Kronikk

Trenger vi klokere valg?

En frisk person kan i løpet av livet ta opptil 100000 piller. I dokumentarserien «Frisk uten piller» gir en britisk lege stemme til et voksende kor av fagfolk med dette spørsmålet: Får vi for mye medisin?

«Kanskje må vi oftere våge å holde fram at symptomer kan være ufarlige, og ikke trenger behandling utover tid og tålmodighet. Selv ikke med moderne medisin finnes en pille for alt som er ille» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Heiko Junge,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Gjennom den nye kampanjen «Gjør kloke valg» ønsker Legeforeningen å redusere undersøkelser og behandlinger som ofte ikke er til nytte – og i verste fall kan skade pasienten. Ulike fagmedisinske spesialistgrupper har kommet med konkrete anbefalinger mot unødvendige helsetjenester, men ønsker først og fremst å bidra til en konstruktiv dialog om overutredning og overbehandling. Som Steinar Westin beskriver i sin gjestekommentar i Adresseavisen 24. september, inviterer vi pasientene til å være med, og til å våge å spørre om gode alternativer.

Mange medisiner er helt nødvendige. Vi holder oss friskere og lever stadig lenger, og medisinske framskritt bidrar. Vaksiner og antibiotika har fått kontroll på infeksjoner som krevde unge liv for noen tiår tilbake. Færre dør etter hjerteinfarkt, og moderne kreftbehandling redder mange. Samtidig er den advarende lista over bivirkninger også en del av sannheten. Om vi flytter grensene for hva som defineres som normalt og flere får medisiner på tynnere grunnlag, kan pluss og minus vippe regnestykket til negativt fortegn.

Les Steinar Westins gjestekommentar her: Legeforeningens kloke valg


Helseatlasene viser hvordan behandlinger og utredninger varierer mellom boområder i Norge. På ett sykehus fikk 3,7 prosent av alle nyfødte antibiotika, på sykehuset i nabofylket 1,6 prosent. Vi kan ikke forklare dette spriket, infeksjoner forekommer noenlunde likt. Fordi ingen ting tyder på at noen sykehus gir for lite antibiotika, må dette skyldes en betydelig overbehandling. Så skjerper det fagfolk å bli sammenlignet med naboen, vi kan bli bedre og lære av smart bruk av helsedata. Antibiotika brukes mer forsiktig i Norge etter at nyfødthelseatlaset kom ut. En nedgang i bruk av antibiotika til større barn på 30 prosent, og mindre antibiotika til eldre med bakterier i urinen, viser også tydelig at vi kan bli bedre – overbehandling kan korrigeres.

Det finnes ikke alltid sikre bevis på at en pasient har en alvorlig bakterieinfeksjon. Symptomene kan være uskyldige og forbigående, eller starten på en alvorlig infeksjon. Leger har ulik erfaring og bakgrunn og tolker tegn ulikt. Der noen er trygge med å vente og se, er andre mer bekymret for å gjøre for lite. Ingen vil ta unødvendige sjanser, og beslutninger må tas uten fasit. Derfor er det viktig å reflektere over: Hvilke negative konsekvenser har antibiotika? Dersom vi behandler for mange for sikkerhets skyld, vil mange bare oppleve bivirkninger og ingen nytte av behandlingen. Antibiotika har sin pris, både på kort og lang sikt.

Opptatt av debatt? Les også: Ingen tar toget til flyplassen. Årsaken er like enkel som 2 + 2


Internasjonale medisinske topptidsskrift har hatt tallrike oppslag om «For mye medisin» de siste åra. Men det er en krevende overgang å oversette kunnskapen om overbehandling til praktisk medisin i møtet mellom pasient og lege. «Gjør kloke valg» er en målrettet kampanje der dialogen er sentral. Der medisinsk fagkunnskap ikke kan gi klare retningsvalg, inviteres pasienten til å stille spørsmål: Trenger jeg denne behandlingen? Finnes det alternativ? Hva skjer om jeg ikke behandles? Valgene påvirkes av hva som er viktig for den enkelte. En dag kortere varighet av sår hals er kanskje ikke så viktig, å vente med antibiotika kan også være et klokt valg.

I en fersk spørreundersøkelse svarte seks av ti norske leger at de selv driver overbehandling. Forventninger og press fra pasienter og pårørende er en viktig årsak. Forventningen til moderne medisin kan være i overkant stor, og derfor er en åpen og ærlig dialog viktig.

En annen viktig driver til overutredning og overbehandling er legens frykt for å gjøre feil. Legene ønsker pasientens beste, og velger ofte ekstra prøver for sikkerhets skyld. Da kan man finne avvik som ikke betyr noe, som aldri ville gitt symptomer eller sykdom, men som skaper bekymring. Såkalt falske positive prøver krever flere og kanskje mer plagsomme og risikable prøver.

Mer debatt: - Her og Nå lever i beste velgående


Vi ønsker å peke på at undersøkelser må være målrettede: Vet man ikke på forhånd hvordan man skal tolke et prøvesvar, skal man heller ikke ta prøven. Gode retningslinjer, men også måling og tilbakemelding på egen praksis, er et virkemiddel for en mer enhetlig medisin. Anbefalingene i «Gjør kloke valg» er viktige korrektiv vi tror kan bidra til bedre kvalitet i helsetjenesten.

Fire av ti leger mener at vi også ser underbehandling. Enkelte grupper som eldre, etniske minoriteter og mennesker med psykosomatiske lidelser trekkes fram som eksempel. Vi må erkjenne at over- og underbehandling kan finnes samtidig. Så tror vi svaret på underbehandling ikke er mer til alle, men en mer målrettet helsetjeneste der tid og kompetanse settes inn der det virkelig gjør en forskjell. Da må vi våge å avstå fra undersøkelser og behandlinger som med stor sannsynlighet ikke gir bedre helse.

Ekte legekunst er å finne balansen mellom for mye og for lite medisin.


Hør våre kommentatorer og gjest P-sjef Bjørn Tore Grøtte snakke om kursendring i KrF, forandringer i NRK P1, statsbudsjettet og 22 juli-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Hege Ihle-Hansen er talsperson for Gjør kloke valg og geriater ved Oslo universitetssykehus  

Kronikkforfatter: Hege Ihle-Hansen er talsperson for Gjør kloke valg og geriater ved Oslo universitetssykehus  

Kronikkforfatter: / Ketil Størdal er talsperson for Gjør kloke valg og leder i Norsk barnelegeforening 

Kronikkforfatter: / Ketil Størdal er talsperson for Gjør kloke valg og leder i Norsk barnelegeforening 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå