Når behovet for å føle seg overlegen blandes med fiendtlighet, frykt og fortvilelse, smeller det med hatefull humor i sosiale medier.

- Vi er alle for ytringsfriheten, helt til noen sier noe vi ikke liker, sa den kontroversielle britiske komikeren Jimmy Carr til Adresseavisen tidligere i år.

I sosiale medier dukker det stadig opp krav om at komikere har et ytringsansvar, at de ikke kan vitse om alt.

Men norske komikere er ganske snille. De er ytterst sjelden hatefulle i sitt humoristiske virke. De vil kommentere, latterliggjøre og rive ned, men ikke knuse. Leter man etter humor som er hatefull, bør man gå til sosiale medier.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Noen å hate

Målet er å rakke ned: På nettet finner man kvinnefiendtlig humor, homofobiske vitser og komikk som legitimerer radikal islamskepsis og innvandringsfiendtlighet, men også særdeles nedlatende og krasse holdninger på venstresiden overfor meningsmotstandere.

Poengene med vitsene er å rakke ned, tråkke på eller spre hat. Det viktigste er ikke at de skal være morsomme.

Men hvorfor oppstår denne ondsinnede humoren? Tre teorier kan hjelpe oss med å forstå.

Les også: I år tar kvinnene hevn på Testiklestad

Å føle seg overlegen: Psykologen Patricia Keith-Spiegel mener at vi ler fordi vi blir overrasket. Et komisk poeng er som et straffespark med skru. Vitsen går ikke dit vi trodde den skulle gå.

I tillegg sier hun at vi ler når vi føler oss overlegne. Vi ler ofte fordi noen gjør, sier eller tenker noe vi ikke ville gjort selv. Vi er bedre enn dem eller de det snakkes om.

I den ondsinnede humoren i sosiale medier finner vi dette i en ekstremutgave. Det sparkes mot personer med annen seksuell legning, religion, etnisk opphav eller politisk ståsted fordi man føler seg overlegen.

Det er sjelden en skru på disse verbale straffesparkene. De er sjelden overraskende, men anses som det fordi vitsen ifølge avsender og menighet sier noe ingen andre tør å si.

Fiendtlighet: Komikerne Mark Shatz og Mel Helitzer lagde i 1987 en humorformel som forklarer hva en god vits bør inneholde. To av elementene er spenning (tension) og fiendtlighet (hostility).

En vits er som en ballong som fylles med luft. Spenningen stiger helt til ballongen sprenger og latter frigjøres.

I vitsene vi snakker om her, er det en helt annen type spenning som fyller gummien. Det er sinne, frustrasjon og fortvilelse som har samlet seg opp.

Latter som forløses av en hatefull vits, er ikke en reaksjon som følge av overraskelse, men nettopp en forløsning. Man føler at det som sies, må sies.

Opptatt av debatt? Les også: Debatten om alkoholservering sporer av og blir til spørsmål om overskjenking og fyll

Vi og dem: Fiendtlighet kan i de fleste vitsesammenhenger heller kalles irritasjon. Vi er bedre, smartere eller klokere enn andre, derfor er det de gjør litt eller veldig irriterende.

I vitser som spys utover politiske motstandere eller mennesker som er annerledes enn en selv, er holdningen ofte fiendtlig. Men humor med hat blir ikke god humor. Det er ingen skru. Det er fotballer som skal blåse målvakta av banen.

I de groveste tilfellene er hensikten at vitsene og kommentarene skal være belastende, og bare det.

Mer debatt: Gir legestudent aleneansvar for 70 gamle og syke - sier nei til tilbud om å leie sykepleiere

Når det koker over: Den siste teorien er fra den svenske komikeren Henrik Schyffert. Han hevder at humor er en ventil vi er utstyrt med for å takle alt som er vanskelig i tilværelsen, ellers ville vi aldri holdt ut. Om teorien kanskje ikke er riktig ifølge psykologien, kan den likevel gi en god forklaring her.

Når man hele tiden går med ballongen fylt til bristepunktet med frykt, frustrasjon eller fortvilelse, vil trykkslippet bli voldsomt. Da rammes meningsmotstandere knallhardt når ventilen først åpnes.

Så når behovet for å føle seg overlegen blandes med spenning, fiendtlighet, frykt og fortvilelse samlet i et hat, blåses lokket av. Når ingen forstår, hamrer man løs på tastaturet og kaller det komikk.

Hvis vi ser hvorfor den hatefulle netthumoren oppstår, kan vi også gjøre noe med den.

Humor skjer under ansvar, uansett motivasjon eller politisk overbevisning. Det gjør ytringsfriheten også. Som Jimmy Carr også sa:

- Det er viktig å huske at ytringsfriheten gir deg frihet til å ytre hva du vil, men den fritar deg ikke konsekvensene av det du sier.

Anders Holstad Lilleng er humorkritiker for Adresseavisen, har sittet i Komiprisens jury for sceneproduksjoner, og har skrevet flere artikler om hvordan man lager bedre humor for nettsiden Scenefolk.

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Kronikkforfatteren: Anders Holstad Lilleng er humorkritiker for Adresseavisen, har sittet i Komiprisens jury for sceneproduksjoner, og har skrevet flere artikler om hvordan man lager bedre humor for nettsiden Scenefolk. Foto: Kjell A.Olsen