Kronikk

Netthandel truer ikke Midtbyen

En av sommerens store debatter har dreid seg om fallende besøk og omsetning for handelsnæringen i Midtbyen. Færre folk i sentrum er hovedutfordringen.

Nordre gate: Over hele landet bygges stadig større varehus utenfor bykjernene som spiser markedsandeler fra tradisjonelle but ikker, peker kronikk-forfatterne på.  Foto: VEGARD EGGEN

Saken oppdateres.

Ifølge tall fra Midtbyen Management har antall mennesker som ferdes i Midtbyen falt med 16 prosent i årets fem første måneder. Det kan bety nærmere to millioner færre besøkende i sentrum på et år. Omsetning og lønnsomhet blinker faretruende rødt for enkelte virksomheter innenfor elveslyngene.

Les også: Et flertall av trondhjemmerne vil ha færre biler i sentrum

Mange er opptatt av å framsnakke og ikke «snakke ned» Midtbyen. Og det er helt riktig at det skjer veldig mye bra i vårt historiske sentrum. Men det er likevel lite klokt i lengden å feie under teppet at flere piler peker feil vei nå. Hvorfor har så mange valgt bort Midtbyen? Hva blir konsekvensene for arbeidsplasser og byens attraktivitet om denne tendensen fortsetter? Noen politikere og medier mener de har funnet hovedårsaken til mindre besøk og handel i Midtbyen. De peker på netthandelen og på butikkdrivere som ikke vil endre seg og tenke nytt.

 En leser skrev nylig på «Ordet fritt» at han føler seg mobbet.

Dersom en slik forklaringsmodell får lov til å feste seg, er det en fare for at man blir blind for realitetene slik de næringsdrivende rapporterer at de selv opplever det. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) tror at årsakene til utfordringene sentrum står midt oppe i er mye mer sammensatt. Handelen øker i Norge. En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at netthandelsbutikkene omsatte for 21 milliarder kroner i 2017, en økning på 13,5 prosent eller 2,5 milliarder kroner fra året før. En imponerende vekst. Det er en nedgang i fysiske butikker i Norge, mens antallet nettbutikker øker.

Kronikk: Midtbyen - Trondheims hjerte - er svekket

Samtidig økte detaljhandel fra fysisk butikk med 2,5 prosent i fjor. Dette fremstilles i mediene som at netthandelen er i ferd med å overta hegemoniet fordi den prosentvise økningen er så mye større. Problemet er at det stemmer ikke med dagens virkelighet. Sannheten er at «tradisjonell» detaljhandel er langt unna dødsleiet. Det ble solgt detaljhandelsvarer for 488 milliarder kroner i 2017. Økningen på 2,5 prosent tilsvarer 12 milliarder kroner. Så hva øker mest? I dag har detaljvarehandelen 96 prosent markedsandel mot netthandel. Dersom vi får tilsvarende vekstkurver i 2018, vil netthandelen øke fra 21 til knappe 24 milliarder, mens handel over disk vil passere 500 milliarder kroner. Kaka blir større for alle, men netthandel kniper kun et par tideler i markedsandel.

Netthandelen er likevel ikke uvesentlig. Mange næringsdrivende som driver både nettbutikk og fysisk butikk med høy servicegrad spås å vinne konkurransen om kundene. Dette har vi mange gode, fremtidsrettede eksempler på i Midtbyen.

Samtidig teller fortsatt størrelse: Over hele landet bygges stadig større varehus utenfor bykjernene som spiser markedsandeler fra tradisjonelle butikker. Store sportsvarehus med gratis parkering kan naturligvis gi tøff konkurranse til både klesbutikker, skobutikker og mindre spesialbutikker som ikke har de samme volumene.

Kommentar: Kultur viktigere enn handel når folk drar til byen

Også i Trondheim øker handelen totalt sett. Ferske tall viser at i 2017 økte handelen for hele Trondheim med 4 prosent fra året før. Men i Midtbyen sank omsetningen med 3,2 prosent. Det betyr at markedsandelen for Midtbyen sank fra 18,5 prosent av all handel i 2016, til 17,2 prosent av handelen i 2017.

Utfordringene for handelsnæringen i sentrum er reelle. For en del aktører alvorlige. I 2012 ble kommunen og næringslivet enige om et mål om at handelen i Midtbyen skulle økes med fem prosent årlig i fem år fremover. I dag vet vi at fasiten er betydelig nedgang i omsetning, justert for prisstigning, på tross av betydelig befolkningsvekst i perioden.

På kommentator- og lederplass blir de som sliter ofte møtt med at de må tenke nytt. Det er sikkert riktig diagnose for noen. Men for å friskmelde Midtbyen må flere enn butikkdriverne tenke nytt. Når virkeligheten ikke lenger stemmer med idealet, må evnen til å endre kurs i forhold til tidligere meninger eller vedtak også være til stede hos meningsbærere og sentrale beslutningstakere.

LES OGSÅ: - AUF vil ikke ha en mur rundt Midtbyen

Media og enkelte politikere ynder å fremstille næringslivet som alltid sutrende over færre parkeringsplasser og mindre spillerom for privatbilen, mens den egentlige årsaken til kundesvikten er netthandel og gammeldagse butikker. Det er en for enkel og lite fruktbar analyse. Årsakene til slunkne kasseapparater i sentrum, handler om mye mer enn netthandel og om bil. De som driver butikker, spisesteder og opplevelsesnæring i byen er ikke nødvendigvis opptatt av bilen eller hvilket transportmiddel folk benytter – de er primært opptatt av kunden.

Men la oss heller ikke late som om tilgjengelighet for bil ikke spiller en rolle. Handlende med bil står for 43 prosent av omsetningen i Midtbyen. Mye tyder på at en god del av disse handlende forsvinner med dårligere tilgjengelighet til og i sentrum. Hvordan erstatter man disse? Vi må ta i bruk en større verktøykasse av både kortsiktige og langsiktige tiltak fremover for å sikre god og bærekraftig byutvikling. Skal vi skape en mest mulig attraktiv og levende Midtby, må flere evne å tenke nytt omkring tema som: Bompenger. Parkering. Tilgjengelighet. Kollektivtrafikk. Markedsføring. Netthandel. Opplevelser. Barnevennlighet. Åpningstider. Butikkmiks. Pris. Service. Renhold. Vedlikehold. Graving og stenging av gater og torg. Samarbeid og dialog. Klima. Endrede handlevaner.

Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå