Kronikk

Retten til et språk

Hørselshemmede barn med tegnspråk som sitt førstespråk har de samme språklige rettighetene og behovene som andre barn i Norge. De har altså både rett til opplæring og rett til å kunne utvikle og bruke sitt førstespråk.

Hvis hørselshemmede barn skal kunne tilegne språket sitt på den samme uanstrengte og naturlige måten som hørende barn, må de ha gode rollemodeller som har tegnspråk som morsmål, slik at de kan utvikle en trygg språklig identitet skriver Åse Wetås. 

Saken oppdateres.

Språkrådet har merket seg at foreldrene til tegnspråklige hørselshemmede barn ved Møller barnehage i Trondheim er bekymret. Vi understreker at tegnspråklige hørselshemmede barn på lik linje med andre barn har rett til å utvikle og bruke sitt førstespråk. Disse barna har også rett til å være i et godt språkmiljø der deres eget førstespråk er i bruk. Bare der får de mulighet til å prøve ut tegn og tegnspråklige vendinger på andre tegnspråklige barn og voksne.

Hørselshemmede barn har mindre tilgang til norsk talespråk, og hvis de ikke får utvikle førstespråket sitt (tegnspråket), blir framtidsutsiktene deres svært usikre. Tegnspråklige hørselshemmede barn trenger et velutviklet førstespråk for aktivt å kunne delta i samfunnet, ha sosial mobilitet og utvikle en trygg identitet.

Les også: Politisk dragkamp om Aurora og barna i Møller barnehage


Tegnspråk har en annen oppbygning:

Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk med en helt annen grammatisk oppbygging enn norsk.

For en voksen er det vanskelig nok å lære et fremmed talespråk. Å lære tegnspråk som voksen når man har talespråklig bakgrunn, er enda vanskeligere. Ikke bare fordi grammatikken er annerledes, men også fordi man i tegnspråk bruker helt andre språklige kanaler (øyne, ansikt, kropp og hender) enn man gjør i talespråk.

Les også denne kronikken: Fremtidig tegnspråklig barnehagetilbud


Alle trenger et språkmiljø:

Alle mennesker har behov for en arena der de kan snakke med andre uten å anstrenge seg. De fleste som er født og oppvokst i Norge, reflekterer trolig ikke over hvordan de selv har tilegnet seg norsk talespråk. Hørende tilegner seg førstespråket helt uten systematisert, institusjonalisert opplæring og uten anstrengelser.

Skal man kunne prøve ut språket sitt, må man ha et godt norsk talespråksmiljø rundt seg.

Hvis hørselshemmede barn skal kunne tilegne språket sitt på den samme uanstrengte og naturlige måten som hørende barn, må de ha gode rollemodeller som har tegnspråk som morsmål, slik at de kan utvikle en trygg språklig identitet.

Les også: Vi vil ha Møller barnehage slik den er


Ingen formelle krav til barnehageansatte:

Det formelle kravet til pedagoger som skal arbeide med tegnspråklige barn i skolen, er i dag et halvt års opplæring i tegnspråk. Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig.

For barnehageansatte som skal arbeide medtegnspråklige barn, stilles det foreløpig ingen formelle krav til kompetanse i tegnspråk. Dette er oppsiktsvekkende.

Ingen utdanningsmyndighet ville vel ha ansatt en person med kinesisk som førstespråk og et halvt års opplæring i norsk som voksen og regnet med at vedkommende skulle kunne fungere som norsk førstespråksmodell og bidragsyter til et godt talespråklig miljø i en barnehage?

Opptatt av debatt? Les også: Ta vare på de unge fotballtalentene fra Trøndelag


«Segregering» er språkstyrking:

Tilbakemeldinger fra foreldre til tegnspråklige hørselshemmede i hele Norge er svært tydelige: Det er på «segregerte» tegnspråklige arenaer (som tegnspråklige barnehager) at barna får oppfylt sine språklige rettigheter og kan utvikle språket sitt på en trygg og god måte.

Ordet «segregering» er negativt ladet. Men det å skille ut («segregere») og samle et visst antall brukere av et språk er i realiteten et språkstyrkingstiltak. Hensynet til den enkeltes språklige rettigheter – tilgangen til sitt eget språk (et hovedmål i norsk språkpolitikk) – må ikke vike for en integreringspolitikk som fragmenterer og tynner ut tegnspråkmiljøet. Da vil de språklig sett mest sårbare barna få dårligere tilgang til språket sitt.

Mer debatt: De skriver venninnen min ut når hun sier hun vil ta livet sitt. Det får det til å koke i meg


Norsk tegnspråk er norsk kulturarv:

Norsk tegnspråk er en del av norsk kulturarv som vi alle har et særlig ansvar for. Det er en del av språkmangfoldet i Norge, og språket fikk sin nåværende form allerede på begynnelsen av 1800-tallet. Norsk språkpolitikk er forankret i språkbrukernes interesser.

Hvis Trondheim kommune ikke lytter til tegnspråklige foreldre og det trønderske tegnspråkmiljøet, som krever å få oppfylt retten til et solid og godt tegnspråkmiljø, er det fare for at kommunen etablerer en diskriminerende praksis som bryter med norsk språkpolitikk, og som vil gjøre hverdagen vanskelig for barna.


Hør våre kommentatorer snakke om at ordfører Rita Ottervik (Ap) går for fire nye år, NTNU får kritikk for ny reklamekampanje, regionreformen er i trøbbel og mange er redde for å krysse gata for å komme seg på de nye metrobussene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Åse Wetås er direktør i språkrådet 

Kronikkforfatteren: Åse Wetås er direktør i språkrådet 

På forsiden nå