Det er ikke bare å «skru på» noe som har fått sine hoveddeler sendt til Malawi for gjenbruk.

Er du som meg, har du kanskje blitt overrasket over å se en økning i antall politikere og kronikkforfattere som uttrykker et ønske om å få tilbake FM-nettet – du har kanskje også blitt overrasket over at dette fortsatt er et tema for offentlig debatt.

Hovedansvaret for at denne debatten er tilbake er det Senterpartiet som skal ha. Partileder Trygve Slagsvold Vedum mener Stortinget må ta en ny runde med FM, og at «Norge er eneste land som slukker FM-nettet, og det bør få oss til å tenke.» Det er verdt å nevne at argumentet «det bør få oss til å tenke», det at vi er først ute med noe, kan brukes til å stoppe all teknologisk nyvinning.

Partiets kulturpolitiske talsperson Åslaug Sem-Jacobsen påpeker de lave lyttertallene i juli. Hun sier at det er på «tide å ta på alvor konsekvensene FM-slukkingen har fått for både radioproduksjonen og beredskapen i Norge». Morten Wold (mediepolitisk talsmann, Frp) sier hans parti vil stemme for å «skru på» FM-nettet dersom det blir aktuelt å fremme saken i Stortinget.

Det er grunnleggende uærlig å si at vi må «skru på» FM-nettet. Det har seg slik at det ikke bare er å «skru på» noe som har fått sine hoveddeler sendt til Malawi for gjenbruk. Selvsagt var det kun det beste utstyret som ble sendt til Afrika, mens det gamle utstyret som sto foran nærliggende utskiftninger ble igjen her nord. Dette faktum gjør en gjenoppbygging av FM-nettet enda mer kostbart og enda mindre praktisk.

Les også kommentaren «Vår misnøyes vinter med NRK»

FM-tilhengerne argumenterer med at det har blitt færre lyttere siden FM-nettet ble skrudd av. Dette stemmer. Det var 30.000 færre som hørte på radio i juli i år enn det var i juli fjor. 12 prosent færre. Sem-Jacobsen argumenterer også for at det kan være en sikkerhetsrisiko ved DAB, siden Forsvaret bruker samme teknologi.

Dette kan føre til teknologiske komplikasjoner i en faresituasjon, samtidig som de lave lyttertallene kan gjøre det vanskelig å nå hele befolkningen i en krigssituasjon. Dette er populistisk velgerflørting. Men det spiller ingen rolle, da jeg er villig til å gi FM-tilhengerne rett på alle punkter. Det endrer tross alt ikke konklusjonen om at FM-nettet må bli værende der det er. Lyttertallene har vært lavere enn tidligere etter at DAB ble standardisert, og det har vært spesielt ille i den alltids så dårlige radiomåneden juli.

Uten å spekulere i hva slags effekt hetebølgen har hatt, kan ikke mange være overrasket over dette. Det har vært en nedadgående trend for både radio og TV i flere år – som et resultat av flere medieplattformer å konkurrere med. Overgangsfasen til DAB har ført til en kortvarig akselerasjon av denne utviklingen. Vi er midt i en stor, demokratiserende medierevolusjon hvor streaming, YouTube og podkaster presser seg inn på markedet.

Podkasten har kommet for å bli. Denne realiteten går på bekostning av radiolytting (selv om de to ikke er gjensidig utelukkende). Disse lyttertallene er nærmest umulig å spore, men bør hedres, da podkastformatet utvilsomt åpner for en mer intellektuelt tilfredsstillende langformsamtale enn hva de fleste kommersielle aktører i gamle medier har midler til å tilrettelegge.

At radio mister noen lyttere av den grunn, bør derfor ikke medvirke til bekymring hos andre enn radiobransjen. På dette punktet vil forresten økningen av antall kanaler med DAB virke positivt for radio over tid. Det virker også som om FM-tilhengere mener det blir problematisk å kommunisere med befolkningen i en krisesituasjon grunnet Forsvarets bruk av DAB-radio og nedgangen i radiolytting.

Hvis radio er den eneste måten å varsle nordmenn om en militær krise, tror jeg vi har større problemer enn det jeg kan adressere her. Skulle vi bli invadert av Sovjet i 1958 innrømmer jeg at vi hadde hatt et problem. Per nå er det andre måter å nå befolkningen på. Alle skjønner at DAB-teknologien vil forbedres over tid, men jeg kan ikke la være å spørre om vi alle husker FM-radioen på samme måte. Det eneste jeg husker med FM (en radioteknologi jeg prøver å glemme) er den gjennomgående skurringen som spredde seg gjennom den ellers så friske bygdelufta. Det selektive minnet til dem som mener FM er bedre enn DAB står til beundring. Ingen av argumentene fra FM-tilhengerne rettferdiggjør den kostbare prosessen det vil være å skru sammen nettet igjen.

Det var ikke uten grunn at Stortinget først uttrykte et ønske om å digitalisere radionettet allerede i 1996. FM leverte færre kanaler med svakere lydmottak og verre distribusjon i distriktene enn hva vi får med DAB.

Den engelske poeten John Lydgate skrev på 1400-tallet at «you can't please all of the people all of the time.» Det er like sant nå som det var i 1957, da KrF og Bondepartiet stemte mot fargefjernsynet i frykten for at det skulle utkonkurrere radio.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter