Kronikk

Trenger vi et nytt museum for kunst og design?

Både Trondheim Kunstmuseum (TKM) og Nordenfjeldske Kunstindustri- museum (NKIM) har i lang tid hatt behov for større og oppgraderte lokaler.

Samling i byen: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Munkegata og Trondheim Kunstmuseum i Bispegata bør søke alternative tomter for samling og samlokalisering, skriver vår kommentator.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Det siste halvåret har det kommet bevegelse i sakene. Man kan få inntrykk av at det nå nærmest er avgjort at et nytt museum for kunst og design snart skal stå klart i Trondheim.

De to museene har ulik inngang til denne situasjonen. TKM har idag et svært godt plassert hus men det er både for lite og teknisk uhensiktsmessig i forhold til moderne museumsdrift. De har imidlertid muligheter for å oppgradere og utvide arealet med opptil 40 prosent innenfor egen tomt. Diskusjoner om slik utvidelse har foregått siden 1990-tallet.

NKIM har en svært godt lokalisert bygning som ifølge museet selv har blitt totalt ubrukelig til formålet. Det finnes også der planer for ut- og ombygging, men en rekke akutte byggtekniske og arkitektoniske problemer gjør at ledelsen ved museet nå ønsker seg ut av eksisterende bygg.

  Foto: Kalle Eriksson, styreleder for Trøndelag Bildende Kunstnere

 

Graden av «akutthet» er ulik hos de to museene, men det er ingen tvil om at tiden er overmoden for nye løsninger for begge institusjoner: oppgradering og utvidelse eller nybygg. Ettersom begge institusjoner er underlagt Mist (Museene i Sør-Trøndelag), har man der straks grepet muligheten til å tenke sammenslåing og samlokalisering.

LES OGSÅ: Vil ha ekte bedrifter på museet, fikk avslag fra Kulturrådet

Mist har tidligere i år presentert en mulighetsstudie som viser at det kan være fysisk mulig å samlokalisere de to museene i området der TKM og Trondhjems Kunstforening har holdt til i eget bygg siden 1930, like ved Vestfrontplassen og Domkirka. Det ble en del diskusjon da denne mulighetsstudien ble offentlig kjent før sommeren. På grunn av de skjematiske bygningsvolumene som var tegnet inn i området virket det visuelle materialet i studien svært brutalt på mange som så det. Det syntes umulig å tro at slike inngrep i dette området kunne bli akseptert.

Mulighetsstudien viste likevel at det kan la seg gjøre å bygge ut det nødvendige areal (ca 15.000 m2) for et sammenslått museum i dette svært sentrale og estetisk og historisk sensitive området. Om en slik utbygging her kan gi oss et velegnet museumsbygg er et annet og foreløpig ubesvart spørsmål. Omkostningene - både i forhold til arkeologi, underjordiske anlegg og estetiske inngrep i eksisterende historisk miljø - er ikke utredet.

Vi har mange spørsmål i denne saken, men nesten ingen svar er tilgjengelige. Vi savner åpen kommunikasjon om hvordan prosessen foregår og hvordan Mist tenker om saken. Vi frykter også irreversible politiske prosesser. Dette er jo ikke en intern Mist-sak, dette er av stor betydning for Trondheims og regionens kulturliv, altså for både kulturaktører og det brede publikum i denne landsdelen.

LES OGSÅ: Skaper eierskapsfølelse for Sverresborg museum

Det mest opplagte spørsmålet er selvfølgelig: hvorfor slå sammen disse to institusjonene? Finnes det gode faglige argumenter for at ett felles museum er bedre enn to? Eller er det slik at man her ser en mulighet for administrativ forenkling og økonomisk besparing?

Hvorfor foreligger det ikke en reflektert analyse av hvilken identitet, profil og visjon et eventuelt sammenslått museum skal utvikle - og hvordan denne nye institusjonen skal forholde seg til Trondheim som sted, som historie og som fremtid? Hvor kan vi finne informasjon om hva Mist, TKM og NKIM tenker om det sammenslåtte museets virksomhet og funksjon i regionen om 20-30 år?

LES OGSÅ: Sverresborg-direktøren slutter

I et eventuelt sammenslått museum er planen - slik vi forstår det - at de to institusjonene hovedsakelig skal vise utstillinger og samlinger sepa-rat, i hver sine avdelinger. Hvorfor ikke da like godt beholde eksisterende lokaliteter og slå sammen den administrative organisasjonen?

Hvorfor er det ikke gjennomført en analyse av kostnadene ved å bygge ut og oppgradere de to eksisterende bygningene, sammenlignet med kostnadene ved å reise et nytt bygg for et sammenslått museum?

Hva er i veien med statlige bygg fra 1930? Hva er feil med dedikerte fagmiljøer i mindre men nennsomt oppgraderte bygg med personlighet og historie? Hva er ulempen for publikum ved å kunne spasere fra ett særpreget og intimt museum til det neste, gjerne på samme billett, i forhold til å befinne seg en halv dag inne i et nytt men historieløst kulturelt opplevelsessenter?

Opptatt av debatt? Les også: Vi har planer om å gjøre noe spennende på Solsiden

Hva blir de økonomiske konsekvensene for kulturbudsjettene i Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune av et sammenslått museum i nytt «signalbygg»? Underforstått; vil andre kulturaktører få sine økonomiske muligheter redusert som følge av dette?

Det virker for oss som at noen politikere har en tendens til å la seg forføre av begrepet«signalbygg». De synes fortsatt å tro at «Guggenheim-effekten» fra Bilbao lar seg gjenskape på kommando ved hjelp av «spenstig arkitektur». Problemet er bare at annenhver by av en viss størrelse har nye museer i nye signalbygg med spenstig arkitektur, og at denne effekten forminskes hver gang noen forsøker å kopiere den. Kanskje er det nå slik at det er mindre museer med sjel og historie som har et identitets- og konkurransemessig fortrinn?

Mer debatt: Jeg ser dette blir helt feil, men RBK utløser ikke lenger de helt store følelsene hos meg

Vi, styret for Trøndelag Bildende Kunstnere, mener at denne saken ikke er ferdig utredet og diskutert. Man bør gjøre flere undersøkelser om de ulike alternativene før man i det hele tatt tenker på å konkludere. Slik vi ser det er mulighetsstudien som foreligger kun et første skritt i prosessen. Vi venter spent på godt funderte og faglig ambisiøse planer for fremtidig virksomhet ved de to oppgraderte museene, sammenslått eller ikke.

Hør våre kommentatorer snakke om varslerbråk, Høyres nominasjon, Håkon Blekens raseri og om tiden da folk kjøpte plater

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå