Kronikk

Er du bekymret, – ikke reis

Unge kvinner blir holdt tilbake i land i Midtøsten mot deres vilje. De er norske statsborgere, og blir dumpet av sine familier som selv bor i Trøndelag. For ærens skyld.

I 2017 mottok det nasjonale kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse henvendelser om 107 personer, derav 62 barn, som befant seg i utlandet mot sin vilje, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser tre jenter fra Afrika, Asia og Øst-Europa som fikk hjelp for noen år siden.  Foto: Trond Ola Tilseth

Saken oppdateres.

Trøndelag politidistrikt har i 2017 og 2018 vært involvert i saker der unge kvinner, mot deres vilje, er blitt holdt tilbake i land i Midtøsten. De er norske statsborgere, og blir holdt tilbake eller dumpet av sine familier som selv bor i Trøndelag. For ærens skyld.

De har reist til utlandet i håp om ferie med slekt og familie, men det som ventet dem var noe ganske annet.

LES OGSÅ: I Norge har vi et svakt lovverk som tillater barneekteskap

LES OGSÅ: Sentrum brister

Les også: Barn skal ikke gifte seg

De forteller om trusler, vold og frihetsberøvelse under oppholdet og opplevde at pass, reisedokumenter, mobil og verdisaker ble fratatt dem for å hindre at de søkte om hjelp til å komme seg tilbake til Norge.

Historiene samsvarer med erfaringer fra andre deler av landet. I 2017 mottok det nasjonale kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse henvendelser om 107 personer, derav 62 barn, som befant seg i utlandet mot sin vilje. Det er sammensatte årsaker for at personer etterlates mot sin vilje: å få kontroll på adferd som vanærer familien, disiplinere ungdom eller slippe unna hjelpeapparatet i Norge. Noen ønsker at barna skal få språk-, kultur- og religionsundervisning i det landet de selv opprinner fra.

LES OGSÅ: La oss bli mer skamfrie

I tillegg har politiet i Trøndelag blitt kontaktet av flere unge jenter som frykter å bli etterlatt mot sin vilje i deres (foreldres) opprinnelsesland. De har fortalt om flere begrensninger desto eldre de er blitt; ekstrem kontroll fra familiemedlemmer, ikke fått delta på bursdager, klasseturer, elevkvelder, svømming, ikke fått ha mobil, konto eller e-post uten å dele passord. Gjennom hele oppveksten har de hørt at dersom de ikke tenker på familien og oppfører seg ærbart, så blir de «sendt tilbake for tilpasning» dit mye kan skje mot jenter som dem.

Les også: Retten til å bestemme over eget liv

Noen forteller at de allerede som barn ble forlovet med en slektning eller en for dem fremmed person, – en avtale det senere kan være vanskelig å bryte for foreldrene.

Felles for disse unge jentene er at de kommer fra familier som har forlatt land med lover, verdier og skikker som står i sterk kontrast til grunnleggende menneskerettigheter som vårt verdisyn er tuftet på, som eksempel likestilling, ytringsfrihet og lik rett til å gifte og skille seg uavhengig av kjønn. Flere har foreldre som har bodd i Norge i 15–20 år samtidig som de fortsatt lever etter de lover, verdier og skikker i de land de forlot. Og de aksepterer ikke at barna deres blir annerledes enn dem selv. Ungdommene straffes fordi de er blitt «for norske».

Sommerferien er en tid hvor mange reiser til utlandet. For noen innebærer sommeren en fare for å komme i situasjoner hvor de blir utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller at de av ulike årsaker blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Familier trosser offisielle reiseråd og drar til land og områder der norske myndigheter har begrensede muligheter til å bistå, på grunn av jurisdiksjon så vel som av mangel på sikkerhet. Derfor er det nå viktig å være ekstra oppmerksomme på personer i faresonen, og prøve å forhindre utreise ved alvorlig bekymring.

Det er et felles ansvar å sørge for at alle som bor i Norge skal få like muligheter til å skape sin egen identitet og framtid, inkludert det å bestemme om og hvem de skal gifte seg med. Dette forutsetter at ansatte i blant annet barnehage, skole, barnevern, flyktningtjeneste og politi har gjenkjenningskompetanse til å identifisere, fenomenforståelse for å vurdere og vilje og kapasitet til å handle.

Barn over 12 år skal iflg. barneloven samtykke til å flytte eller ta opphold i utlandet, dersom ikke minst en av foreldrene med foreldreansvar er med. Og negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan true menneskers liv eller helse. Her kan meldeplikt og avvergingsplikt være utløst. Hvis personen er under 18 år skal barnevernstjenesten kontaktes, er personen over 18 år skal politiet kontaktes.

Politi og barnevern kan også kontaktes for å drøfte saker anonymt.

Er du selv bekymret, – be om hjelp, ikke reis!



Aktuelle telefonnumre og kontaktinformasjon

· Politi: 02800 eller nødnummer 112

· Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

· Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: 47 80 90 50

· Røde Kors-telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: 815 55 201

Send et innlegg til debattredaksjonen!

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå