Kronikk

Sosiale medier kan avgjøre om du får jobben

Tenker du over at hodejegere og toppledere sjekker Facebook-profilen din før de bestemmer seg for om de skal ansette deg eller konkurrenten din?

Både arbeidsgivere og jobbsøkere har de siste årene blitt mer profesjonelle i bruken av sosiale medier.  Foto: Berg-Rusten, Ole / Mosvold Larsen, Håkon, Foto: NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Sosiale medier blir et stadig viktigere verktøy for oss som jobber med rekruttering. I beste fall bekrefter det du sier og gjør i sosiale medier det inntrykket vi sitter med etter intervjuene, og etter å ha snakket med referansene dine. I verste fall kan bilder og innlegg gjøre at vi velger en annen kandidat. Og ja, det har skjedd.

Etter mange år som hodejegere, og med et stort antall rekrutteringer bak oss, er vi trygg på at vi kan plukke ut den riktige kandidaten til stillingene vi jobber med. God research er en av nøklene til å finne riktig person – og et googlesøk og en titt på hva kandidatene gjør i sosiale medier, har blitt obligatorisk.

Les også: Jeg viste ungene hva mine Facebook-venner ser av livet mitt hvis de kun «ser» meg på Facebook


Vi bruker alltid sosiale medier som Facebook, Instagram og LinkedIn for å se hvordan kandidaten velger å presentere seg til omverden. Det innbefatter bilder, og særlig profilbildet, og innleggene du har lagt ut. Det handler om å få bekreftet eller avkreftet inntrykket vi har av deg fra intervjuene, og se om det stemmer overens med den oppfatningen vi får av deg på sosiale medier. Finner vi noe der som vil kunne svekke troverdigheten som potensiell leder til stillingen vi har diskutert? Og forstå oss rett – vi går ikke inn på kontoen din for å finne noe å ta deg på. Et par festbilder eller noen sleivete kommentarer mellom venner trekker ikke ned helhetsinntrykket mitt. Vi syns faktisk det er bedre at vi finner noen slike ting enn at vi ikke finner ut noe om deg i det hele tatt. I mange lederstillinger vil det å mene noe i samfunnsdebatten være en nødvendighet, og da er det å være til stede – og gjerne mestre – sosiale medier, et pluss.

Vi ser også alltid på om kandidatene vi intervjuer, har noen felles kjente med oss. Tidligere kollegaer eller ledere kan gi et annet, og noen ganger mer sannferdig, inntrykk enn de personene man selv velger å oppgi som referanser. Kanskje vi spør om å snakke med noen av disse for å få et best mulig bilde av deg. Bedrifter ansetter jo helheten, og profilene dine i sosiale medier kan hjelpe oss å få et enda mer helhetlig bilde av deg enn det vi har fått så langt i rekrutteringsprosessen. Det handler rett og slett om å gi oss et enda bedre beslutningsgrunnlag.

Både arbeidsgivere og jobbsøkere har de siste årene blitt mer profesjonelle i bruken av sosiale medier. For bare noen år siden var det mange som undersøkte profilene til kandidatene for å se om de fant ut ting om deg som du ikke ville fortelle. I dag, derimot, er det mange hodejegere og arbeidsgivere som bruker sosiale medier for å finne potensielle kandidater.

Opptatt av debatt? Les: Jeg er bussjåfør og lurer på hvorfor du er sinna på meg


I stadig flere tilfeller blir ikke stillinger lyst ut i tradisjonelle kanaler, kun i sosiale medier. Vi bruker for eksempel LinkedIn-profilene våre til å gi en «early warning» på stillinger som kommer, eller for å legge ut et lite åte for stillinger som ikke annonseres noe sted. En undersøkelse for noen år siden viste at halvparten av de unge arbeidssøkerne bruker sosiale medier som primærkilde for å holde seg oppdatert på jobbmarkedet. Antallet stillingsannonser i avis går kraftig ned, og bransjen vår opplever at dreiningen går mot mer digitale annonser. Den aktive hodejakten har de siste årene fått en større og større andel.

På samme måte som vi sjekker kandidatene i sosiale medier, sjekker kandidatene profilene til hodejegere, ledere og bedrifter de er interesserte i. Derfor er det viktig også for ledere og bedrifter å være profesjonelle i sosiale medier – for det fins mange eksempler på at også ledere kan gå på en smell der.

Det er godt over tre millioner nordmenn på Facebook, og mange av oss har vært der i mange år. I løpet av de årene du har vært på Facebook, har du kanskje lagt ut noen bilder som ikke er representative for den personen du er i dag? Kanskje har du endret mening i saker du kanskje egentlig ikke hadde all verdens belegg for å mene noe om? Det kan være en god idé å rydde litt i profilen din. Det kan gi omverden et bedre inntrykk av hvem du er.

Mer debatt: Det å kjøre bil i Trondheim, er uten tvil noe av det mest horrible jeg har gjort


For du er aldri privat i sosiale medier. Du vil bli assosiert med arbeidsplassen din – og det er noe vi må rådgi potensielle arbeidsgivere til å tenke på. Profilene dine i sosiale medier kan sjelden si oss noe om hvordan du er rustet til å utføre en jobb, men det kan gi oss en pekepinn på om du vil bli en god representant for bedriften du jobber i.

Når det er sagt, syns vi yngre arbeidstakere jevnt over er mer kritiske til hva de velger å legge ut enn oss litt eldre. Det er vi som kanskje bør tenke oss om to ganger før vi legger ut noe, og det er vi som trenger å lære oss hvordan vi stenger profilen vår slik at den ikke er åpen for alle og enhver.

Vi er overbevist om at sosiale medier kommer til å spille en stadig viktigere rolle i rekrutteringsprosesser i tiden fremover. Vårt enkle råd er som med mye annet her i livet; Tenk deg om to ganger. To ganger før du legger ut et bilde eller et innlegg, og to ganger før du kommenterer på noe. Så slipper du at nysgjerrige hodejegere henger seg opp i uvesentligheter fra fortiden og heller fokuserer på den du er nå.


Hør podkasten «OmAdressert» live fra Litteraturhuset med våre kommentatorer og gjest Mads Bones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Lars Jakob Arnøy er regionleder og partner i Headvisor AS 
        
            (Foto: privat)

Kronikkforfatteren: Lars Jakob Arnøy er regionleder og partner i Headvisor AS  Foto: privat

På forsiden nå