Kronikk

Hyttebygging uten bremser

Tiden er overmoden for å ta en vurdering om videre hyttebygging og utmarksturisme generelt.

Det er både høy byggeaktivitet og godt salg av hytter og tomter i Oppdal, den største hyttekommunene nord for Dovrefjell. Det skjer stikk i strid med uskrevne lover, mener kronikkforfatteren.  Foto: Ludvig Killingberg

Saken oppdateres.

Hyttebyggingen skjer med olympisk fart, stikk i strid med tusenårige uskrevne lover: Bruk av naturen uten å forbruke. Og enda en: Gården skal helst overlates neste generasjon i bedre stand enn da en tok over. Hyttetomtene selges unna som om det skulle være en menneskerett forbeholdt dagens generasjon. I Gjevilvasstraktene i Oppdal legges det nå ut et område på hele 1000 dekar!

Mitt hovedpoeng er at det er på tide å våkne av dvalen og få en debatt på bredt grunnlag. I Oppdal er det allerede over 3500 hytter, omtrent som antall boliger! Ellers er det et tusentall med ubebygde tomter. Men noe forsøk på å bremse har det så langt ikke vært. Utenom å ikke bygge på dyrka mark har det vært stille.

LES OGSÅ: Hytte solgt for rekordpris i Oppdal

Hytteområdene kommer ofte i konflikt med både naturvern, beiting og alminnelig ferdsel, uten de store protestene. Jeg skriver med spesiell vekt på langsiktighet, både for naturmangfoldet, fremtidens gårdbrukere og ellers alle som er glad i naturen. Vi har alle et forhold til naturen, enten det er utsikten fra kjøkkenvinduet, eller å bestige de høyeste toppene.

Er vi ved et skille? Salg av noen hyttetomter her og der er en naturlig del av utviklingen i et bygdesamfunn. Her i Storlidalen hadde vi på begynnelsen av 2000-tallet en utbygging som nok bidro til ny vei, og sikkert et viktig bidrag for å opprettholde lokalbutikken. Men de siste par tiårene har hyttebyggingen både her og i nabokommunen Rennebu nærmest eksplodert.

Det kommer folk etter oss. Hva om det hadde vært nåværende generasjons bønder som hadde overtatt med alle de hyttene som nå er bygd eller planlagt? Hadde de ment at den eldre generasjon var fremsynt? Vi hadde vel blitt betraktet som kortsiktige tullinger hvis tomtepengene ikke var pløyet tilbake til varige verdier på gården. Men ingen «varige verdier» er mer varige enn naturen selv. Det er å håpe at vi i vår materialistiske tid ikke fortsetter å oppføre oss som om vi var siste generasjon på jorda.

LES OGSÅ: Hyttespesial: Syv saker om hytte leserne likte godt

Noen av tomteselgerne er framsynte og pløyer tomtepengene tilbake til gården, til varig inntektsgivende virksomhet, og som kommer neste generasjon til gode.

Det er et paradoks at hyttene blir bygd i de fineste utfartsområdene, ofte i sørvendte og frodige lier og beitemarker. Sett fra et agronomisk synspunkt, er det områder med lav bonitet og med et sparsomt biologisk mangfold som hadde passet best til hyttetomter. Slike områder er for det meste ubebygde. Konkurransen om å selge de flotteste tomtene og markedet har styrt dette.

Unntatt er nærområdene til skiheisene, her er tettbygde hyttebyer en del av anleggene. Skiheisene er motorene i vinterturismen her i bygda.

LES OGSÅ: Trenger Oppdal en 90 meter lang låve midt i sentrum?

Et sentralt emne: Noen steder opplever vi for stort press på naturen i forbindelse med ferdsel og turisme. Det kan dokumenteres oppgitte hekkelokaliteter for sjeldne og til dels rødlistede fuglearter. Trekkveier for storvilt og habitater for jaktbare arter som rype og orrfugl får innsnevret leveområdene. Trafikk av folk og hunder vil forstyrre fugler og dyr som lever i og inntil hytteområdene, ellers også i de mest populære utfartsområdene. Rypa kan godt finne på å bosette seg og legge egg i eller nær et hyttefelt. Men trafikken som øker utover våren og forsommeren, fører ofte til at de blir skremt av reiret. Da skyr de ofte reiret, og egga blir spist av kråke, rev og andre predatorer. Det samme gjelder mange andre arter.

  Foto: Hans Jære

 

Prisen for økt ferdsel til lands og til vanns er det naturens sårbare innvånere som må betale. Det har også vært en revolusjon på naturbruken de siste tiårene.

Det kan nevnes is og fjellklatring, i noen tilfeller på «feil» steder der kongeørn og andre rovfugler bor. På samme måte som klatring kan også den tiltagende ekstreme skisporten i bratt og ulendt terreng virke forstyrrende på senvinter og vår. Noe brukerne sjelden er klar over. Likeså diverse fritidsbåter og vannskutere på kyst og innland. Det positive som har skjedd med ferdselen her i bygda er kanaliseringen til de populære trimpostene.

Tiden er overmoden for å ta en vurdering på bredt grunnlag, spesielt om videre hyttebygging, men også ferdsel og utmarksturisme generelt. Noen områder er mye mer sårbare enn andre. Dette er for dårlig kartlagt, eller blir ikke tatt nok hensyn til under planlegging.

Loven om fri ferdsel spiller heller ikke på lag med nødvendig aktsomhet i områder med sårbare arter.

Vi må ikke komme dit hen at vi driver prostitusjon på naturen. Da mister vi litt om senn det vi liker å skryte av: Verdens flotteste natur med rikt dyre og fugleliv!

LES OGSÅ: Vi kan ikke ha hvert vårt Soria Moria slott

Vi er i gang med å forbruke naturen, smått om senn. Men noen steder går det faretruende fort! Det kommer en tid for ettertanke, - man visste ikke riktig hva man gjorde.

Forsøplingen vil dessverre også øke proporsjonalt med økt ferdsel, både til lands og til vanns.

Det finnes dessverre et og annet «natursvin» som ikke gidder å ta med søpla dit den hører hjemme. «Gjenglemt» søppel er stygt, og kan være til fare for både dyr og fugler.

Opptatt av debatt? Les også: Vi trenger flere biler i Midtbyen

Hvor blir det av miljøprofilene? Er økonomisk avkastning så viktig at det går på bekostning av natur og miljø? Det er lett å miste «gangsynet» i gode økonomiske tider når alt peker oppover. Våre folkevalgte har et stort ansvar, og de må nå virkelig begynne å tenke med naturens «briller».

«Dei gamle fjell i syningom er alltid eins å sjå.» Det er jo en trøst, men det kan etter hvert bli dårligere stelt med det biologiske mangfoldet mellom horisontene.

Hør våre kommentatorer snakke om KrF, Knut Arild Hareide, Kim Larsen og bråk på NTNU

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå