Hans Lieng, Fylkesleder Utdanningsforbundet Trøndelag

Når tusener av barn starter det nye barnehageåret, skal de vite at alle ansatte er klar til å gi hver og en av dem flotte dager med lek og læring.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Gjennom et godt barnehagetilbud bygges grunnmuren i utdanningen.Norsk barnehagepolitikk de seneste årene har befestet barnehagens stilling som første ledd i utdanningssystemet. Således er de blitt en naturlig del av den nasjonale utdanningspolitikken. Både barnehagen og skolen spiller en svært viktig rolle i samfunnsutviklingen ettersom de skal gi alle barn, unge og voksne et utdanningstilbud som stimulerer til faglig og sosial utvikling.

Sentrale myndigheter må bli tydeligere på hvilket ansvar de skal ha for at både barnehage- og skoletilbudet holder høy og likeverdig kvalitet og hvilke styringsverktøy de mener er nødvendig for å kunne ta dette ansvaret. Barnehagesektoren er helt særegen på den måten at nær halvparten av sektoren eies og drives av private aktører. Det finnes ingen offentlig tjeneste i dag som kan sammenlignes med barnehagesektoren. Derfor finnes det heller ingen andre tjenester å høste erfaringer fra når det gjelder sikring av innhold og kvalitet.

Forskjellene i barnehagesektoren har både en kvantitets- og en kvalitetsdimensjon. Kvaliteten på tilbudet vil i lang tid være høyst variabel på grunn av stor mangel på barnehagelærere flere steder.

Det er vel kjent at Utdanningsforbundet lenge har jobbet for å øke andelen lærere i barnehager. Fra 1. august i år er det altså lovfestet en norm med minst 43 prosent barnehagelærere – et godt skritt på veien mot de 50 prosent som er vår målsetting. Dette er viktig for å styrke den faglige kompetansen i barnehagene, men det er også en bekymring knyttet til økningen i andel barnehagelærere. Vi hører at styrere beskriver en hverdag med lav grunnbemanning, lange åpningstider og knapt med planleggingstid.

Tidligere i sommer (tirsdag 26. juni, Rørosnytt) kunne vi lese om at foreldre har sendt bekymringsmelding til styreren i en barnehage på Røros, etter underbemanning i barnehagen. Ifølge foreldrenes bekymringsmelding hadde en ansatt aleneansvar for 15 barn da de kom for å hente barna hjem.

Bemanningen i barnehagene har vært under press i mange år ved at barnetallet har økt og åpningstida er blitt lengre. Samtidig opplever mange både vikarrestriksjoner og reduserte ressurser til ledelse og administrasjon. Når andelen barnehagelærere økes kreves det mer tid totalt til pedagogisk planlegging. Flere barnehagelærere kan derfor medføre flere plantimer borte fra barnegruppa. Det er utfordrende.

En styrer beskriver det slik: Barn har behov for at voksne har tid til dem når de kommer om morgenen og på ettermiddagen når de kanskje er litt slitne. Foreldrene har behov for tid til å snakke om hvordan deres barn har hatt det i dag.

Barnehagelærerne slites mellom krav til planlegging og krav til tilstedeværelse for barna, assistenter, fagarbeidere og foreldrene. De opplever at det er vanskelig å forlate avdelingen for å planlegge arbeidet når de ser det er behov for flere voksne her og nå for barna. Styrerne har ansvar for at barnehagelærerne får tid til planlegging og for at hele personalet får anledning til å samarbeide om oppfølging av barna. Dette er utfordrende i en situasjon hvor personaltettheten er for dårlig.

Tilstrekkelig grunnbemanning er nødvendig for at barnehagene skal kunne dra nytte av flere barnehagelærere til barnas beste. Det er også helt avgjørende for å møte de ambisiøse krav og forventninger som stilles til dagens barnehager. Vi jobber derfor aktivt for en lovfestet bemanningsnorm som gjelder for hele barnehagens åpningstid, og som tar hensyn til barnehagelærernes behov for plantid. Det gjør dessverre ikke bemanningsnormen som nå innføres. Barnehagens egenart preges av et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale og integrerte deler. Barnehagen skal både ha et fremtidsperspektiv og et her-og-nå-perspektiv. Disse skal ikke stå i konflikt med hverandre.

Les også kommentaren: Spesialundervisning mot nye mål og ny mening

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Vi forstår dette som et helhetlig oppdrag der sosial og språklig kompetanse står sentralt. Denne utvikles gjennom lek, omsorg, oppdragelse og læring, både i spontane situasjoner og planlagte aktiviteter innenfor de ulike fagområdene. Dette kjennetegner hele utdanningsløpet i barnehagen og er tilpasset ulik alder og modningsnivå. Vi mener at det kan være en fare for at det blir utviklet et syn på barnehagen som et sted for opplæring og innøving i de ulike fagområdene, uten at dette tydelig blir sett i forhold til det daglige livet, leken og de ulike aktivitetene som preger barnehagehverdagen. Barnehagens egenart, også som et sted for «å lære å være», blir truet av læringssyn som ensidig vektlegger kunnskap som kan måles og kartlegges. Det er all grunn til å være på vakt overfor en vridning mot samme type testregime i barnehagene som skolen i dag kjemper imot.

All sunn fornuft tilsier at det er mange faktorer som innvirker på de faglige resultatene i skolen. Noen faktorer kan skolen gjøre noe med. Andre har skolen ikke innvirkning på. Kvaliteten på det læringsmiljøet barna har møtt før de begynner på skolen, har selvsagt betydning for lysten til å lære og evnen til å lære. Her spiller barnehagene en viktigere og viktigere rolle som supplement til hjemmet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter