geotekniske institutt bekrefter dette. Det er også flere andre momenter som gjør at jordflytting kan være et lite egnet tiltak for jorda på Østre Bjørnstad. Det er ikke mulig å fremme jordflytting som et reelt alternativ før det er bedre utredet.

Hvert år bygger vi ned mange tusen dekar jordbruksareal i Norge. Dette er summen av alle vedtak som gjøres i landets kommunestyrer. Lokalpolitikere i kommuner med store, sammenhengende jordbruksarealer og god kornjord har et særlig ansvar.

For å begrense den totale nedbyggingen i landet, må hver eneste kommune være svært restriktiv.

Bare da kan vi sørge for at vi har nok areal for matproduksjon i en framtid der verdens kornkamre blir mer usikre.


Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå