Kronikk

Trondheims oversette innvandrere

Siden 2004 er Trondheims innvandrerbefolkning fra de nye EU-landene nesten tidoblet. I den trondheimske offentligheten er disse innvandrerne likevel mer eller mindre usynlige. Det er på tide med en kunnskapsdugnad om de nye trønderne.

Jordbærplukkere fra Polen i åkeren, som her i Lensvik, har vært et kjent innslag av arbeidsinnvandrere i Trøndelag i mange år.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Så sent som i 2004 bodde knapt 500 innvandrerne fra de nye EU-landene i Trondheim. I dag er det registrert over 4600. I tillegg kommer et ukjent antall personer som er på mer midlertidige opphold i byen. De fleste er arbeidsinnvandrere som har kommet etter EU-utvidelsene som gav borgerne i de tidligere kommunistiske statene fri adgang til det norske arbeidsmarkedet.

Flertallet – 2358 personer – kommer fra Polen.

Selv om det har gått nesten 15 år siden innvandringen fra de tidligere kommunistiske landene startet for alvor, vet vi fortsatt overraskende lite om byens nye borgere fra det sentrale/østlige Europa. Innvandrerne fra landene utenfor Europa, for eksempel fra Syria, Afghanistan og de afrikanske landene, er ofte i offentlighetens søkelys, på godt og vondt. Trondheims største innvandrergruppe, polakkene og innvandrere fra de andre post-kommunistiske landene, vies langt mindre oppmerksomhet fra politikere, byråkrater og journalister. Mens det i bystyresalen etter hvert har kommet mange ikke-norsk navn, finner man fortsatt bare ett eneste polsk-klingende. I byens kulturliv figurer også svært få personer fra de nye EU-landene, likeledes omkring på byens idrettsareneaer.

Johan Fredrik Rye  Foto: Elin Iversen

LES OGSÅ: Campingen er helt full for romfamilie, mens trønderfamilie slipper inn

I en navne-stikkprøve fra Adressas dekning av trøndersk samfunnsliv en tilfeldig dag (første mandag i september) registrerte vi totalt 109 navn. Ett eneste av dem lød sentral-/østeuropeisk; en notis som identifiserte den omkomne i en boligbrann i Malm. Under tvil kunne man også regne inn Notodden-kroaten Dino Tomic, en kunstner som var intervjuet i forbindelse med hans besøk på Trondheim Tattoo Convention. Avisen omtalte ellers en navnløs bulgarsk smykketyv.

Jakub Stachowski 

 

Adressa skriver sjeldnere om vanlige innvandrere fra de nye EU-landene og deres hverdagsliv i trønderhovedstaden. En forklaring kan være avisas åpenbare norsk-etniske rekruttering av journalister, skal man dømme ut fra reporternes navn. Medienes kulturelle mangfold har ikke nådd Trøndelag. Etter sigende behersker ikke en eneste journalist i Adressa eller NRKs trøndelagsredaksjon det polske språket.

Marie Holm Slettebak 

LES OGSÅ: Folk vegrer seg for å ferdes der det er tiggere

Også byens forskningsmiljøer har vært relativt lite interesserte i innvandringen fra de nye EU-landene. Sintef publiserte rapporten rapporten PolTron for syv år siden, en kartlegging av arbeidsforholdene for polske arbeidsinnvandrere. Mer nylig har Linda M. Dyrlid skrevet en avhandling om det polske samfunnet i Trondheim. Det er også gjort noen andre, mindre studier. Kunnskapshullene er likevel store.

En viktig årsak til den manglende oppmerksomheten kan være at innvandringen fra de nye EU-landene på mange måter fremstår som en suksess. Polakkene og de andre innvandrerne fra de post-kommunistiske statene kommer til Trondheim for å arbeide og tjene penger, og de klarer seg stort sett greit. Likevel anes omrisset av gryende samfunnsproblemer. I fengselet på Tunga er om lag en tredjedel av de innsatte fra de nye EU-landene, et eksempel på at ikke alle kommer til Norge med gode hensikter, eller at de faller utpå skråplanet mens de er her. Mange av byens gatetiggere kommer fra Romania.

LES OGSÅ: Jakub synes nordmenn kan være bråkete

I Oslo har spesielt forskningsstiftelsen Fafo etablert et bredt kunnskapsgrunnlag om den østeuropeiske innvandringen og de samfunnsmessige konsekvensene. Fafo-forskerne har blant annet gjennomført to grundige, representative spørreundersøkelser blant hovedstadens polske befolkning. I tillegg har de gjennomført en lang rekke andre studier, som oftest med utgangspunkt i datamateriale fra Oslo. Resultatet er at man har relativt god kunnskap om borgerne fra de nye EU-landene i hovedstaden, som i stor grad har bidratt til å prege den nasjonale diskusjonen om arbeidsinnvandring.

Samtidig skal man være forsiktig med å overføre kunnskap fra hovedstaden til Trøndelags-regionen. Fafo-forskerne, som så vidt har vært innom Trondheim på sin forskningsferd, forteller blant annet om åpenbare forskjeller mellom byggebransjene i Oslo og Trondheim. I Oslo er det utstrakt bruk av midlertidige og innleide arbeidstakere. I Trondheim virker det å være mer ordnede forhold.

LES OGSÅ: Hurra for utlendingene

I Trøndelag er det først og fremst oppdrettskommunene som har vært i fokus. Her har arbeidsinnvandringen endret lokalsamfunnene dramatisk i løpet av bare noen få år. På Frøya er en fjerdedel av arbeidsstokken fra de nye EU-landene, på nærbutikken summer det like gjerne på polsk og litauisk som på trøndersk. Trolig kan Trondheim lære mye av kystkommunene. Samtidig er det fortsatt grunn til å tro at Trondheim er annerledes. Selv om det er mange – og stadig flere – innvandrere fra de nye EU-landene, er Trondheims innvandrerbefolkning fra disse landene fortsatt relativt liten sammenlignet med for eksempel Frøya. Her utgjør de nesten 17 prosent av befolkningen mot fortsatt knappe 2,5 prosent i Trondheim.

Opptatt av debatt? Les også: Trondheimsbudsjettet er dyster lesing

Vi mener Trondheim-samfunnet trenger mer kunnskap om innvandrerne fra de nye EU-landene. Hva vet vi om dem, hvilken kunnskap er ønskelig, og ikke minst – hvordan får vi etablert denne kunnskapen?

Hør våre kommentatorer snakke om at det kan bli vanskelig å se for seg at Hareide får partiets støtte

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå