Kronikk

Et viktig skritt mot ny norsk OL-søknad

Trondheim har bestemt seg for å søke om å få arrangere VM på ski i nordiske grener i 2025. Det er helt i tråd med BDOs evalueringsrappert etter 2023-prosessen hvor vi tapte for Planica i Slovenia.

Ski-VM 1997: For Trondheims del er det dessuten besnærende å ta opp en mer enn 20 år gammel ide om å arrangere OL i samarbeid med sine venner og naboer i øst.  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Norge har solid erfaring med VM på ski i nordiske grener etter arrangementene i Oslo i 1952 (både OL og VM), 1966, 1982 og 2011 og i Trondheim i 1997. Trondheim er fortsatt det VM-arrangementet med best publikumsoppslutning.

Derfor er det nok en aktuell tanke for enkelte miljøer å bruke et nytt VM-arrangement som en milepæl på veien mot et tredje OL i Norge. Lekene på Lillehammer i 1994 blir fortsatt omtalt som «best Winter games ever».

Les også: Nå er Hetland usikker på framtida som VM-sjef

Tankene om et tredje vinter-OL til Norge har for lengst slått rot flere steder i landet. Telemark var først ut med å lansere sine planer sist vinter. Bergen og Stavanger har et gryende prosjekt på gang.

Mange, deriblant Gerhard Heiberg har pekt på Lillehammer. Også der i byen er det stadig flere som ser for seg et nytt vinter-OL, trolig i samarbeid med andre byer og arenaer i Norge. For Trondheims del er det dessuten besnærende å ta opp en mer enn 20 år gammel ide om å arrangere OL i samarbeid med sine venner og naboer i øst. Aksen Trondheim – Meråker – Åre – Østersund – Sundsvall er også en mulig kandidat-konstellasjon.

Et slikt alternativ er dessuten mer aktuelt i dag, ettersom den internasjonale olympiske komite (IOC) har åpnet for mulighetene til å arrangere OL på tvers av landegrenser. Den planlagte Skitouren i 2020 blir en interessant test på noen av de mulighetene som ligger langs denne aksen. Et eventuelt framtidig VM i alpint i Narvik, kan også utløse nye OL-planer i den landsdelen.

FIKK DU MED DEG DENNE? Går du for «kotengcore», «menocore» eller «normcore»?

En nylig gjennomført markedsundersøkelse viser at totalt sett er 47 prosent av befolkningen positive til en ny norsk OL-søknad, mens 30 prosent er negative. 23 prosent sier at de er nøytrale eller at de ikke har tatt stilling til et nytt OL.

Flertallet av dem som er positive ønsker imidlertid et nedskalert OL i forhold til de siste OL-arrangementene i Russland og Sør-Korea. Flertallet er størst i aldersgruppen fra 16 til 34 år, og bare 13 prosent blant de i alderen 25 til 34 år er negative til en eventuell ny norsk OL-søknad. Det er bare blant de over 65 år hvor det er en svak overvekt av motstandere til en ny norsk OL-søknad. Størst positivitet rent geografisk er det i Hedmark/Oppland, hvor 53 prosent er positive og 19 prosent negative. I Trøndelag er 50 prosent positive og 28 prosent negative til tankene om et nytt OL i Norge.

FIKK DU MED DEG DENNE? Dommernes exit må bli en øyeåpner

Det er ikke vanskelig å finne argumenter mot et nytt vinter-OL i Norge, men det finnes også gode grunner for. Olympiske leker er en av de største utstillingsvinduene i verden. Nye elektroniske medier gjør at stadig flere kan ta del i lekene uavhengig av hvor de befinner seg.

En rekke studier og undersøkelser viser at man i norsk reiselivssammenheng snakker om en ny æra for Norge etter Lillehammer-OL i 1994. Digitaliseringen åpner opp for de olympiske lekene som markedsplass og arena for en lang rekke virksomheter.

Da Lillehammer søkte OL på 1980-tallet ble det brukt som argument at et OL her ville bidra til å sette fart på næringsutviklingen i Innlandet. Noe som også skjedde. I dag går det stort sett godt med norsk næringsliv, men framtidige olympiske leker kan bidra til å løfte mange bransjer ytterligere.

Et nytt element, som også vektlegges mye av den internasjonale olympiske komiteen (IOC) er bærekraft, spesielt gjennom Agenda 2020. Dette innebærer blant annet sterkere fokus på bruk av eksisterende, midlertidige og flyttbare anlegg, samt mer fleksibilitet for samarbeid om lekene mellom vertsby, region, andre byer og nasjoner.

Mer støtte fra IOC og internasjonale forbund tidlig i søkerfasen, samt reduserte operasjonelle og tekniske krav som vil bidra til å redusere både kompleksitet og kostnader, vil også slå inn. Det er en målsetting fra IOC at økte krav til bærekraft skal gjelde allerede fra tildelingen av lekene i 2026.

Opptatt av debatt? Les også: I over 40 år syklet jeg og kona fra Byåsen til jobb i sentrum. Aldri opplevde vi å bli skjelt ut, eller vist fingeren til av bilister

«Nedskalert OL» er også et nytt begrep som har kommet opp i det siste. Uten at det er spesifisert hva som ligger i begrepet. En tolkning er at det handler om å tørre å nedskalere arrangementet, gjøre det enda mere i takt med vår egen kultur og vise vei bort fra gigantomanien og tilbake til folke- og idrettsfesten og til en bærekraftig etterbruk. Når vi nå har fått en pekepinn på hvordan det norske folk forholder seg til et nytt vinter-OL, samtidig som Trondheim går for et nytt ski-VM, så kan prosessen fram mot en eventuell beslutning om å søke vinter-OL, bli satt på dagsorden igjen.

Rent formelt er det trolig en beslutning på idrettstinget i 2019 som er første anledning om de norske OL-tilhengerne vil gå videre. Valg av arrangementssted er tradisjonelt en krevende prosess, og flere potensielle kandidater er allerede på banen.

For OL-tilhengerne er det nok viktigere at det aller beste norske alternativet blir valgt, i stedet for at ingen blir valgt. Slik resultatet av de to siste prosessene har blitt. Markedsundersøkelsen og viljen og evnen til å være vertskap for store mesterskap, tyder på at svært mange nordmenn ønsker et tredje vinter-OL til Norge.

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten




På forsiden nå