Kronikk

Selve slaget på Stiklestad kristnet ikke Norge

Det var det som skjedde med Olav Haraldssons legeme etter hans død som førte til den nye kristentroen.

Ikke veien å gå: Når årets Olsok-profil snakker om «avskrekking» som en veg til fred, baserer han seg på en gammel teori om at frykt og fiendebilder, virker fredsbevarende, mener kronikk-forfatteren. Bildet er fra årets oppsetning av Spelet om Heilag Olav.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

«Slaget på Stiklestad var et militært slag, men det var også mye mer. Det var en markering, et vendepunkt som bidro til å bygge Norge som nasjon, og til å samle landet under en felles identitet», sa Nato-sjef Jens Stoltenberg i sin Olsok-tale.

Nato-sjefen var invitert til Stiklestad for å sette søkelys på fred og sikkerhet. Det stemmer at historien endret seg radikalt, men hvorfor? På Stiklestad var det det gamle, høvdingstyrte bondesamfunnet som vant over rikskongedømmet i 1030. Det var ikke slaget som kristnet Norge. Det var det som skjedde med Olav Haraldssons legeme etter hans død som førte til omvendelse til den nye kristentroen.

LES OGSÅ: - Stiklestad bør fortsatt være et felles løft og et nasjonalt ansvar

«Det gikk ikke mer enn ett år og seks dager før hans legeme i høytidelig prosesjon ble båret inn i Klemenskirken i Trondheim, fikk plass over høyalteret, skrev Johannes J. Duin.

Olav Haraldsson ble helgenkåret som «Norges evige konge». Pilegrimer strømmet til skrinet. Det ble bygget Olavskirker i hele Norden, også i Russland, rundt Østersjøen og i England. Med andre ord var det ikke avskrekking og slag, men tapet og miraklene etter Hellige Olavs død som endret historiens gang. Når årets Olsok-profil snakker om «avskrekking» som en veg til fred, baserer han seg på en gammel teori om at frykt og fiendebilder, med økt militært nærvær og våpenkappløp, virker fredsbevarende.

LES OGSÅ: Noe radikalt bør skje med Spelet

Nato-sjefen viste 15. desember 2017 på TV2 til besøket hos Pave Frans for å legitimere Natos avskrekking: «Paven er tydelig på at for å sikre freden, må vi ha et sterkt forsvar, planlegge for krig, nettopp for å unngå krig». Dette gjentok Stoltenberg på Stiklestad.

Paven viste imidlertid til en helt annen historisk situasjon. Hans uttalelser kan absolutt ikke brukes som legitimering av Natos våpenopprusting. Da paven ble intervjuet av det italienske nyhetsbyrået ANSA 15. januar 2018, sa han: «Ja, jeg er veldig redd. Vi er helt på randen. Det trengs bare en ulykke for å utløse krig. Dersom det fortsetter som nå, risikerer situasjonen å eskalere. Vi må ødelegge våpnene og strebe etter atomnedrustning». Da over 100 nasjoner signerte en historisk atomnedrustningsavtale i FNs hovedkvarter i New York i 2017, stemte Norge imot sammen med 27 andre NATO-land. Vatikanstaten var blant de første som ratifiserte avtalen. Konferansens leder Kardinal Turkson sa: «Det er forståelig at folk som er redde ber om mer sikkerhet og trygghet, men svaret er ikke spredning av mer masseødeleggelsesvåpen. Det fører ikke bare til sikkerhetsproblemer, men reduserer landenes finansielle muligheter til å investere i det som fremmer varig fred, som helse, arbeidsplasser og omsorg for miljøet.»

LES OGSÅ: Han er genierklært og har vunnet flere Hedda-priser. Neste sommer gyver han løs på «alle spels mor» på Stiklestad

Grekeren Thukydid, som skrev om Peloponneskrigen mellom Hellas og Sparta, problematiserte avskrekking som metode mellom parter i en konflikt. Han innså blant annet «hvor forskjellig partene forsto motpartens motiv og tolket hans opptreden, og framholdt at avskrekking som regel sviktet og at en strategi basert på avskrekking ville kunne føre til det motsatte resultat av det som var hensikten».

Avskrekking øker spenningen mellom partene og kan lett få uante konsekvenser som setter freden i fare. Når styrkene forsterkes ved den norske grensen, med utplassering av amerikanske militærstyrker i Trøndelag, vil det uten tvil oppfattes som offensivt. I enhver konflikt vil partene se med fiendeblikk og skepsis. Man tolker enhver bevegelse som et framstøt, uten en fredelig hensikt.

Richard Butler, en erfaren australsk nedrustningsdiplomat, skriver at «forestillingen om at beskyttelse av en gitt sivilisasjon berettiger ødeleggelse av alle andre sivilisasjoner er utfordrende og burde ansees som moralsk forkastelig». Pave Frans sier det slik: «Atomavskrekking og trusselen om gjensidig total utslettelse kan ikke være grunnlag for en etikk om brorskap og fredelig sameksistens mellom folk og nasjoner.»

Les også: Nato-leder Jens Stoltenberg til Adresseavisen:- Bra at Trump møtte Putin

USA er landet som bruker mest på militær og våpen, mens flere land lever helt godt uten militærvesen. Costa Rica var det første landet som avviklet militærvesenet etter borgerkrigen i 1948. Resultatet ble ikke anarki, tvert imot: Ved å kvitte seg med militærbudsjettet kunne staten investere i utdanning og helse for å bedre livet til sine innbyggere. Costa Rica er det eldste demokratiet og landet med høyest Human Development Indeks, indeksen for menneskelig utvikling, i Latin-Amerika. Landets tidligere president, Óscar Rafael de Jesús Arias Sánchez, ble i 1987 tildelt Nobels fredspris for sin kamp mot borgerkrigene som fant sted i flere sentralamerikanske land. Han nektet blant annet USA å bruke landets territorium til å støtte en part i kampen. Sánches fredsplan omfattet frie valg, vern om menneskerettigheter og stans i utenlandsk innblanding i lands interne anliggender. Planen ble undertegnet av Costa Rica, Guatemala, El Salvador, Honduras og Nicaragua.

Norge har derimot gått til innkjøp av amerikanske krigsfly F35, mens resten av forsvaret bygges ned. En logisk konsekvens av angrepskriger er at bombene returneres i terrorangrep. Nato-sjefen snakket på Stiklestad om at Nato har utslettet Isil med droner og bomber, men har terroren opphørt av den grunn? USA og Natoalliansen har deltatt i en rekke invasjoner i Afghanistan, Irak og Libya, invasjoner som tok mange sivile liv. Et voldsomt sinne har bygd seg opp mot vestmaktene. Vi må søke i disse konfliktene for å finne kilden til Isil. Isil hadde et dobbelt siktemål, å opprette en islamsk stat, og bekjempe den ytre fienden. Når bombene går av i vestlige byer, går det også her utover uskyldige.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå