Kronikk

Kan kulturarbeid løfte et truet demokrati?

I en verden der demokratiet er truet, blir kunst og kultur som symbolsk kommunikasjon stadig viktigere.

Kultur: Det er høyst menneskelig å skape kunst som belyser ulike sider ved mennesket og samfunnet, og det er høyst menneskelig å la seg følelsesmessig berøre av disse ytringene. Bildet er fra Korsvika-spillet. 

Saken oppdateres.

Muligheten til å utøve, oppleve og delta i kulturelle aktiviteter manifesterer vår ytringsfrihet, som er en premiss for demokratiet. Dagens mediebilde er preget av spørsmål rundt demokratiske prinsipper. Valgprosessene i stormaktslandene granskes; i hvor stor grad har skjult propaganda som dark post påvirket velgerne? Vi fores med nyheter og forskning som bygger opp under det vi allerede mener og liker, fordi algoritmer kjenner oss ut og inn basert på våre digitale avtrykk.

Vi blir i stadig mindre grad utfordret til å se andre perspektiv enn våre egne. I det nylig sendte NRK-programmet «Lenge leve demokratiet» belyser man hvordan mange opplever at avstanden til politikerne vokser, fordi politikken blir mer og mer toppstyrt. Partiene har blitt mer lik bedrifter som ser på hvordan de kan øke sin markedsandel gjennom beregnende strategier og polerte overflater. Også i Norge protesteres det høylytt rundt sentrale politiske prosesser der folket ikke føler seg hørt. Betyr alt dette at hele ideen om et demokrati er truet?

Les også: Det er det unyttige i kunsten som gjør kunsten viktig


I et demokrati er flertallets mening førende for beslutningsprosessene, og for at vi skal vite hvilke meninger folket har, innebærer dette også et behov for ytringsfrihet. I ytringsfriheten ligger det en rett til både å være enig og uenig med flertallet. Gjennom meningsutveksling og tilgang på ulike synspunkt utvikler vi oss selv og våre standpunkt. Det å anerkjenne at ulike meninger er en del av demokratiet er i seg selv et samfunnsmål. I dag kan det imidlertid virke som om vi er mer opptatt av våre egne behov. Det som ikke passer inn i vårt bilde, anser vi som negativt og ikke-fungerende.

Kulturutredningen fra 2014 viser til begrepet kultur som ulike former for praksis, med egenskaper som alle handler om menneskets kommunikasjons og ytringsbehov. Kulturliv dreier seg altså først og fremst om utvekslingen av ideer, verdier og følelser som oppstår i kunstneriske prosesser.

Kunstneriske uttrykk har evnen til å kommunisere med oss uten å presentere en fasit, og de belyser ofte tema som vanskelig lar seg belyse på andre måter. Gjennom bilder, musikk, dans, teater, litteratur og film stilles det spørsmål vi er nødt til å reflektere over selv. Denne symbolske kommunikasjonen blir stadig viktigere i en verden der demokratiet slik vi kjenner det er under strekt press mange steder. Muligheten til å utøve, oppleve og delta i kulturelle aktiviteter manifesterer vår ytringsfrihet, som er en premiss for demokratiet.

Hør også denne podkasten fra Sagauka: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kunstneriske skråblikk trengs for å skape refleksjon, og for hindre oss i å bli automatisert i våre handlinger. «Kulturelle lyskastere» er av diktatoriske ledere ofte fryktet, og det var ikke tilfeldig at teatrene under andre verdenskrig ble satt under sensur og kontroll. Også i vår egen samtid opplever man i enkelte miljøer kultur som en trussel, eller man begrenser det til å handle kun om trivselsskapende tiltak. Dette siste kan være like hemmende for samfunnsutviklingen, dersom det har fotfeste hos beslutningstagere. Heldigvis finner vi også miljø som ser kraften i kunst og kultur som et samfunnsutviklende fagfelt, og som bruker denne kraften aktivt.

Sagauka i Melhus er en kulturfestival som tar utgangspunkt i områdets monumentale tilstedeværelse i norgeshistoriens eldste historiebøker; sagalitteraturen. Ut fra et årlig tema ønsker festivalen å aktualisere historien, og gjøre den relevant for vår egen samtid. I 2019 er festivaltema nettopp demokrati. Tradisjonelt regnes de gamle grekerne som opphavsmenn til demokratiet. Forskere på sagalitteratur påstår imidlertid at det ble utviklet i Norge og på Island uavhengig av grekerne, og at det har hatt en betydelig sterkere posisjon her. Det gamle tingsystemet bar med seg en tradisjon der alle hadde rett til å uttale seg, og kan dermed forstås som en form for folkestyre.

Opptatt av debatt? Les også: Det er trist å lese om ulykken, men jeg har gode nyheter: Livet ditt er ikke ødelagt


På tinget vedtok man lover, løste tvister og avsa dommer. Der det greske demokratiet hadde et revolusjonært preg, hadde det norrøne tingsystemet en varighet og kontinuitet på mer enn et par tusen år. Som kulturaktør sitter ikke Sagauka med en fasit på alle spørsmål.

Vi skal i demokratiets ånd gi rom for ulike stemmer og ulike meninger, og det er opp til publikum å reflektere og gjøre seg opp en mening. Gjennom ulike kulturuttrykk skal vi belyse ulike sider ved demokratiet, og i flere spennende prosjekt er målet eksplisitt å la folket tale. Kan vi ta demokratiet for gitt? Dersom vi som nasjon hegner om demokratiet, hva gjør så vi for å opprettholde det? Hvilke mekanismer bidrar til å styrke vår gamle tradisjon om folkestyre?

Mer debatt: Nei, det er ikke bare farlig, men forferdelig farlig med midtstilte holdeplasser


TV-programmet «Lenge leve demokratiet» avslutter med forfatter Per T Ohlssons utsagn om at det som gjør demokratiet så dypt menneskelig, er at det ikke er perfekt. Historien har lært oss at søken etter det perfekte systemet for politiske beslutninger er like absurd som den groteske søken etter det perfekte mennesket.

Vi leter altså ikke etter det perfekte, men etter det menneskelige. Det er høyst menneskelig å skape kunst som belyser ulike sider ved mennesket og samfunnet, og det er høyst menneskelig å la seg følelsesmessig berøre av disse ytringene. Det er enda mer menneskelig å reflektere over hva disse ytringene gjør med våre verdier. Derfor kan en kulturaktør som Sagauka i Melhus bidra, ikke bare til å belyse demokrati som tema, men også til å være en konkret arena for ytringsfrihet.


Hør våre kommentatorer snakke om at ordfører Rita Ottervik (Ap) går for fire nye år, NTNU får kritikk for ny reklamekampanje, regionreformen er i trøbbel og mange er redde for å krysse gata for å komme seg på de nye metrobussene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Line Anni Solbakken er leder i Sagauka i Melhus  

Kronikkforfatteren: Line Anni Solbakken er leder i Sagauka i Melhus  

På forsiden nå