Netthandelen har tatt av. Det endrer våre byer. Det betyr derimot ikke at det er slutten for Midtbyen og andre bysentrum.

I 2017 inntok butikkdøden USA. Store kjøpesentre står tomme og de store kjedene vakler på randen av konkurs.

I London flytter kunstgalleri, bowlinghaller og treningsstudioer inn i tidligere butikklokaler. Her regner analytikere med at minst 20 prosent av byens butikkområder vil forsvinne om ikke lang tid. Mens man i USA antar at en fjerdedel av alle kjøpesentre vil være stengt om sju år.

Dette er dramatisk!

Les også denne kommentaren av Karin Abraham: Butikkdøden er verre i andre byer

Nye handlevaner: Det er over 20 år siden folk begynte å kjøpe varer på internett. De siste årene har netthandel virkelig tatt av. Også i Norge. I fjor handlet vi varer på nett for over 21 milliarder kroner. En vekst på 13,5 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Teknologi har endret måten vi lever på. Tid og penger som vi før brukte i butikker blir nå brukt på sosiale medier, fritid og reiser. Vi spiser ute eller får maten levert hjemme. Og vi handler enkelt og effektivt på nett.

I avisa leser vi stadig vekk om butikker og restauranter i Midtbyen som sliter og som må stenge dørene.

- Men hvorfor skal jeg bruke en lørdags formiddag på å lete etter en jakke i Midtbyens butikker, når jeg i løpet av ti minutter kan finne den på nett og få den levert på døra i løpet av to dager?

Les også: På tre år har klesbutikken seksdoblet størrelsen på nettbutikklokalet

Gårsdagens løsninger: I Trondheim vedtok bystyret i 2012 at handelen i Midtbyen skulle økes med 25 prosent de neste fem årene. Det skjedde ikke.

Det siste året har byplankontoret jobbet med en ny strategi for videre utvikling av Trondheim sentrum. Målet er fortsatt å få flere mennesker i Midtbyen og et av midlene for å få til dette er fortetting. Byen skal bygges innover. Det skal bygges på tak og i bakgårder, for å skape et enda mer attraktivt og levende bysentrum.

Dessverre er det tvilsomt at nye store bygg, som ruver i bakgårdene til vår historiske lave trehusbebyggelse, vil snu butikkdøden. Det vil heller ikke tilrettelegging for biler i sentrum, som flere næringsledere ivrer for. Det er gårsdagens løsninger på morgendagens problem.

Opptatt av debatt? Les også: RBK trenger ikke en ubehøvlet bulldoser

Tomme lokaler må fylles: Vår moderne økonomi er basert på vekst. Produksjonen må økes hele tiden, på samme måte som en hai må holde seg i bevegelse for ikke å bli kvalt. Aldri før har menneskeheten produsert mer ting enn i dag. For første gang i vår historie har tilbudet begynt å overgå etterspørselen. Et helt nytt problem har dukket opp: Hvem skal kjøpe alle disse greiene?

Dette løser flere kleskjeder ved å systematisk brenne tonnevis av usolgte klær. Leketøysgiganten Toys R US stenger butikkene sine verden over. Mens IKEA varsler at kjeden vil satse mer på mindre konseptbutikker inne i storbyene i stedet for store varehus på en potetåker.

Selv har jeg alt jeg trenger og barn som ikke vet hva de ønsker seg til bursdager og jul. Jeg tror ikke min familie er alene om å ha det sånn i rike Norge.

Over hele verden er handlevanene i endring og dette går raskt. Snart – såfremt Trøndelag ikke skiller seg helt fra alle andre som vi liker å sammenligne oss med – vil vi trolig lese på mobilen vår at også kjøpesentrene på Tiller og Lade sliter.

Fysiske butikker stenges. Tilbake står tomme lokaler. Hvis det skal være attraktivt å bo og jobbe i Midtbyen, så må vi fylle disse lokalene med noe nytt og bærekraftig. Først da vet vi om vi trenger enda flere kvadratmeter på tak og i bakgårder i vår historiske bebyggelse.

Mer debatt: Ordet vanskeligstilt ga meg assosiasjoner til noe mer. Det var ubehagelig å bli plassert i den kategorien

Smart City: Det betyr derimot ikke at det er slutten for Midtbyen og andre bysentrum. Ifølge prognosene vil 80 prosent av verdens befolkning bo i byer innen 2050. Uansett er det liten tvil om at innholdet i fremtidens byer vil være noe annet enn i dag.

Det er derfor svært gledelig at EU i sommer har valgt Trondheim til Smart City. Dette er et prosjekt innenfor EUs forskningsprogram Horisont 2020 og ledes av NTNU. EU bidrar med 200 millioner kroner.

Målet er utvikle fremtidens byer og bidra til å løfte lokalt næringsliv. Dette skal skje gjennom smarte energiløsninger, grønn næringsutvikling, ny teknologi og økt innbyggerinvolvering. Det handler ikke bare om teknologi og innovasjon, man skal også anbefale politikk og utvikle forretningsmodeller. Det er det et stort behov for!

Verden endrer seg i et forrykende tempo og vi trenger nye løsninger for morgendagens utfordringer. Her kan Trondheim som Smart City være et forbilde og gjøre en forskjell!

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten