Kronikk

Vi er i ferd med å få en lederkultur basert på frykt

Er den skandinaviske ledelsesmodellen i fritt fall?

«Det kan synes som om enkelte ledere, uavhengig av bransje og sektor, ikke skjønner eller vil skjønne hva ledelse er, men er opptatt av makt og kontroll» skriver kronikkforfatterne. (ILLUSTRASJONSFOTO)  Foto: Fizkes / Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Flere ledende professorer i Norge beskriver tillitsbasert ledelse som en suksessmodell, blant annet professorene Per Morten Schiefloe og Eirik Irgens ved NTNU.

Utdanningsinstitusjonene har over tid utviklet ledelsesprogrammer basert på skandinavisk ledelse og modellen for trepartssamarbeid mellom ansatte, arbeidsgiver og Staten.

Kjennetegn ved skandinavisk arbeidsliv er en kultur der avstanden fra leder til ansatte ikke er stor, og ansatte har over lang tid hatt tydelige og nedfelte rettigheter når det gjelder bedriftsdemokrati og medbestemmelse.

Les også denne kronikken: Ledelse eller læring?


Suksessformelen er ikke hard personalpolitikk, men medvirkning før beslutninger tas – i det minste gjennom fagforeninger. Gode ledere vet at motiverte medarbeidere viser større vilje til organisasjonsforpliktelser.

Til tross for dette, ses nå tendensen til at ledere i endringsprosesser beveger seg bort fra skandinavisk ledelse og modellen for trepartssamarbeid.

I en kronikk som er underskrevet av 266 lærere i osloskolen, reises det kraftig kritikk mot Utdanningsetaten. Lærerne beskriver en lederkultur som er basert på frykt, og at lærerne ikke blir hørt.

Les også kronikken: Nå skal ledelse pusses, strykes og styrkes


Gjennom vår forskning og veiledning på masterstudier for voksne ser vi samme tendens. Særlig i offentlig-, men også i privat sektor. Det kan synes som om enkelte ledere, uavhengig av bransje og sektor, ikke skjønner eller vil skjønne hva ledelse er, men er opptatt av makt og kontroll.

Vi hevder at konfliktnivået mellom ledelse og ansatte aldri har vært høyere. Frustrasjonen er hentet fra ulike bransjer, offentlige og private organisasjoner i Norge i dag.

En del av våre masterstudenter, som er deltidsstudenter og arbeider i det offentlige og i privat næringsliv, beskriver en arbeidshverdag preget av «fryktbasert ledelse». Arbeidsmiljøloven overses og antall sykemeldinger øker betydelig på grunn av dårlig ledelse.

Les også: Slår alarm om lederkultur i Miljøpartiet De Grønne


Vi tillater oss å spørre: Hvordan kan denne utviklingen forklares? Har vi ikke lært noe de siste 100 årene?

På 1800-tallet var ledelse preget av styring, lydighet og makt. Flere hevdet at fryktbasert ledelse måtte til hvis organisasjoner skulle gjennom store endringer.

Med 1900-tallet fikk vi et annet syn på ledelse. Lederen skulle skape engasjement for å få til endring i organisasjonen. Motivasjon og belønning ble begreper i teori og praksis, og den gode leder skulle utvikle en læringskultur i organisasjonen.

Den skandinaviske ledelsesmodellen med tillit og et godt samarbeid mellom arbeidstakere og ledere som grunnlag, vokste frem på 1900-tallet, og arbeidsmiljøloven viser til krav om godt arbeidsmiljø.

Opptatt av debatt? Les også: Ingen tar toget til flyplassen. Årsaken er like enkel som 2 + 2


Målstyring og tydelig ledelse ble senere innført som begrep, men ledere i ulike bransjer og sektorer misforstår disse begrepene og det utøves maktmisbruk mot ansatte som våger å si ifra.

Sammenslåinger og fusjoner gjør at ledere får ansvaret for en stor organisasjon. Det fører ofte til lang avstand mellom de ansatte og leder, og organisasjonen blir preget av en ledelse som prioriterer kostnadskontroll og rapportering i et Excel ark.


Dialogen og tilliten i organisasjonen marginaliseres og det oppstår spenninger. Mangelen på god og åpen kommunikasjon og medbestemmelse skaper frykt i organisasjonen.

Mer debatt: - Her og Nå lever i beste velgående


Vi mener at ledere som i hovedsak støtter seg til en strategi preget av kontroll, bygger på en tradisjon der orden, makt, kontroll står sentralt i ledernes tenkning.

Motstykket til denne strategien er en leder som utvikler forståelser for at man i en organisasjon har felles interesser, der lederskap og medarbeiderskap ikke kan forstås uavhengig av hverandre, men forstås som relasjonelt.

Dette er helt fundamentalt i skandinavisk ledelsesmodell.

Filosofien bak en slik lederstrategi bygger på en tro på at alle interessenter har legitime rettigheter:

Eiere, ansatte, ledere og samfunnet for øvrig.

Vi imøteser en god debatt om temaet i media.


Hør våre kommentatorer og gjest P-sjef Bjørn Tore Grøtte snakke om kursendring i KrF, forandringer i NRK P1, statsbudsjettet og 22 juli-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Wenche Aarseth er professor Nord universitet/professor II i ledelse ved NTNU og 

Kronikkforfatter: Wenche Aarseth er professor Nord universitet/professor II i ledelse ved NTNU og 

Kronikkforfatter: Gunnar Engvik er dosent ved Institutt for lærerutdanning, NTNU 

Kronikkforfatter: Gunnar Engvik er dosent ved Institutt for lærerutdanning, NTNU 

På forsiden nå