Matsikkerhet og samfunnssikkerhet er to sider av samme sak.

Sommeren 2018 er like mye en krise vi alle må ta innover oss som at det er krise for bøndene. Det er en krise vi må ta eierskap til og ha i mente når vi bestemmer oss for hvilken retning landbrukspolitikken vår skal ta, eller hvor stor prioritet den skal ha på bekostning av andre samfunnsområder. Den dagen det begynner å bli glissent i kjøleskapene våre og butikkhyllene er tomme for norskprodusert smør og ost, burde valget være ganske enkelt.

Det handler ikke om bondens lommebok isolert. Det handlar om framtidig matsikkerhet. Om graden av selvforsyning. Om behovet for å ta vare på den matjorda vi har, og ikke legge den under mer og mer asfalt, år for år.

Det er derfor både regjering og storting må se årets brunsvidde enger, nedslakting av mjølkekyr og kanskje melkemangel om kort tid som konsekvens i et større og mer langsiktig bilde.

Les også: Her slaktes tørkerammede dyr fra Østlandet

Matsikkerheten er ett av flere fundament for Norges samfunnssikkerhet – det aller viktigste. Problemene med det varme været sommeren 2018 er kort- og langsiktige. På kort sikt dreier seg om å løse fórkrisen her og nå, på lang sikt dreier det seg om å forstå hvilke utfordringer verdens matsikkerhet står foran i lys av klimaendringene.

Klimatilpasning i norsk jordbruk er viktig for landbruksnæringen, men enda viktigere for framtidig samfunnssikkerhet.

Varmere, våtere og villere?

Dette var tema under medlemsmøterunden i regi av Landbruk Nordvest i februar 2018. Av mange mulige svar kan vi si: Kanskje det, men ikke varmere og våtere på samme tid. Vi ser variasjoner der været preges av lange våte eller tørre perioder. Fjoråret var et eksempel på det motsatte av 2018 – lange perioder med ekstrem nedbør, som gjorde høsteforhold umulige mange steder.

Sommeren 2018, derimot, er sommeren da plantene som fanger CO₂ og gir mat til folk og dyr slutter å vokse. Sommeren 2018 viser oss de dramatiske konsekvensene av langvarig tørke. Siste to år er slik en utvetydig påminnelse om at landbruksnæringa er ei biologisk næring direkte utsatt for været på en helt annen måte enn andre næringer.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg sjekket mobilen til kjæresten... angret i sekundet mobilen låste seg opp

Ekstremt mye regn eller tørke kan altså forekomme i dagens klima som variasjoner både mellom år og innen det enkelte året. Vi ser store problemer med å mestre de utfordringene dette skaper. Et viktig spørsmål blir da hvor godt forberedt vi er dersom slike værsituasjoner blir mer vanlig i framtida?

Leitinga etter kriseløsninger tyder på at årene med ekstrem tørke eller plagsomt mye regn kommer overraskende hver gang. Tør vi da å gamble på at det blir 70 år til neste ekstreme tørkesommer, eller at neste regnvåte høst ikke kan komme allerede i 2019?

Det er mulig å gjøre jordbruket mer robust for både det våte og det tørre været. Vi har betydelig kunnskap om hvilke utfordringer som må mestres i dagens klima, som også inkluderer ekstreme værvariasjoner. Mange tiltak kan gjøre jordbruket mindre utsatt for effekter av både tørt og vått vær, både i dag og i framtida.

Flere utredninger har belyst utfordringer, tilpasningsbehov og aktuelle tiltak for norsk landbruk i lys av klimaendringer og mer utfordrende værforhold, blant annet NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016.

Tilpasning og utslippsreduksjoner må skje samtidig. Klimatilpasning av jord- og skogbruket har kommet i skyggen av behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Men det holder ikke med bare en tanke i hodet, begge utfordringer må løses – og helst med vinn-vinn løsninger. Det er mulig å redusere utslipp samtidig som produksjonen av mat og trevirke økes. Klimatilpasning i jordbruket innebærer planlegging og investering under betydelig usikkerhet. Forskning og innovasjon bidrar til at riktige tiltak blir iverksatt til rett tid.

Risiko knyttet til matsikkerhet er likevel mer alvorlig enn risiko for feilinvesteringer. Internasjonal forskning, FAO, IPCC med flere fremhever sterkt klimaendringers trussel mot global og regional matsikkerhet. Alvorlig og samtidig produksjonssvikt i flere av verdens kornkamre er et realistisk scenario. Store eksport- og importlands mulige responser forsterker risikobildet.

Mer debatt: Eggen la grunnlaget for sparkingen av trenerne

Norge har ingen garanti for at mat kan kjøpes på samme måte ved alvorlig global produksjonssvikt som i normalsituasjoner.

Internasjonale forskergrupper har vurdert hvor utsatt det globale matsystemet er for samtidige ekstreme værhendelser i flere produksjonsregioner og anbefaler følgende tiltak:

• Bedre risikoforståelse

• Undersøke mulighetene for bedre koordinering av risikohåndtering på tvers av land

• Forbedre internasjonale matvaremarkeder

• Styrke nasjonenes evne til å håndtere sjokk i markedene

• Tilpasse jordbruket til et klima i endring.

Anbefalingene er tydelige og bør få oppmerksomhet også i Norge. Det aller viktigste er uansett lederskap på kort og lang sikt.

Har vi et slikt nasjonalt lederskap?

Presisering

Denne kronikken er i stor grad et plagiat av en kronikken som Arne Bardalen i Nibio skrev for Nationen 25.juli i år: Tørkesommeren og veien videre

Vi beklager at vi er blitt forledet til å trykke et plagiat.

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten