Kronikk

«Søster til søster»-prosjektet reddet Leylas liv

Dette pilotprosjektet i Trondheim, som bryter både tabuer og landegrenser, er et av tiltakene som får penger fra morgendagens TV-aksjon.

Årets TV-aksjon har fått tittelen «Mindre alene sammen», og pengene som samles inn skal gå til tiltak for et varmere og mer inkluderende samfunn.   Foto: Johnny Syversen, TV-aksjonen

Saken oppdateres.

Årets TV-aksjon går til Kirkens Bymisjon. Aksjonen har fått tittelen «Mindre alene sammen», og pengene som samles inn skal gå til tiltak for et varmere og mer inkluderende samfunn. Søster til søster-prosjektet er et av tiltakene.

Fra en telefon et sted i Midtøsten presser en vibersamtale seg gjennom til Trondheim. Stemmen i telefonen tilhører Leyla, ei jente på 14 år som gråtkvalt ber sin tante Aziza i Trondheim om hjelp. Det er besluttet at Leyla skal gifte seg.

Kirkens Bymisjon Trondheim har utviklet Søster til søster, et voldsforebyggende prosjekt som tematiserer negativ sosial kontroll, æresvold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og økonomisk press.

Aziza kjenner tematikken godt. Noe fra sin egen oppvekst, noe fra kurs hun har gått på her i Trondheim. Hun vet at dersom Leyla ender opp med å gifte seg nå, øker sannsynligheten for at Leyla dør i barsel, og hun vet at Leyla neppe vil få seg noen utdannelse. Hun vet at tvangsekteskap øker sannsynligheten for tvungen sex og vold gjennom livet.

Les også denne kronikken: Troen på gode møter - ansikt til ansikt


Hun vet også at dette ekteskapet ikke har oppstått i et vakuum. Etter at søsteren hennes døde av kreft, har faren til Leyla slitt økonomisk med fire barn og manglende jobb. Mannen som faren til Leyla har funnet er velstående og kan ta godt vare på henne. Medgiften vil hjelpe hele familien. Leyla vil bli økonomisk ivaretatt, få ære, status og en rolle. At mannen Leyla skal gifte seg med er dobbelt så gammel som henne er ikke uvanlig. Leyla er en av 150 millioner kvinner som står i fare for å bli tvangsgiftet de neste 10 årene.

Det kan være vanskelig for nordmenn å vite hva vi skal gjøre, hva vi skal mene og hvordan vi skal møte denne tematikken. Takket være filmen «Hva vil folk si» av Iram Haq og stemmene fra organisasjonen «Født fri», har temaet fått betydelig mer oppmerksomhet. Men å finne et handlingsrom å jobbe i, er vanskelig.


Minoritetsmiljøene kan ha sterke reaksjonære stemmer her i Norge. Storfamilien i hjemlandet kan ha en makt som vi nordmenn har vanskelig for å forstå. Vold har røtter i fattigdom, tradisjon, manglende utdanning og maktubalanse. I flere utviklingsland kan vold være en del av normen. Leylas ekteskap handler ikke bare om Leyla. Det handler om hele familien.

Opptatt av debatt? Les også: Vi lurer på hvor mange mennesker de har tenkt å presse inn i denne bydelen?


Virkeligheten i Syria, Iran og Afghanistan er fortsatt en stor del av virkeligheten til Aziza her i Trondheim. Slik er det antagelig for mange av flyktningene som har kommet til Norge. Dermed får de samme grunnene som lager grobunn for vold og overgrep i hjemlandet fortsette her i Norge. Kvinner som har drømt om et bedre liv i Norge forteller oss i Kirkens Bymisjon at det på mange måter er verre her. Vi vet at vold i nære relasjoner øker ved emigrasjon. Vi vet at presset fra storfamilien i hjemlandet kan være så sterk at det kvalifiserer som vold.


I en digital tidsalder spres nød, desperasjon, frieri, gjeld, rykter, press og kriser seg over landegrensene uten hinder. Har du mistet din ære i hjemlandet, vet miljøet som ønsker deg velkommen i Norge dette før du i det hele tatt har satt dine ben på norsk jord.

Denne gangen var det Leylas skjelvende stemme som gjennom en ustabil internettlinje krysset landegrensene og kom inn i en stue på Saupstad. Leyla er heldig. Leyla har Aziza. Gjennom gjentatte samtaler på skrantende digitale linjer holder Aziza Leyla fast i livet. I tillegg til å være en sterk og grepa dame, er Aziza også gift med Jussef, en mann som vi med norske ord hadde beskrevet som «hel ved». Han blir til slutt en viktig brikke i dialogen med Leylas far.

I en norsk kontekst blir kvinner med minoritetsbakgrunn ofte sett på som sårbare og hjelpetrengende. I en polarisert politisk retorikk fra både høyresiden og venstresiden mister vi synet av noe viktig. Midt iblant oss står kvinner og menn som har stått ut av fattigdom, krig og flukt. De har begynt på nytt. På bar bakke. De bygger nye liv samtidig som de holder familien både her og i hjemlandet oppe. Blant de vi ser på som noen av samfunnets mest sårbare, finner vi uten tvil noen av de sterkeste blant oss.

Det er viktig å huske på det når man ønsker å endre usunne praksiser i minoritetsmiljøer. I Søster til søster møter vi kvinnene i øyehøyde, vi involverer dem og benytter oss av alle ressursene de sitter på. De innehar språkkunnskaper, nettverk og en forståelse som gir dem en unik mulighet til å påvirke og endre holdninger i positiv retning. De når nettverk det norske hjelpeapparatet ikke når her i Trondheim, og de når langt utenfor norske grenser.

De når Leyla.

Mer debatt: Hvis vi som er glad i reality må være med på å belønne slikt, er det ikke verdt avkoblingen fra studiene



Det er denne ressursen Kirkens Bymisjon gjennom Søster til søster investerer i.

Gjennom et tredagers kurs jobber vi med tematikken vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og økonomisk press. Vi bygger nettverk, bryter tabuer og lærer bort hvordan man skal snakke på en faglig måte til kvinner som er utsatt for vold. I tillegg øker vi evnen til å forhandle og yte motmakt.

Det skal mye til for å bevege på avgjørelsen til Leylas far. En av forhandlingsteknikkene Aziza har lært på kurs viser seg å være avgjørende. Å utsette ekteskapet ett år om gangen. «Ikke gift henne bort», kan være en vanskelig befaling å akseptere, mens «kan du bare vente til hun er ett år eldre» er lettere å svelge.

Jussef og Aziza har sikret Leyla ett år til som fri.

Søster til søster er et voldsforebyggende pilotprosjekt i Trondheim. Kirkens Bymisjon jobber med minoriteter over hele landet. Når du 21. oktober går for TV-aksjonen, så går du også for Leyla. Takk for at du går.


PS. Aziza og Jussef fortsatte å forhandle om å utsette ekteskapet med ett og ett år av gangen. Den opprinnelige brudgommen ga til slutt opp Leyla. I dag er Leyla en 17 år gammel student. Hun har en jevnaldrende kjæreste som bryr seg om henne og er glad i henne.

Aziza sier dette reddet jentas liv. Vi i Kirkens Bymisjon er stolte over at vi fikk bidra.


Hør våre kommentatorer og gjest Tore O. Sandvik snakke om boka «Alle skal ned», KrFs mulige snuoperasjon og debatten etter 22.-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Gina Sutterud Warland, TV-aksjonen 

Kronikkforfatter: Gina Sutterud Warland, TV-aksjonen 

Kronikkforfatter: Thorkild Lote, prosjektansvarligi Kirkens Bymisjon  

Kronikkforfatter: Thorkild Lote, prosjektansvarligi Kirkens Bymisjon  

På forsiden nå