Kronikk

Få slutt på usaklig forskjellsbehandling

Redd Barna har lenge varslet om at enslige mindreårige ikke får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på.

Venner av de drepte afghanske guttene er i sjokk etter hendelsen i Trondheim. Flere organisasjoner har nå kritisert myndighetene for behandlingen av enslige mindreårige.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

De siste ukene har diskusjonen om hvordan enslige mindreårige asylsøkere ivaretas blitt aktualisert. Det er ikke bare vi som er bekymret. Mottaksansatte, verger, fagfolk og UDI har også varslet. En rekke forskningsrapporter er entydige på at omsorgstilbudet som gis i dag er utilstrekkelig. Og norske myndigheter har gjentatte ganger fått kritikk av FN. I løpet av 2018 har FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomite og Torturkomite alle kritisert Norge for å behandle enslige mindreårige for dårlig. Til tross for dette, forsvarer Regjeringen behandlingen av de mindreårige. Dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er flere forhold i hvordan enslige mindreårige blir ivaretatt i Norge som er kritikkverdig, som hver og en er alvorlig nok i seg selv, og som samlet sett har ført til en uholdbar situasjon for mange.

  Foto: Thale Skybak

 

For det første er det stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er ikke regulert verken i lov eller forskrift. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige ikke er godt nok. I mars i år lanserte FAFO-rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn.

LES OGSÅ: Gir minst hjelp til dem som trenger det mest

I statsbudsjettet som regjeringen la frem på mandag, er det ikke satt av noen midler til barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, slik mange anbefaler. Siden det kom færre enslige mindreårige over 15 år til Norge i 2018, og det forventes at det kommer enda færre i 2019, så frigir det midler og kapasitet som regjeringen bør benytte til å overføre omsorgen for denne gruppen sårbare ungdommer til barnevernet. Per 31. juli 2018 var det kun 134 enslige mindreårige over 15 år på mottak.

  Foto: Camilla Scharffscher Engeset

 

For det andre er det en usaklig forskjellsbehandling. Norges Nasjonale Institusjon for menneskerettigheter har gjort en gjennomgang av norsk praksis sett opp mot barnekonvensjonens bestemmelser. De konkluderte med at enslige mindreårige over 15 år utsettes for forskjellsbehandling som er i strid med Barnekonvensjonen. Barnekomiteen, Menneskerettighetskomiteen og Torturkomiteen har alle bedt Norge om å få slutt på denne forskjellsbehandlingen.

LES OGSÅ: Det er forsvarsløse barn som er den svake parten

For det tredje har innstramminger i regelverket de siste par årene ført til at enslige mindreårige som tidligere ville fått beskyttelse i dag kun får midlertidig opphold. I praksis er midlertidige opphold et avslag, med mulighet til å bli værende i Norge kun frem til de fyller 18 år. En viktig grunn til denne økningen i midlertidige oppholdstillatelser er at Norge, som eneste land i Europa, fjernet rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i 2016. Fjerning av rimelighetsvilkåret innebærer at midlertidig opphold også gis til barn som har krav på beskyttelse i den delen av landet hvor de kommer fra. Barna får midlertidig opphold fordi det vurderes at de kan returneres til et annet sted i landet som norske myndigheter anser som trygt.

Midlertidig eller tidsbegrensede oppholdstillatelser fører til at barn lever i limbo, i konstant frykt for retur når de fyller 18 år. De mindreårige blir passive, deprimerte, driver med selvskading og enkelte har forsøkt å ta sitt eget liv i frykt og håpløshet. Redd Barna mener det er uforenelig med Barnekonvensjonens grunnleggende prinsipp om barnets beste og krav om at barn skal kunne utvikle seg og nå sitt fulle potensial. Også FNs Barnekomité trekker fram bruken av midlertidig opphold som problematisk i sine siste merknader til Norge. Usikkerheten og uforutsigbarheten som de mindreårige lever med krever bedre oppfølging, ivaretakelse og omsorg.

LES OGSÅ: Regjeringen vil ikke gripe inn, men takker for engasjementet


De kraftige innstrammingene i regelverket og lang saksbehandlingstid betyr også at barna blir boende på mottak lenge. Det er vanlig å oppleve flere og hyppige flyttinger i løpet av den perioden barna bor på mottak, gjerne over store geografiske avstander. Det betyr nye brudd med voksne, venner og skole, og er en ekstra belastning for ungdom som ofte har alvorlige psykiske plager. Dette betyr også behov for oppfølging og ivaretakelse.

Uavhengig av hvilken innvandringspolitikk regjeringen velger å føre, er regjeringen forpliktet til å ivareta alle barn i Norge på best mulig måte. Rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder for alle barn under 18 år innenfor Norges grenser, uten diskriminering av noe slag, uansett hvor barna kommer fra, og uansett oppholdsstatus.

Opptatt av debatt? Les også: Hyttebygging uten bremser

Både Barnekonvensjonen og Grunnloven slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Artikkel 20 i Barnekonvensjonen stadfester at barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. Når flere FN-organer gir klar beskjed om at Norge behandler enslige mindreårige for dårlig, må regjeringen lytte, og handle.

Nå må Norge vise at vi tar barns rettigheter på alvor, og gi barna den omsorgen de har behov og rett på! Det er først og fremst barn vi snakker om.

Hør våre kommentatorer snakke om KrF, Knut Arild Hareide, Kim Larsen og bråk på NTNU

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå