Er det egentlig nødvendig med likestilling innenfor helsesektoren?
Dagens helsesektor består av 85 prosent kvinner. Prosjektet Menn i helse jobber for å utjevne disse tallene, og ønsker at flere menn skal satse på et utradisjonelt yrkesvalg som helsefagarbeider. Men er det egentlig nødvendig med likestilling innenfor helsesektoren?
I 2010 ville Trondheim kommune kartlegge om det eksisterte et rekrutteringspotensial for å øke andelen menn til helse og omsorgssektoren. Dette viste seg raskt å være tilfellet, noe som videre førte til et veldig populært satsingsområde; prosjektet Menn i helse. Dette prosjektet har vist seg å være så effektivt og nyttig, at det nå blant annet har fått en egen post på statsbudsjettet.
Les også Adresseavisens mening: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig
Menn i helse er i dag et landsdekkende prosjekt som finnes i hele 42 kommuner fordelt på 9 fylker. Målet er å rekruttere arbeidsledige menn i alderen 25–55 år inn i helsesektoren, og gi dem muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider i voksen alder.
I samarbeid med kommuner og Nav rundt om i landet, må mennene gjennom en gradvis utvelgelsesprosess i form av intervju. I tillegg får de prøvd seg på skolebenken og selv tatt en beslutning på om de ønsker å fortsette med prosjektet eller ikke. I år skal Menn i helse til slutt sitte igjen med 410 menn – de heldige utvalgte som får tittelen helserekrutt.
Gjennom emnet Humanister i praksis har vi, tre studenter ved NTNU, vært utplassert hos Menn i helse og fått et innblikk i hvordan det er å være helserekrutt og studere i voksen alder. Oppgaven vi fikk var å lage en film om prosjektet som videre skulle brukes til markedsføring og promotering. Til slutt endte vi opp med en film som vi har valgt å kalle: Helserekruttene – et utradisjonelt yrkesvalg.
Les også: Her strømmer guttene til «jentelinje»
I filmen tar vi et lite dykk inn i en verden hvor vi får se motet og engasjementet til menn som tør å bryte barrierer og ta nye valg i livet. Vi blir kjent med noen av dem som er «mann» nok til å satse på en jobb innenfor helsesektoren, og vi får ta del i deres reise mot målet om å bli helsefagarbeider.
I løpet av praksisperioden har vi fått observere den første fasen helserekruttene må gjennom, og noe av det vi har merket oss er det store engasjementet. Ikke bare blant rekruttene, men også innad i den administrative delen av prosjektet. Det å skulle ta et fagbrev som helsefagarbeider i voksen alder, har vi oppfattet som noe svært givende for samtlige av mennene som deltar. Gleden og motivasjonen som oppstår når man får jobbe med å hjelpe folk, beskrev flere av helserekruttene som livsendrende og meningsfullt.
«Er du mann nok?» spør Menn i helse i sin markedsføring når de skal nå ut til sine rekrutter. Et av intervjuobjektene fra prosjektfilmen vår, Roar Berg, svarte oss på nettopp dette spørsmålet: «De utfordringene man møter på innenfor helsesektoren, de er jeg mann nok til å ta». Selv om helsesektoren er dominert av kvinnelige helsefagarbeidere, virker det altså ikke som at dette setter noen stopper for helserekruttene.
Opptatt av debatt? Les også: Hva ville du sagt om hele inntekta di brått uteble? Hvordan ville du skaffet mat til barna dine? Berget huset?
Men trenger vi egentlig flere menn i helsesektoren? Basert på at 85 prosent av alle norske helsefagarbeidere er kvinner, skulle det ikke være nødvendig å stille spørsmålet. Flere menn i helsesektoren vil bidra til økt mangfold. Alle arbeidsmiljø kan ha godt av variasjon og miljøskifte, og en større andel menn i helsesektoren vil kunne bidra til dette.
Folk har ulike kvaliteter og erfaringer, uavhengig av kjønn, og de ulikhetene som eventuelt eksisterer mellom kjønn bør oppmuntres og sees på som en ressurs snarere enn å definere enkeltpersoners identitet og kompetanse. Likestillingsdebatten må gjelde for menn innenfor helsesektoren på lik linje som den gjør for kvinner i mer mannsdominerte yrker.
Men er det likevel rettferdig at Menn i helse skal få en egen post på statsbudsjettet, bare for dem? Tatt i betraktning at menn i dette tilfellet er minoriteten og behovet for arbeidskraft er stor, mener vi dette er rettferdig.
Menn i helse ønsker ikke å «sparke ut» kvinner fra helsesektoren for å jevne ut tallene. Målet er derimot å utnytte den potensielle arbeidskraften som arbeidsløse menn medbringer, og samtidig redusere arbeidsløshet.
Det er her fokuset bør ligge, altså på arbeidskraften man får ved å rekruttere flere menn inn i helsesektoren, snarere enn på kjønn og ulikheter. Det er ingen tvil om at Norge trenger mer arbeidskraft innenfor helsesektoren, og nettopp derfor er Menn i helse veien å gå. Antallet eldre øker stadig og behovet for flere helsefagarbeidere er et faktum.
I 2018 skulle man tro at det er like vanlig for menn som for kvinner å jobbe innenfor helsesektoren. Basert på statistikken virker det derimot ikke slik, men dette trenger ikke nødvendigvis å definere hvordan helsesektoren vil se ut i fremtiden. Tallene er i stadig endring, og stadig flere menn satser på et yrke som helsefagarbeider.
Menn i helse er et stort steg i riktig retning for å utjevne ulikhetene mellom antall mannlige og kvinnelige helsefagarbeidere i Norge, og ikke minst er de med på å redusere arbeidsløshet og mangel på arbeidskraft innenfor helsesektoren.
Det virker som at Norge trenger prosjekt som Menn i helse for å utfordre og videreutvikle etablerte mønstre i samfunnet, så da gjenstår det bare å spørre; er Norge klar for Menn i helse?
Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten