Kronikk

125 år siden første tur med Hurtigruten

I dag 2. juli er det 125 år siden kaptein Richard With kl. 08.30 la ut fra Brattøra med DS Vesteraalen som den første hurtigrute. Skipet ankom Hammerfest 5. juli 03.30, en halv time før ruten.

God blanding: Noe av det som kjennetegner Hurtigruten, er blandingen av lokale reisende og turister, peker kronikkforfatteren på.  Foto: Håkon Mosvold Larsen,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Industrialiseringen av Norge skjøt fart i siste halvdel av 1800-tallet. Dette medførte også behov for bedre og hurtigere kommunikasjoner både for transport av post, passasjer og gods.Den første jernbane ble åpnet mellom Christiania og Eidsvoll i 1854. Først i 1880 kom det sammenhengende jernbane mellom Christiania og Trondhjem. Fortsatt var kontakten med Nord-Norge for dårlig. Her var trafikken henvist til sjøen.

LES MER: Fisk, landbruk og teknologi gir mest statsstøtte

Richard With var drivkraften bak stiftelsen av Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1881. With og hans los, Anders Holte, viste at man også kunne seile i nattemørke og tåke. De noterte skipets kurs, hastighet og tid til neste kursendring i den lyse årstid. På denne måte fikk de nødvendig kunnskap som kunne brukes ved nattseilas året rundt. Det var derfor ingen tilfeldighet at den første hurtigrutekontrakten gikk til Vesteraalske. With og Vesterålen klarte oppgaven med glans. Fra 1894 kom Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i fellesskap inn i ruten. Tredje rute kom i 1898.

LES OGSÅ: - Nidelva er stille og vakker, men også livsfarlig

I 1907 kom den fjerde kontrakt, også til BDS og NFDS. Ruten ble i nord forlenget til Vadsø, mens to turer startet i Bergen og to i Trondheim. I 1908 ble to turer forlenget til Kirkenes. Siden 1936 Hurtigruten gått daglig mellom Kirkenes og Bergen.

I 1939 reiste det 298.826 passasjerer med Hurtigruten. 1946 var det hele 376.563 som reiste. Antallet reisende steg jevnt ut over 1950-årene, med høyeste tall i 1962 med 569.579. Deretter faller det gradvis til 277.249 i 1982. Det er de norske reisende som uteblir. Dette skyldes i første rekke at reise med fly blir mer vanlig. Jernbanen kom til Bodø høsten 1961. Flere reiste med egen bil.

LES OGSÅ: Forurenset havbunn kan friskmeldes

Hurtigruten trafikkerer værharde strekninger. Forlis også med tap av menneskeliv skjedde dessverre flere ganger. Med dårlig sikt og uten radar kunne det være vanskelig å beregne avdrift på grunn av vind og strøm. DS Hera støtte på Havøygavelen i mars 1931. 56 ble reddet, seks omkom.

Siste totalhavari var i oktober 1962 da MS Sanct Svithun gikk på grunn og sank ved Nordøyan på Folla på vei fra Trondheim til Rørvik. 41 personer omkom, mens 48 ble reddet. Vakthavende offiserer kunne ikke ha fulgt med på kursen, og de hadde neppe brukt radaren. Bedre radarer, radarreflekser på fyr og lykter og ikke minst GPS gjør det nå mulig å holde rett kurs selv i dårlig sikt.

Krigen gjorde et stort innhugg i flåten. Ni av 15 skip som gikk i ruten i 1940, ble ødelagt av krigshandlinger. Det samme gjaldt fem av de skip som ble satt inn til erstatning for dem som led krigsforlis. Mange omkom. Flere ble senket av tyskerne i 1940, men også allierte senket norske skip.

LES OGSÅ: Sjekker havnefisken for miljøgifter

Siden 1959 har det vært 13 skip i Hurtigruten. NFDS og BDS var de største rederiene med fire skip hver, VDS hadde tre, og Ofotens og Stavangerske ett hver.

Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) kjøpte i 1979 de fire skipene som BDS hadde. I 1989 overtok de de to siste skipene til NFDS. Dermed var alle skip på nordnorske hender. VDS ble i 1988 kjøpt opp av Ofotens Dampskibsselskab. De nordnorske selskapene drev også lokaltrafikk med hurtigbåter og ferjer og annen reiselivsvirksomhet,

Med knapt flertall vedtok Stortinget i 1990 å bevilge 1.875 millioner til de to rederiene, TFDS og OVDS, mot at de forpliktet seg til å fornye flåten for egen regning. Dermed var hurtigruten reddet i overskuelig fremtid. Fra 1993 til 2003 ble det bygget i alt ninye skip som fortsatt går i rute sammen med ett skip fra 1983 og veteranskipet MS Lofoten fra 1964.

Sterkt forgjeldet ble TFDS og OVDS fusjonert til Hurtigruten Group ASA med virkning fra 1. mars 2006. Selskapet ble nødt til å selge to hurtigruteskip, hele flåten med ferjer og hurtigbåter samt busselskap og andre aktiviteter. Flåten består nå av 11 skip som går på kysten og to explorerskip som går i Antarktis, på Grønland og Svalbard.

LES OGSÅ: Å slenge ut snøret og vente på napp er balsam for sjelen

I 2014 ble aksjene solgt til et britisk investeringsselskap, TDN. Hurtigruten AS har under nytt lederskap igjen fulle skip, også i vinterhalvåret. Passasjertallet nærmer seg gamle høyder. Dette er i all hovedsak turister, norske og utenlandske, som reiser for opplevelsens skyld.

Hurtigruten AS har nå driftsavtale med Staten ut 2020 for alle 11 skip. Med virkning fra 1. januar 2021 og ut 2030 skal Hurtigruten AS drive sju skip, mens Havila Holding AS skal drive nye fire skip. Skipene til Hurtigruten AS er eller vil bli fornyet, og det vil bli utstyrt med nye gassmotorer for å tilfredsstille nye utslippskrav.

Hurtigruten har endret karakter fra et nødvendig skip for å knytte kysten sammen, til masseturisme, men de som reiser kun kortere distanser, ville ikke ha hatt et slikt enestående transportmiddel uten turisttrafikken.

Noe av det som kjennetegner Hurtigruten, er blandingen av lokale reisende og turister. Skipene går innom 34 havner fra Bergen til Kirkenes. Det gir et interessant innblikk i hverdagslivet i Norge og den store forskjell mellom sør og nord i Norge.

Golfstrømmen og torsken er grunnlaget for livet i Nord-Norge gjennom tidene. Vi er velsignet med en usedvanlig vakker natur langs hele kysten. Hvor kan man se midnattssolen eller nordlyset vakrere enn fra hurtigrutens dekk? Hurtigruten er uansett hele året en reise verdt. Det er vel fortjent at Richard With har et hurtigruteskip oppkalt etter seg.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå