Kronikk

Skoleansatte tør ikke varsle

Trondheim kommune må bli tydeligere på ansattes frihet til å si sin mening om kritikkverdige forhold.

«Ytringsklimaet på arbeidsplassen har stor betydning for hvordan kritikkverdige forhold blir håndtert» skriver Geir Røsvoll. (Arkivfoto)  Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Læreren kommer inn på rektors kontor og er oppgitt. To elever i klassen lager mye uro og utgjør en reell trussel for flere av medelevene. Læreren ønsker at det skal settes inn mer ressurser i klassen slik at disse elevene blir fulgt opp på en ordentlig måte, samtidig som de øvrige elevene får ro til å konsentrere seg om skolearbeidet. Rektor ser på budsjettene sine og gir tilbakemelding til læreren om at hun bare må gjøre så godt hun kan. Det er ikke midler til å sette inn ekstra ressurser på de krevende elevene.

Den pedagogiske lederen i barnehagen har ansvar for langt flere barn enn han burde. Det ser tilsynelatende greit ut når foreldrene henter barna, men han kjenner at dette er en situasjon som ikke er forsvarlig. Verken for barna eller ham som pedagogisk leder. Flere kolleger er sykmeldt og barnehagen han jobber i setter ikke inn vikar før det er gått 16 dager og vikarregningen blir dekket av Nav.

Les også: Krisehjelp til elever og lærere etter trusler om skoleskyting i Trondheim


Dette er situasjoner mange som jobber i skole og barnehage vil kjenne seg igjen i. I stedet for å varsle om en situasjon som er kritikkverdig, holder man ut, og i mange tilfeller fører det til sykmeldinger blant de ansatte og en uholdbar situasjon for elever og barn.

Retten til å ytre seg er definert i Grunnlovens § 100 hvor det står at «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillat for enhver». Ansatte har altså en grunnlovfestet rett til å ytre seg. Grunnlovens § 100 ble revidert i 2004 og det ble uttrykt at man ønsket større deltakelse fra ansatte i den offentlige debatten. Lovgivers intensjon med denne revisjonen var altså å styrke kårene for ansattes ytringsfrihet.

Norsk Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De-Facto har imidlertid de senere årene gjennomført undersøkelser som viser at ytringsfriheten til ansatte i offentlig sektor er svekket til tross for lovendringen i 2004. Fafo kom også med en omfattende rapport i 2016 som viser at ytringsfriheten, spesielt i offentlig sektor, er under press.

Les også Adresseavisens mening: Enkelte ved NTNU trenger en leksjon i ytringsfrihet


Lærere, barnehagelærere og ledere har helt spesielle forutsetninger for å delta i den offentlige debatten om spørsmål som berører skole og barnehage. Dersom ytringsfriheten blir innskrenket vil det på flere måter kunne ha betydning for skolen og barnehagen som institusjon. Er det slik at en rektor ikke tør ytre seg om at rammene er for dårlige til å drive skole på en forsvarlig måte, eller at midler prioriteres feil, vil det kunne ha negative konsekvenser for tjenestetilbudet fordi viktige synspunkter ikke kommer frem. Likeså vil det være negativt om rektorer og lærere ikke kjenner seg trygge på at de kan være med i den offentlige debatten om det pedagogiske innholdet i skolen.

I fjor ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdere hvilke tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.

Ekspertutvalget leverte sin utredning om varsling i arbeidslivet den 15. mars og utvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, gode prosesser blir satt i gang umiddelbart for å avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør. Målet er derfor å etablere gode systemer og kulturer i virksomhetene. De understreker videre at ytringsklimaet på arbeidsplassen har stor betydning for hvordan kritikkverdige forhold blir håndtert.

Opptatt av debatt? Les: Det å kjøre bil i Trondheim, er uten tvil noe av det mest horrible jeg har gjort


Trondheim har «Åpen, kompetent og modig» som sitt motto for de grunnleggende verdiene for kommunen. Dette er nedfelt blant annet i kommunens ledelsesplattform og i serviceerklæringen. Hovedprinsippet er at alle kan ytre seg på egne vegne og at ordfører og rådmann bestemmer hvem som kan ytre seg på vegne av kommunen. Rådmann og ordfører har ved flere anledninger uttrykt at det skal være «høyt under taket» i kommunen og at ansatte og ledere kan delta i den offentlige debatten om kommunale tjenester. Trondheim kommune fikk åpenhetsprisen av Kommunikasjonsforeningen i 2015 for å gi ut informasjon om avvik fra kommunenes sykehjem og den hjemmebaserte omsorgen

På den ene siden uttrykker kommunen at alle ansatte skal få ytre seg, men på den andre siden formidler man et budskap til ledere gjennom ledelsesplattformen (Ledelsesplattformen, Trondheim kommune, 2016) at man som kommune ikke kan pålegge, men sterkt oppfordre, til å bruke interne kanaler før eventuelle henvendelser til media i saker som unødig kan skade kommunens omdømme.

Det står også eksplisitt i ledelsesavtalen at «du skal bidra til at viktige beslutninger er tilstrekkelig belyst, samtidig som at du er lojal mot politiske beslutninger og jobber for å fremme denne lojaliteten i hele organisasjonen. Som leder må du vite når og hvordan du påvirker politiske beslutninger, samtidig som du skjønner når vedtaket er endelig»

Mer debatt: Det er langt verre at han, som er lege, driver med skremselspropaganda om noe han tydeligvis ikke kan


For den enkelte blir dilemmaet å selv skulle vurdere hva som kan skade kommunens omdømme, en vurdering som potensielt kan innskrenke den enkeltes ytringsfrihet.

Jeg vil tro at dobbeltkommunikasjonen i kommunens ledelsesplattform gjør at ledere blir usikre på hva de kan uttale seg om. Hva er det som kan skape negativ oppmerksomhet? Om såkalt negativ oppmerksomhet alltid er negativt – eller utgangspunktet for problemløsning, reflekteres det lite rundt.

Jeg mener at Trondheim kommune bør revurdere ordlyden i ledelsesplattformen ved å definere hvilke grensedragninger som begrenser ytringsfriheten.

Slik ordlyden er nå, virker det som om den skaper utrygghet, noe som dessverre gjør at de kompetente dessverre ikke blir så åpne og modige som kommunen sier den forventer.


Hør podkasten «OmAdressert» live fra Litteraturhuset med våre kommentatorer og gjest Mads Bones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå