Kronikk

Karakter på kropp

Noen elever ønsker å bruke kroppsøvingstimene til å bygge dagens idealkropp.

«Det er viktig at kroppsøvingsfaget tar med elevene inn i en kritisk refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Thomas Brun,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

En jente fra videregående skole i Trøndelag hadde følgende uttalelse på NRK Midtnytts morgensending for noen få uker siden: «Et av de største pressene jeg opplever, er at jeg utsettes for kroppspress i gymtimene. Jeg hater det. Alle er skapt forskjellig, noen har mer fett enn andre, mens andre har mindre og vi er alle ulike ».

Vi vet erfaringsmessig at noen elever ønsker nettopp å bruke kroppsøvingstimene til å bygge dagens idealkropp. Det blir ekstra bekymringsfullt når vi vet at det første frafallet i skolen ofte starter med fravær i nettopp kroppsøvingsfaget.

De siste årene har skolen fått et løft med fokus og tid avsatt til fysisk aktivitet. Forskning viser at fysisk aktivitet er positivt for vår psykiske helse og velvære. Det er derfor et paradoks at flere og flere ungdommer rapporterer om kroppspress og stressrelaterte plager.

Les også Kari Hovdes kommentar: God sjølfølelse er gull på CV-en


Et av formålene med kroppsøving er å utvikle elevers positive selvbilde og gi dem et positivt syn på egen kropp. Lærerne må derfor tørre å ta opp ungdoms misnøye med egen kropp.

Det er viktig at kroppsøvingsfaget tar med elevene inn i en kritisk refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress. Lærerne må drøfte kroppsideal med dem, og ikke bare la kroppsøvingsfaget bli preget av fitness-tankegang uten debatt.

Kroppsøvingsfaget skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Elevene skal kjenne på mestring og glede sammen med andre når de er i aktivitet. Elevenes egeninnsats er en del av grunnlaget for vurderingen i faget. Det stilles derfor krav til at lærerne og samarbeidspartene i skolehelsetjenesten klarer å motivere elevene til å legge ned en egen innsats.

Les også: Nesten 3 prosent får ikke karakter i kroppsøving


Det er uten tvil mange dyktige kroppsøvingslærere på skolene som daglig skaper bevegelsesglede og mestring blant elevene sine. Likevel er det flere som opplever timene som opplæring av idrettsferdigheter og med stort fokus på prestasjoner. Hvordan kan vi få elevene til å trives med kroppsøvingsfaget også utover de første årene på barneskolen?

Flyt-teorien er velkjent. En opplevelse av mestring der det er balanse mellom utfordringer og ferdigheter. Følelsen skaper en indre motivasjon. Når vi har det bra glemmer vi kroppen. De stressrelaterte plagene som stive nakker, vonde skuldre og diffuse magesmerter blir i bakgrunnen for opplevelse av tilstedeværelse i aktiviteten.

Som helsepersonell er vi opptatt av befolkningens helsetilstand og hvordan samfunnet kan fremme helse og forebygge sykdom. De unges helseutfordringer er ofte komplekse og krever tverrfaglig tilnærming. Kroppspress skaper bekymringer. Press og bekymringer i tidlig alder tar fra oss muligheten til å ha en positiv utforskning av kroppen og dens mulighet til bevegelse, sansing og positive relasjoner den kan ha med andre mennesker. Kroppsøvingsfaget som inkluderer alle barn og unge er en unik arena for folkehelsearbeid. Her har vi store muligheter for å fremme god psykisk og fysisk helse.

Opptatt av debatt? Les også: Før i tida fikk moren i alle fall én natts søvn etter fødsel. Det er bare å glemme i dag


Kunnskapsdepartementet meldte denne sommeren om tverrfaglige tema som skal inngå i den nye rammeplanen for skolene, som kommer 2020. Deriblant folkehelse og livsmestring.

Livsmestring er et begrep som fra 2017 ble en del av verdigrunnlaget i rammeplan for barnehager. Det er gledelig å se at dette videreføres til skolen.

Kroppsøvingsfaget skal oppleves mer variert og styrkes med mer aktivitetsglede og helse. Vi ser dette som en mulighet til tverrfaglig innsats der pedagoger, helsesøstre, skoleleger og fysioterapeuter kan samarbeide for å øke bevissthet rundt egen kropp og skape flyt-aktiviteter der vi glemmer kroppen. Det å ruste elevene til å takle livet med gode verktøy for både medgang og motgang vil klart bidra til bedre folkehelse.

Vi tror at hvis barn og ungdom selv er med på planleggingen av kroppsøvingsfaget, vil faget oppleves som mer relevant og positivt for dem. Da tar vi også mange av Barnekonvensjonens artikler på alvor. Gymlærere og andre lærere som på alvor tar elevene inn i diskusjoner rundt kroppspress og kroppsideal, vil med stor sannsynlighet gjøre faget enda morsommere for enda flere. Dette fortjener alle barn og unge å oppleve i gymtimene.

Mer debatt: Hvem sonet din straff?


Vår erfaring og kunnskap fra dagens skolehelsetjeneste i Melhus kommune tilsier at ungdommen snakker mye om kropp, både om egen og andres. De følger sosiale medier og vet også at kroppsidealene ofte er fordreid. Likevel er disse kroppene idealer for mange.

Melhus kommune ønsker å satse på helsefremmende arbeid i skolen. Vi har startet en pilot på en av våre barneskoler, hvor vi setter et økt trykk på nettopp dette. Vi ønsker særskilt å vektlegge barns medvirkning, at helsefremmende fokus er forankret i skolens ledelse, at alle barn og unge er fysisk aktiv i minst 60 minutter per dag, og at skolen sammen med helsepersonellet bidrar til at både foreldre og barn erfarer og lærer hva som fremmer god helse.


I dette arbeidet vil vi særskilt øke oppmerksomheten på hva som vil fremme god psykisk helse, blant annet i kroppsfagundervisningen. Dette er en viktig føring innenfor helsefremmende arbeid i skolen, og en del av ny nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten og det folkehelsearbeidet Melhus kommune gjør.


Hør våre kommentatorer og gjest P-sjef Bjørn Tore Grøtte snakke om kursendring i KrF, forandringer i NRK P1, statsbudsjettet og 22 juli-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå