Kronikk

Kan vi sammen gjøre Trondheim litt smartere?

Nær 70 prosent av innbyggerne svarer at Trondheim bør ta en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet.

«Antall syklister til sentrum har økt med 50 prosent på syv år. Det har skjedd i takt med byggingen av stadig flere gang- og sykkelveier i regi av Miljøpakken» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

I fjor vedtok Trondheim bystyre Kommunedelplan Energi og klima 2017–2030. Klimaplanens visjon er at Trondheim skal utvikle internasjonalt anerkjente klima – og miljøløsninger. Målet er å redusere de direkte klimagassutslippene i Trondheim med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1991, og 80 prosent innen 2030.

En befolkningsundersøkelse utført ved årsskiftet blant et representativt utvalg i Trondheim, samt respondenter fra tre nabokommuner, viser at et stort flertall stiller seg bak bystyrets storsatsing: Hele 86 prosent av de spurte sier det er viktig at byen når målet om 80 prosent reduserte utslipp innen 2030. Til grunn for målet ligger Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Vi har forpliktet oss å bidra til at de globale klimaendringene begrenses. Ikke minst har vi som bysamfunn mye å vinne på å utnytte mulighetene som følger av det grønne skiftet – det som handler om å gjøre verdens energisystem og økonomi helt fri for fossil energi.

Vi har ikke alle svarene i dag for hvordan en by kan redusere utslippene med 80 prosent eller hvilke lavutslippsløsninger som vil være de mest etterspurte internasjonalt i 2030, men vi er godt i gang! Det som er sikkert er at denne type utvikling krever prøving og feiling, og at vi får til et godt samarbeid blant innbyggere flest, organisasjonene, næringslivet, forskning og offentlige virksomheter. Da er det godt at svarene i befolkningsundersøkelsen gir kommunen et tydelig mandat for en offensiv klimasatsing.

Les også: Ti år med Miljøpakken - slik har den forandret Trondheim


Et dypdykk i undersøkelsens spørsmål omkring bilhold, reisevaner og mobilitet, viser at nær halvparten av innbyggerne (43 %) sier de vil gå og sykle mer i løpet av de neste to årene. 46 prosent svarer at byen bør være mest mulig bilfri (33 % uenig) Nær halvparten (46 %) er tilhengere av differensierte bompenger (det vil si forskjellig pris avhengig av for eksempel biltype og passeringstidspunkt). En av tre svarer de ville benyttet seg av bildelingsordning dersom det fantes der de bor. 52 prosent mener fremkommeligheten for syklister bør prioriteres fremfor biler (20 % uenig). Undersøkelsen viser dessuten at Trondheims befolkning har stor interesse for kildesortering, og i særdeleshet tiltak som kan redusere matsvinn. Natur- og jordvern står også sterkt. Det kommer til uttrykk gjennom bred motstand mot bygging på dyrket mark og i turterreng.

Adresseavisen har i reportasjeserien «Sykkelbyen Trondheim» satt søkelys på muligheter og utfordringer for dem som velger å sykle. Antall syklister til sentrum har økt med 50 prosent på syv år. Det har skjedd i takt med byggingen av stadig flere gang- og sykkelveier i regi av Miljøpakken. Familien Grandy-Teig på Nardo er blant dem som er intervjuet av Adressa. De har kjøpt el-transportsykkel og forteller at de nesten ikke trenger bilen i hverdagen lenger. Gjør mange andre som familien fra Nardo, vil det være et viktig bidrag til å nå klimamålene. 60 prosent av klimagassutslippene i Trondheim kommer i dag fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff.

Opptatt av debatt? Les også: Brevet er så hatefullt at jeg ikke synes vi skal godta at det blir puttet i postkassa til folk



En by uten eksos, sjenerende støy og trafikkfeller er en bedre by å bo i. Derfor legger vi til rette for gående, syklende og kollektivreisende. For å nå utslippsmålene er det avgjørende at næringstransporten og andre som må kjøre, velger et utslippsfritt alternativ.

Svarene i innbyggerundersøkelsen tyder på at elbil-andelen i Trondheim kommer til å vokse raskt. Nær en av fire svarer at det er svært sannsynlig at de vil bytte til elbil i løpet av et par år. I dag utgjør andelen elbiler knapt sju prosent av privatbilparken.

I vår har Trondheim kommune gitt tilskudd til borettslag, sameier og huseierforeninger som ønsker å legge til rette for elbillading. I høst starter vi opp med en prøve- og støtteordning av elvarebiler for næringslivet. Klimaarbeidet i byen vår skal bidra til bedre løsninger for folk flest, til verdiskapning og til samarbeid.

Mer debatt: Jeg føler meg mobbet. Midtbyen er blitt mer og mer utilgjengelig for meg



«Litt smarter» er en logo Trondheim kommune tar i bruk i disse dager. Den er ment å kunne brukes av alle, være en gjenkjennbar merkevare for små og store klimatiltak i bysamfunnet. Uttrykket «litt smarter» betyr å stille spørsmål ved oppgaver og løsninger, det kan bety å bruke kunnskap og kreativitet på nye måter, eller våge å ta feil. Men lære av feilene og gå videre – bedre rustet neste gang. Vi tror at det nye samarbeidet med NTNU om universitetskommune også vil hjelpe oss til å finne helt nye og «litt smarter» løsninger.

I Trondheim har vi antakelig bedre tilgang på teknologisk kunnskap og annen spisskompetanse enn noe annet sted i landet. Trangen til å finne nye, bedre løsninger ligger til grunn for Trondheims posisjon som Norges teknologihovedstad. Trondheim er derfor svært godt rustet til å møte det grønne skiftet. Byen tar nå en internasjonal posisjon gjennom Smart City-prosjektet:

Trondheim skal sammen med NTNU, næringslivet og seks andre byer blant annet finne nye, smarte energiløsninger. Kommunens jobb er å bidra til at forskningsmiljøene og næringslivet får maksimal nytte av de mulighetene som det grønne skiftet gir, til beste for miljøet og byens innbyggere. Derfor stiller vi byen til rådighet som testlaboratorium for disse miljøene.

Vi skal ikke bare være «litt smarter», vi skal også være «best i testing». Med dette som utgangspunkt er det ikke urealistisk at Trondheim inntar en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet.


Invitasjonen går herved ut til hver og en; hjelp oss – bidra på ditt vis med å finne og ta i bruk «litt smarter»-løsninger som gjør byen vår enda litt bedre å bo i.


Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå