Kronikk

Når strøm plutselig blir spennende

Folk er vant med at strøm ikke er så interessant. Det vil endre seg.

«Vi mener det er riktig å innføre en mekanisme som gjør at en varig høyere kvotepris møtes med en lavere nasjonal elavgift» skriver konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi. 

Saken oppdateres.

Normalt tenker vi mest på strøm hvis den forsvinner, eller vi får en pågående strømselger på tråden.

Kort sagt er det mye bedre om telefonselgeren forsvinner, enn at strømmen gjør det.

Høyere strømpriser: Nå har vi fått en ny grunn til å tenke på strøm. For første gang på lenge opplever vi høye strømpriser. Prisene på strømbørsen Nordpool ligger på mellom 50 og 60 øre pr. kilowatt-time (kWh). Det er 2–3 ganger høyere enn normalen de siste årene.

Den viktigste grunnen til de høyere strømprisene er et tørt år med lite tilførsel av vann i magasinene som forer vannkraftverkene, ryggraden i den norske elektrisitetsforsyningen.

Les også: Høyeste strømpris i august på ti år


Men det er også en annen faktor som bidrar. Klimapolitikken har begynt å virke. Den europeiske avgiften for å slippe ut Co₂ har steget kraftig. Gjennom fjoråret lå prisen for å slippe ut 1 tonn Co₂ på rundt 5 euro pr. tonn. Nå har prisen firedoblet seg, til over 20 euro pr. tonn.

Det mange ikke er klar over, er at økningen i Co₂-prisen også øker prisen på strøm i Norge. Strømmarkedet i Norden og Europa er et internasjonalt marked, og har vært det i lang tid.

Siden strømproduksjonen i Europa i stor grad baserer seg på å brenne kull og gass, blir strømmen dyrere i takt med at prisen for å slippe ut Co₂ går opp. Med en kvotepris på 20 euro per tonn Co₂ kan vi som tommelfingerregel si at strømprisen i Norge øker med rundt 10 øre. Om kvoteprisen går opp til 30 euro blir ekstraregningen for norske forbrukere rundt 15 øre per kWh. Økningen så langt i år fører til at du som forbruker må betale 7–8 øre mer pr. kWh, det tilsvarer rundt 1000 kr ekstra i året for en gjennomsnittlig husstand.

Les også Harry Tillers kommentar: Sommeren jeg fylte strøm


Spørsmålet er hvor stor ekstraregning det er rimelig å belaste norske strømkunder for at energibruken skal bli mer bærekraftig. Norske strømkunder er allerede ilagt en ekstra avgift på strømbruken sin – elektrisitetsavgiften. I tillegg til å være en måte å få inn mer penger til statsbudsjettet, har denne avgiften også en bærekrafts-begrunnelse: El-avgiften skal bidra til at vi ikke sløser med strømmen. Siden 2011 er elavgiften økt med mer enn 50 prosent. Norske strømkunder blir nå i realiteten utsatt for en dobbeltbeskatning: en høy nasjonal forbruksavgift, og nå også en vesentlig høyere Co₂-pris.

Vi mener det er riktig å innføre en mekanisme som gjør at en varig høyere kvotepris møtes med en lavere nasjonal elavgift. En varig høy dobbeltbeskatning vil både kunne gjøre strøm urimelig dyrt, og det kan også sette europeisk klima- og energisamarbeid i diskreditt.

Det vil i tilfelle være synd, fordi et overnasjonalt samarbeid om energi og klima er det eneste som i det lange løp kan bidra til et kostnadseffektivt, energisikkert og bærekraftig energisystem for norske og europeiske strømbrukere.

Opptatt av debatt? Les også: De skriver venninnen min ut når hun sier hun vil ta livet sitt. Det får det til å koke i meg


Nye teknologier: Den viktigste grunnen til at strøm blir mer spennende fremover er at den teknologiske utviklingen stiller strømbrukerne overfor nye valg som involverer strøm. Mange vurderer å gå til innkjøp av en elbil, i fjor utgjorde elbiler 39 prosent av nybilsalget. En del vurderer også å installere solcellepanel og smartere styring på huset sitt, eller til bedriften.

Avanserte strømmålere rulles ut til alle hjem. De vil bidra til større bevissthet rundt hvor mye strøm vi forbruker, og når. Fordi vi som forbrukere i større grad kommer til å bli eksponert for at strømprisen svinger opp og ned gjennom døgnet.

Vi ser det allerede nå, og det vil komme enda sterkere fremover: Det er både klimagevinst og økonomisk oppside i å skru sammen og utnytte ditt eget, borettslagets, bedriftens, kommunens, eller regionens energiøkosystem på en smartest mulig måte.

Det er bakgrunnen for at vi i Trønderenergi engasjerer oss, sammen med NTNU og kommunen, i arbeidet med Trondheim Smart City, at vi bistår Norsk Kylling med å lage verdens mest energismarte fabrikk på Orkanger, at vi bygger ny vindkraft, at vi er med på utviklingen av verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass på Skogn, og at vi jobber med disse problemstillingene på mange andre måter.

Utslippene fra fossil energi skal fases ut i tiårene fremover. Det er lov å være uenig i at dette er viktig, men det kommer til å skje. Teknologiene som muliggjør det er i rask utvikling, og energi- og klimabevisste myndigheter i Norge og andre land legger til rette for at de utslippsfrie valgene blir lønnsomme for forbrukerne og næringslivet.

Mer debatt: Ingen tvil om hva folk i Trondheim mener: Bevar Høyskoleparken


Nye strømbrukere: Det betyr nye strømbrukere. Biler er allerede nevnt. Avinors visjon er at all innenriks luftfart i Norge skal være elektrifisert innen 2040. Akkurat nå pågår en norsk revolusjon innen elektrisk ferjetrafikk. Flere deler av maritim sektor vil følge på. Digitaliseringen fører til økende behov for nye datasentre. De er nye storforbrukere av strøm. Eierne og brukerne av sentrene vil gjerne at strømmen som trengs for å drive den industrien skal være både billig og komme fra fornybare kilder.

Trønderenergis ambisjon er å bane vei for fornybarsamfunnet. Elektrifiseringen og det grønne skiftet i stadig flere sektorer og samfunn skaper mange muligheter til å utvikle kostnads-, energi- og klimaeffektive løsninger for markedet.

Målet må være at Trøndelag og Norge klarer å omsette mulighetene i varige arbeidsplasser, kompetanse og ny verdiskaping.

Med basis i regionens sterke ressursgrunnlag, fremoverlente næringsaktører, offensive kommuner, og ledende kunnskapsmiljøer i og rundt NTNU, er Trøndelag godt posisjonert for å lykkes.


Hør våre kommentatorer snakke om at ordfører Rita Ottervik (Ap) går for fire nye år, NTNU får kritikk for ny reklamekampanje, regionreformen er i trøbbel og mange er redde for å krysse gata for å komme seg på de nye metrobussene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Ståle Gjersvold er konsernsjef i  Trønderenergi 

Kronikkforfatteren: Ståle Gjersvold er konsernsjef i Trønderenergi 

På forsiden nå