Kronikk

Ti år med Miljøpakken - slik har den forandret Trondheim

Våren 2008 vedtok politikerne i Trondheim Miljøpakken med ti klare mål.

«Det har blitt enklere og tryggere å sykle og sykkeltrafikken til Midtbyen har økt med 50 %» skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

I juni er det ti år siden vi innførte det første tiltaket. Byen fikk kollektivfelt tvers gjennom sentrum. «Kø og kaos», lød overskriftene i Adresseavisen. Kaoset varte noen dager.

I 2010 kom nytt bomsystem på plass, og det ble flere bommer i 2014. Ved åpningen av Nordre avlastningsveg ble deler av Søndre Ilevollen forbeholdt syklister og ett felt i Kongens gate reservert for kollektivtrafikk. Alt vakte sterke reaksjoner der og da.

Halvparten av pengene er brukt til veger, og mye er brukt på bedre kollektivtrafikk. Snart viste målinger at både biler og busser kom fortere fram. En del som strengt tatt ikke trengte å kjøre bil, valgte å reise på annen måte. Det ga flyt i trafikken.

Les også: - Gata framstår nesten som en krigssone


Miljøpakken er et spleiselag hvor hver million inn ved bomstasjonene har gitt rundt regnet en million i tillegg fra staten. Med disse inntektene har Miljøpakken forandret Trondheim.

100.000 flere reiser: Trondheim har vokst med nesten 30.000 innbyggere siden 2008. Det tilsvarer anslagsvis 100.000 flere reiser hver dag.

Uten Miljøpakken ville vi hatt mye mer biltrafikk, men ingen nye og bedre veger. Framkommeligheten ville vært dårligere for alle, spesielt i rushtida. Folk ville brukt mye lengre tid på å komme til og fra jobb og skole. Bussbilletten ville ha kostet mer, bussene ville gått sjeldnere og bylufta hadde vært dårligere

Bompengene har to formål:

1. Bygge infrastruktur for transport. Trondheim sto praktisk talt uten penger til nye veger, sykkelanlegg og trafikksikkerhet i 2008.

2. Begrense unødvendig bilkjøring og få flere over på kollektiv, sykkel og gåing. Det kutter køer og reduserer utslipp.

Så langt har det lyktes.

Les også Heidi Fosslands gjestekommentar: Opplev Olav Tryggvasons gate i sommer


Bedre transporttilbud: Miljøpakken har hittil brukt ca. 6 milliarder kroner fordelt omtrent likt mellom vegbygging på den ene sida, og miljøvennlige tiltak på den andre. Noen eksempler:

Veger: E6 Sør fra Sentervegen til Melhus får fire felt. Første etappe sto ferdig i 2013, resten er ferdig vinteren 2019.

Stavne tunnel styrer tungtrafikken utenfor Midtbyen. Var ferdig i 2012.

Kystadlia på Byåsen reduserer kjørelengden og styrer biltrafikk vekk fra skoler. Var ferdig i 2014.

Ny Johan Tillers veg på Heimdal er under bygging, og det er sikret penger til ny Sluppen bru (Nydalsbrua).

Les også: - Det er ikke sånn at metrobussen vil gå ut over busstilbudet andre steder i Trøndelag


Kollektivtrafikk: Miljøpakken bidrar i år med nærmere 150 mill. kr til billigere buss og flere avganger. Beløpet trappes snart opp til 200 mill. kr. Uten Miljøpakken ville et månedskort i Trondheim ha kostet 30 prosent mer – over 1000 kroner, og ikke 760 som i dag. Gevinsten er enda større i nabokommunene.

24 km kollektivfelt er etablert og det jobbes med å bedre forholdene ytterligere før Metrobuss settes i drift i 2019. Høgskoleringen og Jonsvannsveien bygges med særskilt statlig tilskudd som en del av metrobussatsingen.

Sykkel: 31 km sykkelanlegg er bygd, alt fra røde sykkelfelt til første del av ekspressveg mot øst.

Ni gang- og sykkelbruer binder bydeler sammen eller gjør traseer kortere og bedre.

Mer enn 300 nye p-plasser for sykkel er etablert i sentrum.

Trafikksikkerhet, miljø og gåing: 13 skoler har fått tryggere skoleveg som følge av fortau, sykkelveger, snarveger, kryssutbedringer og andre tiltak. Korte gangavstander er viktig. 16 snarveger er rustet opp og 15 står klare for utbedring.

E6 Okstadbakken, Østre Rosten og Bromstadvegen har fått nye støyskjermer og luftkvaliteten har blitt betydelig bedre

Opptatt av debatt? Les også: Vi gikk ned i underetasjen for å finne et bord og fikk sjokk. Vi har aldri før opplevd et større forfall ved et spisested


Biltrafikken har ikke vokst: Bilbruken er omtrent uendret selv om byen vokser fort. Kollektivbruken har eksplodert, veksten er 70 %. Grovt anslått er det nå 25.000 flere kollektivreiser hver dag enn i 2010. Landsomfattende undersøkelser viser at folk både i byen og nabokommunene er svært godt fornøyd med tilbudet.

Sykling øker også, og mest blant kvinner. Det har blitt enklere og tryggere å sykle og sykkeltrafikken til Midtbyen har økt med 50 %. Flere kjøper elsykkel, noe som åpner nye og spennende bruksområder. Trondheim er den beste sykkelbyen blant norske storbyer.

Biltransporten til skolene er redusert med 40 prosent siden 2013. Gangtrafikken øker.

Mer debatt: Nå, tre år senere, har jeg innsett at læreryrket ikke er helt slik jeg hadde sett det for meg


Kjør litt mindre bil: Byens raske vekst gjør det krevende å klare nullvekstmålet, det vil si at personbiltrafikken ikke skal øke. Nullvekst er statens krav for fortsatt å gi oss penger. Samtidig vet vi, grovt anslått, at om alle kjører en biltur mindre i uka, så er nullvekstmålet sikret i mange år framover. Det handler ikke om å slutte å bruke bil, men om å begrense bilbruken noe. Det bør du prøve.

Riset bak speilet er mer bompenger og dyrere parkering. Erfaringene viser at restriksjoner dessverre må til for å begrense biltrafikken. Gulrøtter er bra, men ikke nok i denne sammenhengen. Det er for kostbart og lite effektivt ensidig å satse på bedre gang-, sykkel- og kollektivtilbud. Byutredningen for Trondheimsområdet – en faglig analyse av virkemidler for å nå nullvekstmålet – sier det samme.

Miljøpakken har bidratt til et trendbrudd i trafikken i Trondheim. Kombinasjonen av tiltak som gjør det litt vanskeligere å bruke bil og litt lettere å gå, sykle og reise kollektivt har virket. Likevel må vi erkjenne at vi ikke helt har nådd målene vi satte i 2008. Men vi er på god veg, og vi vet hva som må til for å lykkes videre.

Ti år har gått. De neste ti årene har vi dobbelt så mye penger til å bygge veger og å gjøre det bedre for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk.


Hør våre kommentatorer og gjest Lasse Berre snakke om trøndersangen, fotball-VM og Arbeiderpartiet

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Henning Lervåg er leder i Miljøpakkens sekretariat.
 

Kronikkforfatteren: Henning Lervåg er leder i Miljøpakkens sekretariat.  

På forsiden nå