Kronikk

Bekymret for tidlig hjemreise for barselkvinner

«Tidlig hjem» er iverksatt til tross for sterke faglige betenkeligheter fra flere hold.

«Mye av tilknytningen og tryggheten etableres de første dagene. Er det problemer, viser all erfaring at det aller beste er å få hjelp før problemene har blitt uoverstigelige for mor og barn» skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)  Foto: Natalia Deriabina / Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 11. august omtales et forsøksprosjekt fra fødeavdelingen på St. Olavs hospital, der barselkvinner skal kunne reise hjem allerede etter seks timer og få oppfølging av jordmor hjemme.

Avdelingssjefen på fødeavdelingen, Unn Dahlberg, hevder at dette er et trygt og flott tilbud til kvinner som akkurat har født.

Med bakgrunn som barnelege, barnekardiolog, fastlege og helsestasjonslege er jeg bekymret for det jeg er vitne til. Fastlegene i Trondheim og Trondheim kommune deler min bekymring.

Avdelingssjefen unnlot å nevne at «tidlig hjem» er iverksatt til tross for sterke faglige betenkeligheter fra flere hold. Blant annet har et samarbeidsutvalg, bestående av leger fra primærhelsetjenesten og St. Olavs hospital, ytret bekymringer knyttet til mulige konsekvenser for spedbarna og de nybakte mødrene.

Les også: Fødende kan dra hjem seks timer etter fødselen


I høringsuttalelsen til samarbeidsutvalget påpekes til dels store utfordringer både ved «tidlig hjem»-forsøket og ved «barselforløpet».

Utvalget ytrer sterk bekymring for om fastlegene og legevakten har nødvendige ressurser og kompetanse til å ta ansvar for de helt nyfødte.

Nyfødte barn er skjøre individer. Blir de rammet av sykdom de første dagene, kan alvorligheten i tilstanden utvikle seg forferdelig raskt. Det kreves erfaring og kompetanse for både å kunne stille riktig diagnose og gi rett behandling så raskt som mulig.

God tilgjengelighet på spesialisert legehjelp er helt nødvendig. Infeksjonssykdommer, medfødte hjertefeil og andre alvorlige sykdomstilfeller er potensielt svært alvorlige tilstander for de nyfødte.

Utvalget påpeker blant annet manglende rutiner for kommunikasjon mellom sykehuset og fastlegene.

Les også Kari Hovdes kommentar: Som man føder, ligger man



Det er ikke bare de nyfødte som er skjøre de første dagene etter en fødsel. De nybakte mødrene er også sårbare den første tiden.

Vi vet at kvinner i denne fasen er mer disponerte for både depresjonstilstander og andre psykiske lidelser. Ro, trygghet og tett observasjon bidrar til å kunne avdekke tegn på sykdom i en tidlig fase


Ved tidlig hjemreise, som det nå skal satses på i stadig økende omfang, kan i verste fall mor og barn måtte bevege seg mellom hjem og sykehus 1–2 ganger de første fire dagene etter fødsel. Dette for eventuelt barnelegekontroll, hørselstesting og blodprøvetaking.

Gir dette den roen den nybakte moren og barnet trenger? Er det en omsorg vi kan være bekjent av? Hva gjør det med tilknytningsprosessen mellom mor og barn?

Mye av tilknytningen og tryggheten etableres de første dagene. Er det problemer, viser all erfaring at det aller beste er å få hjelp før problemene har blitt uoverstigelige for mor og barn.

Antall fødselsdepresjoner øker i Norge. I lys av dette fremstår St. Olavs hospitals iver etter å reklamere for tidlig hjemreise underlig.

Opptatt av debatt? Les også: I over 40 år syklet jeg og kona fra Byåsen til jobb i sentrum. Aldri opplevde vi å bli skjelt ut, eller vist fingeren til av bilister


Prosjektet «tidlig hjem» som St. Olavs hospital nå har iverksatt er et forsøk, og det er frivillig.

Hvor frivillig blir dette når antall barselplasser reduseres slik det allerede er planlagt gjort blant annet i Bergen? Vil det ikke da foreligge et «press» på flergangsmødre om å si ja til tilbudet? Vil det være enkelt å «kreve» sin rett å bli på barsel lenger?

Klinikksjefen på kvinneklinikken sier det ikke er planer om å redusere barselplassene ved St. Olavs hospital – men kan vi stole på det når økonomi har et så dominerende fokus?

Vil St. Olavs hospital beholde alle sine barselsenger når andre sykehus (for eksempel Bergen) reduserer sengeantallet? Min påstand er at det kommer snikende om en stund.

Mer debatt: Et usynlig bånd strekker seg mellom oss. Han mistet sin datter, jeg mistet min sønn. Tyven Tyven


Prosessen rundt forsøket oppleves uryddig. St. Olavs hospital vedtok barselforløpet den 27.04. Høringsbrevet for barselsforløpet, med ønske om tilbakemeldinger, ble sendt ut 26.04 – dagen før St. Olavs hospital gjorde vedtaket. Samarbeidsutvalgets bekymringer ble oversendt klinikksjef Salvesen før forsøket ble startet 1. juni, og lenge før høringsfristen for det nye barselforløpet som er 31. august.

Det er meget betenkelig at St. Olavs hospital ufortrødent kjører i gang prosjektet, tilsynelatende uten å ta hensyn til reaksjoner og etablerte samarbeidskanaler.

Jeg vil utfordre St. Olavs hospital generelt, og kvinneklinikken spesielt, til å ta innspillene på alvor.

Lytt til deres eget legeutvalg. Samhandling betyr dialog – ikke monolog!


Hør våre kommentatorer og gjest Mari Holm Lønseth snakke om Sandberg-exit, nye meningsmålinger og mer bråk om Spektrum og i Finnmark

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Krnoikkforfatteren: Finn Marum Høivik er fastlege ved Kalvskinnet legesenter og lektor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU 

Krnoikkforfatteren: Finn Marum Høivik er fastlege ved Kalvskinnet legesenter og lektor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU 

På forsiden nå