Kronikk

Barnas rettigheter er styrket

Barnevernloven har nylig blitt endret på flere områder - for å styrke barns rettsstilling. Flere endringer er ventet.

«Vern barna - ikke barnevernet» er et av slagordene i denne demonstrasjonen som Anonymous-aktivister gjennomførte utenfor Oslo rådhus i 2014.  Foto: Fredrik Varfjell,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Fra 1. juli i år ble barnevernloven endelig en rettighetslov for barn. Alle barn har nå en individuell rett til barneverntjenester når vilkårene er oppfylt. Dette har både en symbolsk, psykologisk og pedagogisk funksjon, og det er en styrking av barns rettsstilling.

Man kan også si at dette er et viktig skritt i myndiggjøring av barn som gruppe. I et historisk perspektiv kan barns posisjon i samfunnet og kamp for myndiggjøring sammenlignes med kvinners undertrykte posisjon og rettsstilling gjennom tidene.

Rettighetsfesting signaliserer til barnet at hun eller han tas på alvor og det fremhever at det er barnet som er hovedpersonen i barnevernssaker. Barnet skal behandles som et subjekt med selvstendig rett til omsorg og beskyttelse, ikke et objekt som trenger hjelp.

Les også: Bufetat bryter loven: - Barna blir overkjørt


Å behandle barn som subjekt innebærer å forholde seg direkte til barnet, etterspørre mening og gi informasjon om hva som skjer i barnevernssaken. Beslutninger kun ut fra voksnes generelle forståelse av hva som er best for barn er passè.

Før lovendringen var det barnevernets mandat å undersøke og gi hjelp, som var utgangspunktet for intervensjonen i familien. Det var altså barnevernets rettighet som ga denne adgangen, og det i seg selv kunne oppleves som vanskelig og skape motstand hos familien.

At det nå skal være barnets rettigheter som blir styrende for intervensjonen, kan virke positivt på samarbeidet mellom barneverntjenesten og foreldrene.

De aller fleste foreldre ønsker det beste for sine barn, også at deres rettigheter skal ivaretas. Det er fortsatt en høy terskel for mange å kontakte barnevernet. Barnevernet er helt avhengig av at andre, både privatpersoner og offentlige instanser, som er bekymret for barnets oppvekstvillkår og omsorgssituasjon, melder fra til den kommunale barneverntjenesten.

Les også Adresseavisens mening: Alt som kan hjelpe barna, må forsøkes


Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser for det enkelte barn. De som jobber med barn i barnehager, skole, helsetjenester og i andre offentlige tjenester har en lovbestemt plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt eller bekymring rundt barnets situasjon. En bevissthet om at barnet har rettigheter, og at behovet til barnet står i sentrum, kan også bidra til at flere barn og foreldre oppsøker barneverntjenesten selv for å få støtte og hjelp.

Dette kan også øke sannsynligheten for at både privatpersoner og profesjonelle senker terskelen for å melde fra til barnevernet. Dette vil kunne være av stor betydning for barn som er utsatt for vold eller overgrep.

Den rettslige betydningen av lovendringen er på to områder. For det første har barnet nå rett til å få et krav om tjenester vurdert av barneverntjenesten. For det andre er barnets rett til omsorg og beskyttelse tydeliggjort ved at det får rettskrav gjennom tjenester og tiltak som kan gjøres gjeldende for en domstol av barnet selv, som en siste sikkerhetsventil dersom barnet sviktes av både foreldrene, barneverntjenesten eller fylkesmannen.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg er bitter over min kones opplevelser på sykeleiet


Bedre dokumentasjon, forenklet opplysningsplikt og styrket rett til medvirkning:

Rettighetsfestingen er kun ett av flere grep for å styrke barns rettsstilling. For eksempel er reglene om opplysningsplikten endret og forenklet, slik at de blir lettere å bruke for dem som er omfattet av opplysningsplikten.

Henleggelser av bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker skal begrunnes skriftlig og kan påklages av foreldre og barn som er part i saken. Barns medvirkning blir styrket ved at det i vedtak som barneverntjenesten og Fylkesnemnda gjør, skal fremgå hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert.

Rettighetsfestingen utfordrer arbeidsmåter i barneverntjenesten:

Barnevernet er et organ som stadig er under press og som består av mange dedikerte og hardtarbeidende barnevernsarbeidere. En lovendring som tydeliggjør at barnet er subjekt og hovedperson krever at praksis tilpasses.

Mer debatt: Hvem står fram og tar ansvar? Ingen! Hvem står fram og ydmykt beklager? Ingen!


Det må kommuniseres til barn og foreldre at det er barnets rettigheter som er i fokus. Det er viktig at barneverntjenesten har barnevernsarbeidere som innehar gode ferdigheter i å kommunisere og samhandle med både barn og foreldre, men det i seg selv er ikke nok. Det må starte med en tydeligere forståelse av hva barns deltakelse innebærer på systemnivå, i den enkelte barnevernstjeneste, og hos den enkelte barnevernsarbeider. Man må spørre seg; hvordan gjenspeiler arbeidsmåtene i barneverntjenesten at barnet er hovedperson, og hvordan er det tydelig at barnet er behandlet som et subjekt i den enkelte saken.

Og politisk; hvordan skal dette måles? En endring av praksis og tenkemåter kan være krevende, og det er ressurskrevende. Det er viktig at dette blir satt på dagsorden og at barneverntjenesten, som allerede er under press, tilføres tilstrekkelig med ressurser til dette arbeidet.

Barn må få informasjon om sine rettigheter, og hvordan det kan gå fram for å få sin rett oppfylt, og barnet må vite hvor det kan henvende seg.Det betyr at det er ikke først når det er blitt en barnevernssak barnet skal ha informasjon. Alle barn i Norge må få informasjon om dette, og det krever en bred og systematisk innsats fra det offentlige.


Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Anne E. Sørlie er universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid, Barnevernspedagogutdanningen, NTNU 
        
            (Foto: Jan Christian SOrlie)

Kronikkforfatter: Anne E. Sørlie er universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid, Barnevernspedagogutdanningen, NTNU  Foto: Jan Christian SOrlie

Kronikkforfatter: Inge Kvaran er 1. amanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, Barnevernspedagogutdanningen NTNU 

Kronikkforfatter: Inge Kvaran er 1. amanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, Barnevernspedagogutdanningen NTNU 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå