Kronikk

Trondheim får EU-millioner for å gjøre byen smartere

I sommer fikk et innovasjonsprosjekt ledet av NTNUs forskergruppe for smarte bærekraftige byer tilbud om rundt 200 millioner kroner fra EU for å finne ut hvordan byer kan bli smartere.

Lysgården som eies av Kjeldsberg er en av partnerne i EU-prosjektet, og Sluppen er et av demonstrasjonsområdene i Trondheim, sammen med Gløshaugen og Brattøra.   Foto: R. Kjeldsberg AS

Saken oppdateres.

I starten av november samles partnerne i Trondheim for å begynne arbeidet. Trondheim skal være forsøkskanin og senere et eksempel for andre. Men hva gjør at en by er smart? Det korte svaret er «alt som gjør byen bedre».

LES OGSÅ: Trondheim skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling

Et slikt svar forteller imidlertid lite om hvordan eller hvorfor noen ting regnes som smarte i motsetning til andre. På jakt etter et mer utfyllende svar oppdager vi raskt at konseptet smartby mangler en felles, klar definisjon. Dette skyldes både at uttrykket er nytt, og derfor fortsatt i utvikling, og at innholdet i seg selv er vanskelig å beskrive entydig og presist.

Eivind Junker 

 

Hva skal til for å kalle noe smart? Et vanlig utgangspunkt for beskrive smarthet er at det henger sammen med logikk eller intelligens. Noe som er smart kan gjerne også kalles klokt eller lurt. En smart avgjørelse er jevnt over bedre for den eller de det gjelder, sammenlignet andre valg. Det er smart å ha melk i kjøleskapet, heller enn på benken. Det er også smart å få seg noen timer søvn innimellom - søvnmangel fører sjelden noe godt med seg.

LES OGSÅ: Økologisk bydel på Nyhavna

Smarte valg handler altså om konsekvenser: I motsetning til impulshandlinger innebærer smarthet vurdering av muligheter og følger. Den som skal velge smart må vite hva forskjellige alternativer fører til, og har behov for å samle informasjon. Smarte valg krever derfor noe mer tid og ressurser enn tilfeldige avgjørelser.

For å finne ut hva som gjør byer smartere, er det også nødvendig å konkretisere hva som utgjør en by. En by kan defineres på mange måter, og det finnes ingen fasit. En antropolog vil trolig avgrense en by annerledes enn en landmåler, likedan en biolog og en jurist. For oss er målet å finne ut hvordan byen som system gjennom åpen innovasjon kan øke innbyggernes livskvalitet, blant annet gjennom bedre involvering, høyere effektivitet og lavere ressursforbruk.

LES OGSÅ: Snakk om lønnsom investering

Åpen innovasjon forutsetter bred medvirkning fra byens innbyggere. I tillegg til vante grupper som eiere, arkitekter, utbyggere og beboere, vil det også være relevant og nødvendig å identifisere interessene til offentlige myndigheter, velforeninger, kollektiver, vann- og avløpsselskap, strømleverandører, lokale bedrifter, næringslivsforeninger, frivillige grupper og politikere. Gjennom samarbeid kan innbyggerne skape felles løsninger som gjør byen bedre.

Mange assosierer smartby-konseptet med digitale løsninger og IKT. Digitale verktøy er ofte en del av pakken, siden de gjør det mulig å samle inn og behandle informasjon på helt andre måter enn tidligere. Som nevnt er informasjon avgjørende for smarte valg. Det er likevel viktig å huske at ingen IKT-løsninger gjør byen smart i seg selv: Det avgjørende er om løsningen gir større utbytte for aktørene, for eksempel i form av bedre byrom, økt tilgjengelighet og billigere transport.

LES OGSÅ: Gode muligheter for smarte løsninger i byen

NTNU og Trondheim kommune har inngått en avtale om samarbeidet Universitetskommune, som skal gi kommunen tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling av gode og bærekraftige samfunn. Smartby er et av samarbeidsområdene i avtalen, og et ypperlig eksempel på oppgaven til NTNU, Trondheim kommune og de andre partnerne i forskningsprosjektet: Finne, teste og vurdere nye løsninger sammen med befolkningen - og forhåpentligvis gjøre Trondheim til en bedre by for alle i samme slengen!

Hør våre kommentatorer snakke om - Jeg trodde KrF var mer konfliktsky enn det vi ser nå

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Jeg trodde KrF var mer konfliktsky enn det vi ser nå


Powerhouse og to andre av Entras bygg på Brattøra er med i Trondheims søknad til EU om å bli en smart city. Powerhouse, som er under bygging, skal produsere mer strøm enn kontorbygget forbruker. 
        
            (Foto: Snøhetta, MIR, Entra)

Powerhouse og to andre av Entras bygg på Brattøra er med i Trondheims søknad til EU om å bli en smart city. Powerhouse, som er under bygging, skal produsere mer strøm enn kontorbygget forbruker.  Foto: Snøhetta, MIR, Entra

På forsiden nå